RjB

Den ene hadde en far som planla tungtvannsaksjonen og ga ordren om senking av ferja. Den andre hadde en far som var med og gjennomførte sabotasjen. Den tredje hadde en far som var passasjer om bord da sprengladningen gikk av på Tinnsjøen søndag 20. februar 1944. Stein Lier-Hansen, Leif Tronstad jr. og Torkjell Berulfsen på Bok & Blueshuset på Notodden. (Foto: Trond Lepperød) Denne uken, på dagen 75 år etter senkingen av jernbaneferja D/F «Hydro», sto Leif Tronstad jr, Stein Lier-Hansen og Torkjell Berulfsen på samme scene på Bok & Blueshuset på Notodden og delte sin betraktninger om fedrenes bedrifter med en fullsatt sal med tilhørere. Jeg var en av dem som var der og hørte på. Arrangementet var i regi av Norsk industriarbeidermuseum og verdensarvsenteret. Noen dager i forveien hadde jeg kjørt langs Tinnsjøen og stoppet ved Perskås der de overlevende ble tatt i land den gangen. Omtrent midtfjords, på 430 meters dyp, vet vi at jernbaneferja ligger den dag i dag som et skj...

Dampferjen «Ammonia» kan du fortsatt skue på Mæl. D/F «Hydro» ble senket for 75 år siden. (Foto: Trond Lepperød) 20. februar er det 75 år siden Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» ble senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Ferjesenkingen 20. februar 1944 var den siste i en rekke av aksjoner, planlagt og iverksatt fra London, for å hindre at tyskerne skulle få tungtvann fra Norsk Hydros fabrikker på Rjukan til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen, selv om de allierte allerede på det tidspunktet hadde indikasjoner på at tyskerne var langt unna en atombombe. Historikerne har saumfart og fortsetter å saumfare alle sider rundt disse aksjonene som har fått en så sentral plass i fortellingen om krigen. 75-årsdagen for ferjesenkingen markeres onsdagen 20. februar med...

Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen har igjen plassert seg i søkelyset med Rjukan og Notoddens plass på UNESCOs verdensarvliste og TV-dramaet Kampen om tungtvannet. Maana forlags storsatsing denne høsten er en ny bok om Rjukanbanen, tett på de som opplevde begivenhetene på nært hold. Boka får tittelen Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred  og ventes klar i november. Du kan sette deg på e-postliste og få beskjed så fort boka er klar for lansering. Laster inn ...

Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien. VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen.  Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde komme...

Bjørg W. Johansen: Min verdensarv 15 fortellinger fra verdensarvstedet Rjukan 78 sider, softcover Maana forlag 2015 Kr 198,- Per Berntsen (redaktør, fotograf): Rjukan-Notodden Verdensarv 365 sider, hardcover Norsk Industriarbeidermuseum, 2015. Kr 495,- Joar Tranøy: Oppvekst i samhold og konflikt Barndom og ungdom på Rjukan i 1930- og 1940-årene 102 sider, softcover Maana forlag 2007 Kr 198,- Trond Lepperød og Gary Payton: Reisen med Rjukanbanen Ansatte og passasjerer forteller 78 sider, softcover Maana forlag 2010 Kr 198,- Laster inn ...

Vi gratulerer fotograf Per Berntsen, som er ute med sin bok om verdensarven på Rjukan og Notodden, en 365 siders praktbok som gis ut av Norsk Industriarbeidermuseum og Telemark Trykk. Bidragsytere er Trond Taugbøl, Ivar E. Stav, Trond Aasland, Stig Andersen og Trond Lepperød. Vil du kjøpe boka via Maana forlag, følger du denne lenken . Sommeren 2015 fikk Rjukan og Notodden plass på UNESCOs verdensarvliste, og dette er boka som til fulle dokumenterer hvorfor. Industrieventyret som utspant seg i dette området fra 1905 til siste sekk med kunstgjødsel i 1991 - og som ikke å forglemme durer i vei ennå inne i kraftverkene - er historien om et Norge som ble industrinasjon og velferdsstat. Berntsens fargefotografier av damanlegg, kraftverk, fabrikker, boligområder og transportåre bærer og løfter boka. Det er bilder å dvele ved, studere og bli opplyst av, og reproduksjon og trykk er av første klasse, slik man finner det i kunstbøker.  Selv for en som har sett mange av disse mo...

WHC-komiteen har fattet sin beslutning Rjukan og Notoddens industriarv er inne på UNESCOs verdensarvliste. Avgjørelsen ble tatt søndag 5. juli i Bonn. Rjukan og Notoddens plass på lista ble sikret under Verdensarvkomiteens 39. sesjon. Her diskuterte delegatene status for verdensarvstedene og føyde nye steder til den prestisjefylte lista. Verdensarvkomiteen hadde hele 37 nominasjoner oppe til vurdering i løpet av samlingen i Bonn. I tillegg var det vurderinger av 95 steder som allerede sto på lista samt 46 steder hvor verdensarven er truet. Komiteen, med delegater fra 21 land, satt samlet i den gamle vest-tyske forbundsdagen. Øystein Haugan, en jublende verdensarvkoordinator i Bonn. Telemarks delegasjon i Bonn. Foto: Runar Lia. Lørdag ettermiddag var det utsikter til at Rjukan-Notodden skulle kunne bli behandlet, men så ble det stokket om på programmet, og Telemark havnet bak i køen og ble flyttet til søndag. Spenningen steg. Helt på tampen av programmet lørdag va...

