Innlegg

Viser innlegg med etiketten 1944

«Et kraftig drønn» - les utdrag fra boka «Reisen med Rjukanbanen»

Bilde
Tinnsjøen, februar 2019. Denne morgenavgangen søndag 20. februar 1944 skulle være en tur som alle andre. Før avgang lå ferja klar i leiet på Mæl med varme på kjelene nede i maskinrommet. Røyken fra skorsteinen var synlig i den kalde lufta. Gradestokken viste ni minusgrader. I skinnegangen på dekket var det denne dagen kjørt om bord elleve jernbanevogner; sju ammoniakktankvogner, to il- og reisegodsvogner og to vogner lastet med 39 fat kalilut. Passasjerene var i ferd med å finne sine plasser om bord. Det var 40 passasjerer og et mannskap på sju på denne overfarten til Tinnoset. Skipsfører var den erfarne Erling Sørensen. Les utdrag fra boka «Reisen med Rjukanbanen». Klokka 09.45 la D/F «Hydro» ut fra kai på Mæl. Blant passasjerene var det flere som hadde vært på besøk på Rjukan og nå skulle tilbake. Ekteparet Werner og Ingeborg Andersson bodde på Notodden, men var begge fra Rjukan. De hadde med seg datteren Unni-Lise på fire år. De to søstrene Bjørg og Reidun Karlsen fra Sk...

Dramaet på Tinnsjøen i 1944 – tre menn om fedrenes roller

Bilde
Den ene hadde en far som planla tungtvannsaksjonen og ga ordren om senking av ferja. Den andre hadde en far som var med og gjennomførte sabotasjen. Den tredje hadde en far som var passasjer om bord da sprengladningen gikk av på Tinnsjøen søndag 20. februar 1944. Stein Lier-Hansen, Leif Tronstad jr. og Torkjell Berulfsen på Bok & Blueshuset på Notodden. (Foto: Trond Lepperød) Denne uken, på dagen 75 år etter senkingen av jernbaneferja D/F «Hydro», sto Leif Tronstad jr, Stein Lier-Hansen og Torkjell Berulfsen på samme scene på Bok & Blueshuset på Notodden og delte sin betraktninger om fedrenes bedrifter med en fullsatt sal med tilhørere. Jeg var en av dem som var der og hørte på. Arrangementet var i regi av Norsk industriarbeidermuseum og verdensarvsenteret. Noen dager i forveien hadde jeg kjørt langs Tinnsjøen og stoppet ved Perskås der de overlevende ble tatt i land den gangen. Omtrent midtfjords, på 430 meters dyp, vet vi at jernbaneferja ligger den dag i dag som et skj...

75 år siden ferjesenkingen på Tinnsjøen – slik blir dagen markert

Bilde
Dampferjen «Ammonia» kan du fortsatt skue på Mæl. D/F «Hydro» ble senket for 75 år siden. (Foto: Trond Lepperød) 20. februar er det 75 år siden Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» ble senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Ferjesenkingen 20. februar 1944 var den siste i en rekke av aksjoner, planlagt og iverksatt fra London, for å hindre at tyskerne skulle få tungtvann fra Norsk Hydros fabrikker på Rjukan til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen, selv om de allierte allerede på det tidspunktet hadde indikasjoner på at tyskerne var langt unna en atombombe. Historikerne har saumfart og fortsetter å saumfare alle sider rundt disse aksjonene som har fått en så sentral plass i fortellingen om krigen. 75-årsdagen for ferjesenkingen markeres onsdagen 20. februar med...

Rjukanbanen 110 år og andre datoer å merke seg i 2019

Bilde
Alle foto: Trond Lepperød, Maana forlag Det hendte en hel del i året 1909: Her hjemme ble Lyn norgesmester i fotball etter å ha slått skienslaget Odd 4-3 i finalen. Norges første ubåt ankom marinebasen Karljohansvern i Horten. Ute i verden nådde Ernest Shackletons ekspedisjon det han hevdet var den magnetiske sydpolen mens Russland og Serbia aksepterte Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Herzegovina - med vidtrekkende følger senere. 1909 var også året da Rjukanbanen ble åpnet og Norge fikk sin første jernbaneferje. 110 år siden åpningen 9. august i år er det 110 år siden vår nye konge, Haakon den syvende, sto i stram mundur på Notodden stasjon og erklærte Rjukanbanen åpen for alminnelig trafikk før han og følget tøffet oppover langs elva med kurs mot Tinnoset og ventende båtskyss over Tinnsjøen. Allerede i januar det året var ferjeleiene i hver ende - Tinnoset og Rollag (Mæl) - ferdige, og en treferje slept av dampbåten «Skarsfos» trakk jernbanevognene over Tinnsjøen....

Nytt perspektiv på ferjesenkingen i 1944 og kampen om tungtvannet

Bilde
Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Verdenspremiere: Drain the Oceans - Nazi Secrets - med unike bilder fra Tinnsjøen

Bilde
Faksimile fra nationalgeographic.com der Nazi Secrets-episoden ble gjort tilgjengelig for amerikanske seere mandag. National Geographic​ var med ned på bunnen av Tinnsjøen i fjor høst med hjelp fra Thor Olav Sperre og hans undervannsfarkost. Målet var å dokumentere DF «Hydro» gjennom unike 3D-bilder og video. For første gang får publikum nå se resultatet av dette arbeidet. Ferga ble senket av sabotører i 1944. Serien «Drain the Oceans» hadde mandag premiere i USA med episoden om tungtvannet som gikk ned med jernbaneferga på en innsjø i Telemark. Episoden blir tilgjengelig for norske seere i løpet av et par uker, melder Norsk Industriarbeidermuseum og Radio Rjukan . Senkingen av D/F Hydro, utført av norske sabotører på oppdrag fra britiske Special Operations Executive (SOE), var både det siste anslaget på norsk jord i kampen om tungtvannet og mot det tyske uranprosjektet, og det var samtidig en ny prøvelse for to lokalsamfunn - Rjukan og Notodden - der tinnsjøfergene og jern...

