RjB

  Prinsesse Anne på Vemork 21. mai, her i samtale med Per Lykke. (Privat foto) Kanskje husker du sporty prinsesse Anne fra TV-serien The Crown, der hun i de siste sesongene spilles av Claudia Harrison. Denne uken var den virkelige prinsesse Anne (73), søster til kong Charles III, på besøk i Norge. Prinsesse Anne er kjent for sitt engasjement for forsvaret og veteran-saken, og i fjor tok hun på seg en ny oppgave, som beskytter av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project. Prosjektet har som mål å øke forståelsen for det norsk-britiske etterretningssamarbeidet under 2. verdenskrig. I den anledning besøkte hun Norsk industriarbeidermuseum og den nye Tungtvannskjelleren på Vemork samt Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning i Oslo, det siste i følge med kronprins Haakon. I en tale under besøket på Vemork 21. mai fortalte prinsesse Anne at hun ved flere anledninger møtte Joachim Rønneberg, lederen for tungtvannsaksjonen i 1943, men også andre fra Kompani Linge. Gjennom ...

Bjørn Iversen, lokalhistoriker med skaperkraft, har et forslag om hvordan hydrogenfabrikkens nå forsvunne rørgater mellom Rjukan og Vemork kan gjenopplives. Les teksten hans her. Rørgata som brakte hydrogen og oksygen til fabrikkene nede på Rjukan var nesten fem kilometer lang. Vannstoffens historie skal fram i lyset igjen. Da er det også på tide å fortelle, og ikke minst vise, hvor omgitt Rjukans befolkning var av industrien. Ta for eksempel rørgata som brakte «vannstoffet» (hydrogenet) og «surstoffet» (oksygenet) til fabrikkene nede i byen. Den slynget seg fra Vemork, nedover langs riksveien, forbi bolighus og over tre hengebruer. Det var en nesten 5 kilometer lang «stålorm». Den sendte av gårde intet mindre enn 30.000 kubikkmeter per time med hydrogengass etter en ombygning og utvidelse på 1950-tallet. Først med tre store rør som brakte gass ned, og ett lite, som brakte kvelstoff (nitrogen) opp, for så å bli utvidet til fire store rør til siden. Kort fortalt vil jeg rekonstruere del...

  Historien og skjebnen til Storgata 22a på Rjukan Brannen i Storgata 22a på Rjukan natt til 1. nyttårsdag 2019 skulle bli spikeren i kista for konsertscenen og utestedet Rallarhuset. Nå når bygget er jevnet med jorda, har også et kulturminne etter Rjukans en gang så livlige frikirkemiljø forsvunnet. (Tekst Trond Lepperød, foto Bjørn Iversen) Dette var huset der metodistene på Rjukan hadde sitt gudshus fra rundt 1915. Huset var egentlig tenkt som kinolokale den gang, men metodistene fikk overta det straks det var ferdig, leser vi i et gammelt utklipp fra Rjukan Arbeiderblad 20. oktober 1962 under overskriften «Metodistkirken restaurert». 60-tallet var åpenbart en blomstrende tid for frikirkene i industribyen, for metodistkirken var bare én i rekken som hadde ombygget, restaurert og modernisert. Om restaureringen av Metodistkirken kunne lokalavisa kunne fortelle om snekkerarbeid utført av Olav Hagen, malerarbeid av malermester Thorud, elektrisk utstyr og belysning besørget av Tinn k...

Boka «Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred» forteller historien om den unike transportåren - fra etableringen til dagens status som verdensarv og museumsjernbane. Les om kampen om tungtvannet og senkingen av D/F Hydro i 1944 og om Rjukanbanens 80 år som livsnerve for Norsk Hydro. Dette er en historie om et lite stykke Norge i en blomstrende industrialder. Det handler om tog og ferjer som gikk natt og dag, lukta av varm smøreolje og diesel under dekk, karbonadesmørbrød i 2. klasse-salongen, tyttebærutflukter med mor, Farah Dibas Rjukan-besøk, sjokk-brevet fra generaldirektøren i 1963, nedbygging, kampen om vannkrafta og konsesjonssaken. Historien kunne ha sluttet da Hydro takket for seg og strømmen ble slått av i 1991, men banen fikk et nytt liv. Det handler om bevaring, verdensarvstatus, jakten på tungtvannsfat og en industri- og krigshistorie som bokstavelig talt graves fram igjen. Alt dette - og mer - får du i boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Tro...

Tinnsjøen, februar 2019. Denne morgenavgangen søndag 20. februar 1944 skulle være en tur som alle andre. Før avgang lå ferja klar i leiet på Mæl med varme på kjelene nede i maskinrommet. Røyken fra skorsteinen var synlig i den kalde lufta. Gradestokken viste ni minusgrader. I skinnegangen på dekket var det denne dagen kjørt om bord elleve jernbanevogner; sju ammoniakktankvogner, to il- og reisegodsvogner og to vogner lastet med 39 fat kalilut. Passasjerene var i ferd med å finne sine plasser om bord. Det var 40 passasjerer og et mannskap på sju på denne overfarten til Tinnoset. Skipsfører var den erfarne Erling Sørensen. Les utdrag fra boka «Reisen med Rjukanbanen». Klokka 09.45 la D/F «Hydro» ut fra kai på Mæl. Blant passasjerene var det flere som hadde vært på besøk på Rjukan og nå skulle tilbake. Ekteparet Werner og Ingeborg Andersson bodde på Notodden, men var begge fra Rjukan. De hadde med seg datteren Unni-Lise på fire år. De to søstrene Bjørg og Reidun Karlsen fra Sk...