Verdensarv-ildsjel Bjørn Iversen har gjennom flere prosjekter - som gatelykter , brannhydranter og gangbuer - bidratt til at detaljene også får oppmerksomhet når det gjelder Rjukans industrielle og arkitektoniske arv. Et av de siste prosjektene gjelder gamle emaljeskilt som en gang var å se på Rjukan fabrikker. Nå hentes noen av dem fram fra glemselen igjen, gjennom tålmodige arbeidstimer, skrubbing med Jif skurekrem og bruk av barberblad, forteller Iversen til RjB-bloggen. - Verdensarven består ikke bare av de store tingene, men også av slike skjøre, men informative emaljeskilt, slår han fast. Alle foto: Bjørn Iversen Som kjent; tidligere i år sendte den norske regjeringen ved miljøvernminister Tine Sundtoft søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for industribyene Rjukan og Notodden. UNESCO tar i løpet av 2015 stilling til hvilke nye steder som skal få plass på verdensarvlista. Prosjektene Bjørn Iversen har hatt fingrene tror vi er med å styrke Telemarks aksjer hos UN...

- Rjukan og Notodden står som vitnemål om et av verdens mest banebrytende industriprosjekter, skriver riksantikvar Jørn Holme i forordet til søknaden om en plass på UNESCOs verdensarvliste. Søknaden foreligger nå på norsk i et trykket opplag på 300, og i tillegg kan du laste ned PDF-versjon av dokumentene ved å følge lenken her. I 2014 sendte den norske regjeringen ved miljøvernminister Tine Sundtoft søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for industribyene Rjukan og Notodden. UNESCO tar i løpet av 2015 stilling til hvilke nye steder som skal få plass på verdensarvlista. På denne siden finner du noe av omtalen av saken og lenker til søknader og mer informasjon. RIKSANTIKVAREN 2014: Rjukan Notodden industriarv. Nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. (søknaden på norsk) 2014: Rjukan-Notodden Industrial Heritage Site. Nomination to the UNESCO World Heritage List  Bildedokumentasjonen som ligger ved søknaden er omfattende med mesterlige fotografier av Per Berntsen...

En viktig milepæl i en seks år lang prosess ble markert på klima- og miljøminister Tine Sundtofts kontor tirsdag. Da overrakte Tinn og Notoddens ordførere Steinar Bergsland og Jørn Christensen verdensarv-søknaden til statsråden og til riksantikvar Jørn Holme. To glade ordførere kan si seg fornøyd at jobben nå er gjort fra deres side. Nå er det bare å vente i spenning, heter det i en felles pressemelding fra de to kommunene. - Det har vært en lang og spennende prosess siden 2009, da Miljøverndepartementet satte oss på den tentative listen. Men det er greit at det har tatt litt tid også, det har hjulpet oss i jobben med å skape engasjement og entusiasme i befolkningen. Nå er det mange på Rjukan og Notodden som venter i spenning på hva Unesco bestemmer seg for, sier Bergsland og Christensen. - Med denne søknaden bidrar Norge til Unescos verdensarvliste med noe som ikke er overrepresentert fra før. Vi bringer inn den totale industrihistorien - fra vann til produksjon av kunstgjø...

På lille julaften forkynte riksantikvar Jørn Holme at Tinnosbanen skal fredes. Det begrunnes med at Tinnosbanen var en forutsetning for Hydros industrireising på Rjukan. - Tinnosbanen er langt mer enn et viktig stykke jernbanehistorie. Dette handler i like stor grad om fremveksten av norsk industri, sier Holme ifølge Riksantikvaren.no . Med sine løsninger for bruk av vekselstrøm, var Tinnosbanen et pioneranlegg. Teknologien ble siden standard for all jernbaneteknologi internasjonalt. Mye av anleggets opprinnelige infrastruktur er bevart, noe som gjør anlegget kulturhistorisk ekstra verdifullt, ifølge Riksantikvaren. Fredningen skal sikre at transportsystemet Rjukanbanen og Tinnosbanen, Tinnoset - Notodden, med jernbanefergene på Tinnsjøen, beholder sin kulturhistoriske tilknytning til det nasjonale jernbanenettet. Dette omfattes av fredningen * Jernbanestrekningen Tinnosbanen, Hjuksebø – Tinnoset, fra Hjuksebø stasjon til og med banens ende, Tinnoset stasjon. * For Notodd...

Vis The Rjukan Railway (Rjukanbanen) i eit større kart Med dette interaktive kartet kan du utforske Rjukanbanen og hele den opprinnelige transportlinjen fra Rjukan til Grenland. Klikk på symbolene for bilder og mer informasjon. Du kan zoome inn på kartet for flere detaljer. Har du kommentarer eller innspill til kartet, hører jeg gjerne fra deg.

Industristedene Rjukan, Notodden, Odda og Tyssedal kan snart havne i selskap med norske fjorder, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen og gruvebyen Røros. Tinn kommunes verdensarvkoordinator Øystein Haugan røper nå at målet for Telemark-kommunene Tinn og Notodden og Odda kommune i Hordaland er å bli ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 2012. I sommer fikk UNESCO beskjeden om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges såkalte tentative liste for nominasjoner av verdensarvsteder, skriver Haugan i sin oppsummering av 2009, så langt. På 100-årsdagen for åpningen av Rjukanbanen fredet Riksantikvaren M/F ”Storegut” og D/F ”Ammonia”. I tillegg har Riksantikvaren varslet fredning av hele transportsystemet fra Rjukan til og med Notodden stasjon. Rjukans verdensarvnominasjon bygger på fire pilarer, forklarer Haugan: 1) Kraftproduksjonen (dammer, tunneler, kraftstasjoner) fra Møsvann til Tinnsjøen 2) Fabrikkområdet og framstillingsmetoder for verdensproduktet kunstgjødsel 3) Byen Rjuk...