"Vi skal ikke glemme dere"

Bilde
Her er e-posten og bildene Bjørn Iversen, primus motor bak minnemarkeringene for Hydros forlis, sendte ut til støttespillere og andre aktører: Det har vært en hektisk periode den siste tiden med både filming, temakvelder og markeringer, alt dette for å sette fokus på hendelsene som skjedde rundt tungvannet under krigen. Vi har derfor gjennomført en fantastisk konsert med Arve Tellefsen i Rjukanhuset på samme tid som for 70 år siden, et foredrag i bibliotekkjelleren med sønn av mannen bak de mange operasjonene, selveste Leif Tronstad, et foredrag i kinosalen med de som fant D/F Hydro og selvfølgelig til slutt, en svært verdig markering på Rudsgrend.   Det er med stor glede jeg kan si at markringen og de andre arrangementene ble vellykket, oppmerksomheten fra ulike deler av pressen er å finne på nettet og i papirutgavene dag ene som kom etterpå.   "Vi skal ikke glemme dere" stod det på en banner på en av kransene som ble lagt ned og det er nettopp det som sake...

"De kom med sine prammer, så raskt som det gikk an"

Bilde
På morgenen 20. februar 1944 la jernbaneferga D/F Hydro ut fra kai på Mæl klokka 09.45. Det var omtrent etter ruteplanen, men litt forsinket. Ferga som skulle ha med seg last og passasjerer over Tinnsjøen til Tinnoset denne dagen førte også med seg den siste forsendelsen av tungtvann fra Hydros produksjonsanlegg. Les også: Arve Tellefsen, Arvid Fladmoe og D/F Hydros forlis Ferga rundet Håkanesodden og satte kursen mot sørenden av Tinnsjøen. Klokka 10.45 - idet ferga befant seg utenfor plassen Perskås i Rudsgrend midtveis til Tinnoset - hørtes et kraftig smell forut under dekk, og i løpet av tre til fire minutter krenget ferga over og forsvant i dypet av Tinnsjøen. Sprengstoffet som sabotører hadde plassert i bunnen av båten, sprengte et hull på cirka to kvadratmeter i skroget. Da ferga forsvant i dypet, tok den med seg 14 nordmenn og fire tyske soldater. 29 mennesker om bord ble reddet. Fra gårdene i nærheten strømmet det til redningsmenn som satte prammer på vannet og fo...

Arve Tellefsen, Arvid Fladmoe og forliset på Tinnsjøen

Bilde
- Som så mange i sin generasjon, snakket ikke far mye om sine opplevelser under krigen. Han svarte når han ble spurt, men tok ikke selv initiativ til å fortelle. I sine siste leveår skrev han ned sine minner fra fergesenkingen. For oss barna var det sterkt å lese hva han hadde opplevd. Det er tirsdag 18. februar 2014. Tordar Fladmoe står utenfor storesalen på Rjukanhuset etter endt konsert med Arve Tellefsen og Sveinung Bjelland. På fiolin og klaver har de to musikerne akkurat æret minnet etter Tordar Fladmoes far, Arvid Fladmoe, og 14 nordmenn som mistet livet da jernbaneferga D/F "Hydro" ble senket av sabotører på Tinnsjøen for 70 år siden. Datoen var 20. februar 1944. Arvid Fladmoe var en av passasjerne om bord. Han overlevde. Noter og fiolin fløt opp. To dager i forveien holdt han og pianisten Kristoffer Kleive konsert på Rjukan. Fladmoe hadde det travelt med å komme seg hjem. Kona hadde skarlagensfeber og var alene med sønnen på to og et halvt år. Sønnen var Tor...

Minnemarkering, foredrag og konsert: 70 år siden tungtvannsaksjonen på Tinnsjøen

Bilde
20. februar er det 70 år siden jernbaneferga Hydro ble senket på Tinnsjøen. 20. februar er det 70 år siden en gruppe sabotører fra kompani Linge plasserte en tidsinnstilt sprengladning i bunnen av jernbanefergen D/F "Hydro". "Godkjenner senking av ferge med IMI-last på dypt vann, helst mellom Hesleviken og Digerud". Med disse ordene - skrevet og sendt 9. februar 1944 - ble ordren gitt om å gå til aksjon og senke jernbaneferga med tungtvannslast, ifølge boka "Professor Tronstads krig" av Olav Njølstad.  Det var hjernen bak tungtvannsaksjonen på Vemork, Leif Tronstad, som sendte beskjeden. Han var bindeleddet i England mellom britiske militærmyndigheter, Forsvarets Overkommando og Norwegian Independent Company No. 1 - bedre kjent som Kompani Linge. Ordren ble gitt til sabotørene Knut Haukelid og Einar Skinnarland, som lå i skjul i Telemark. - Av vital betydning Tronstad hadde i forveien fått beskjed fra britene at saken var "av vital betydn...