Den ene hadde en far som planla tungtvannsaksjonen og ga ordren om senking av ferja. Den andre hadde en far som var med og gjennomførte sabotasjen. Den tredje hadde en far som var passasjer om bord da sprengladningen gikk av på Tinnsjøen søndag 20. februar 1944. Stein Lier-Hansen, Leif Tronstad jr. og Torkjell Berulfsen på Bok & Blueshuset på Notodden. (Foto: Trond Lepperød) Denne uken, på dagen 75 år etter senkingen av jernbaneferja D/F «Hydro», sto Leif Tronstad jr, Stein Lier-Hansen og Torkjell Berulfsen på samme scene på Bok & Blueshuset på Notodden og delte sin betraktninger om fedrenes bedrifter med en fullsatt sal med tilhørere. Jeg var en av dem som var der og hørte på. Arrangementet var i regi av Norsk industriarbeidermuseum og verdensarvsenteret. Noen dager i forveien hadde jeg kjørt langs Tinnsjøen og stoppet ved Perskås der de overlevende ble tatt i land den gangen. Omtrent midtfjords, på 430 meters dyp, vet vi at jernbaneferja ligger den dag i dag som et skj...

Dampferjen «Ammonia» kan du fortsatt skue på Mæl. D/F «Hydro» ble senket for 75 år siden. (Foto: Trond Lepperød) 20. februar er det 75 år siden Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» ble senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Ferjesenkingen 20. februar 1944 var den siste i en rekke av aksjoner, planlagt og iverksatt fra London, for å hindre at tyskerne skulle få tungtvann fra Norsk Hydros fabrikker på Rjukan til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen, selv om de allierte allerede på det tidspunktet hadde indikasjoner på at tyskerne var langt unna en atombombe. Historikerne har saumfart og fortsetter å saumfare alle sider rundt disse aksjonene som har fått en så sentral plass i fortellingen om krigen. 75-årsdagen for ferjesenkingen markeres onsdagen 20. februar med...

Alle foto: Trond Lepperød, Maana forlag Det hendte en hel del i året 1909: Her hjemme ble Lyn norgesmester i fotball etter å ha slått skienslaget Odd 4-3 i finalen. Norges første ubåt ankom marinebasen Karljohansvern i Horten. Ute i verden nådde Ernest Shackletons ekspedisjon det han hevdet var den magnetiske sydpolen mens Russland og Serbia aksepterte Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Herzegovina - med vidtrekkende følger senere. 1909 var også året da Rjukanbanen ble åpnet og Norge fikk sin første jernbaneferje. 110 år siden åpningen 9. august i år er det 110 år siden vår nye konge, Haakon den syvende, sto i stram mundur på Notodden stasjon og erklærte Rjukanbanen åpen for alminnelig trafikk før han og følget tøffet oppover langs elva med kurs mot Tinnoset og ventende båtskyss over Tinnsjøen. Allerede i januar det året var ferjeleiene i hver ende - Tinnoset og Rollag (Mæl) - ferdige, og en treferje slept av dampbåten «Skarsfos» trakk jernbanevognene over Tinnsjøen....

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Forfatterne Anne Spånem, Trond Lepperød og Gary Payton på Rjukan Libris. Lurer du på hvor du får kjøpt «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem? Her er oversikten over bokhandlere vi samarbeider med. Våre utsalgssteder: Akademika Bø, Bø i Telemark Norsk industriarbeidermuseum, Vemork Norli Arkaden, Skien Norli Eldorado, Oslo Norli Universitetsgaten, Oslo Norli Tuven, Notodden Rjukan Libris, Rjukan Rjukan turistkontor (Visit Rjukan) Telemarkens bokhandel, Notodden Tronsmo, Oslo Vest-Telemark Libris, Seljord Klikk her for kart over bokhandlere Nettbutikker: Haugenbok.no Maana forlags nettbutikk Norli nettbokhandel Tanum nettbokhandel Du kan dessuten spørre etter boka i en hvilken som helst bokhandel i Norge. Oppgi tittel, et forfatternavn eller ISBN-nummer, og spør om de kan skaffe den. Er du forhandler og ønsker å selge boka, send e-post til post@maanaforlag.no. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig ...

Tor Nicolaysen og Aud Inger Welta på Vemork i 2013. (Foto: Trond Lepperød) En øyevitnebeskrivelse og et tilbakeblikk på bombingen av Vemork 16. november 1943 - Akkurat inn der kom disse flyene. Det bildet ser jeg den dag i dag. Det var så spesielt. Så hadde vi jo hørt mye om bombing og sånn, men jeg tenkte ikke over det før bombene falt at det var hit de skulle. Det var Aud Inger Welta som for fem år siden uttalte dette mens hun pekte og forklarte om minnene fra bombingen av Vemork 16. november 1943. Bombingen ble gjennomført av den amerikanske hærens flystyrke og deres Eighth Air Force , som fløy fra basen i Norfolk i England. 176 bombefly nådde fram til Rjukan, der hovedmålet var å ramme tungtvannsproduksjonen og hydrogenfabrikken på Vemork. (Du kan lese om bomberaidet, hvordan og hvorfor det ble gjennomført og om de som omkom i kapittel 4 i Maana forlags nye bok, « Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred »). Tor Nicolaysen og jeg samtalte med Aud Inger We...