RjB

  Historien og skjebnen til Storgata 22a på Rjukan Brannen i Storgata 22a på Rjukan natt til 1. nyttårsdag 2019 skulle bli spikeren i kista for konsertscenen og utestedet Rallarhuset. Nå når bygget er jevnet med jorda, har også et kulturminne etter Rjukans en gang så livlige frikirkemiljø forsvunnet. (Tekst Trond Lepperød, foto Bjørn Iversen) Dette var huset der metodistene på Rjukan hadde sitt gudshus fra rundt 1915. Huset var egentlig tenkt som kinolokale den gang, men metodistene fikk overta det straks det var ferdig, leser vi i et gammelt utklipp fra Rjukan Arbeiderblad 20. oktober 1962 under overskriften «Metodistkirken restaurert». 60-tallet var åpenbart en blomstrende tid for frikirkene i industribyen, for metodistkirken var bare én i rekken som hadde ombygget, restaurert og modernisert. Om restaureringen av Metodistkirken kunne lokalavisa kunne fortelle om snekkerarbeid utført av Olav Hagen, malerarbeid av malermester Thorud, elektrisk utstyr og belysning besørget av Tinn k...

Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen har igjen plassert seg i søkelyset med Rjukan og Notoddens plass på UNESCOs verdensarvliste og TV-dramaet Kampen om tungtvannet. Maana forlags storsatsing denne høsten er en ny bok om Rjukanbanen, tett på de som opplevde begivenhetene på nært hold. Boka får tittelen Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred  og ventes klar i november. Du kan sette deg på e-postliste og få beskjed så fort boka er klar for lansering. Laster inn ...

Verdensarv-entusiast og handyman-lokalhistoriker Bjørn Iversen er årets kulturprisvinner i Tinn kommune. Vi gratulerer! Bjørn Iversen. (Foto: Trond Lepperød/Maana forlag) Det er snart 30 år siden undertegnede første gang stiftet bekjentskap med Iversen og hans engasjement for Rjukans industrihistorie. Da leverte unge Iversen - tolv år gammel - en rapport til kultursekretær Øystein Haugan om bevaring av Rjukanbanen og fergene. Han var også på pletten da Miland stasjon ble revet for å gi vei til ny riksveiparsell og ble avbildet i lokalavisa med stasjonsskilt og smørekanne. Siden har Iversen vært i sving på manger fronter og er blant annet en av Forsvarets veteraner med flere kontingenter bak seg i Afghanistan. På hjemmebane har Tinns innbyggere ved flere anledninger merket hans engasjement og praktiske tilnærming, blant annet når det gjaldt å rydde gamle gangveier og sette i stand hengebro over Måna, sørge for lykter i original utforming på Rjukans broer og ikke minst hans in...

Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien. VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen.  Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde komme...

21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. «Vemork sprengt for siste gang» var overskriften i Rjukan Arbeiderblad onsdag 22. juni. 2468 ladehull måtte til for å få sprengt kolossen. Ladningene ble fordelt i de 4-5 nederste etasjene. Ved detonasjonen raste bygningen sammen som et korthus. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015. Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i k...

70 personer og tolv nabohus ble evakuert da det brøt ut kraftig brann på asylmottaket på Mannheimen på Rjukan sent fredag kveld. Bygget som står på Unescos verdensarvliste fikk store skader etter brannen, skriver Telemarksavisa . Bildene vi viser her er tatt av Bjørn Iversen. Slukningsarbeidet var vanskelig på grunn av kraftig vind og gnistregn fra brannen. Den verneverdige bygningen fikk store skader i fjerde etasje og på taket. Brannvesenet måtte rekvirere stigebil fra Kongsberg for å nå opp til brannen. To personer som bodde på mottaket var syke fra før og er lagt inn på Rjukan sykehus, opplyser politiets operasjonsleder Vidar Aaltvedt til avisa. Bygningen, som kalles Mandheimen eller Mannheimen, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i fjor sommer, og i januar skulle arbeidet med å renovere bygningen starte. Slik så Mandheimen ut i 1919 - klikk for bilde på Digitalt Museum Mandheimen ble oppført som hybelhus for ugifte arbeidere i 1916 og arkitekt var Harald Aa...

To ildsjeler fikk tirsdag velfortjent heder fra Tinn kommune. Da troppet ordfører og kultur- og oppvekstutvalget opp i Kallekiosken i Bjørkhaugbakken med en overraskelse. Tim Tomter og Rune Bråthen får Tinn kommunes byggeskikkpris for sin restaurering av Kallekiosken. Prisen består av kunstdiplom laget av Liv Solberg Andersen, plakett og en gavesjekk på 10.000 kroner. Se også omtale av saken på Radio Rjukan De som bor i Vestfjorddalen eller har svingt innom Rjukan i det siste kan neppe ha unngått å legge merke til at den gamle kiosken har fått et nytt liv og framstår som et lite smilehull i bybildet og et nostalgisk utstillingsvindu for den som vil kaste et blikk bakover i tid. På Rjukan var Kallekiosken et begrep, men den var ikke den eneste, og rundt om i landet har det vært mange "kallekiosker" før andre tok over dette markedet. Det var et naturlig sted å svinge innom for aviser, ukeblader, tobakk eller søtsaker, et sted der du troppet opp med klingende mynt e...

Elektriker Willy Delos Santos fra Bilfinger legger siste hånd på verket med  montering av ledninger innvendig i lamper. Mælandsbrua skal ikke lenger stå uten lykter. Nå skal de gamle erstattes med nye hengelykter i smijern, skriver Rjukan Arbeiderblad. Les også: Store og små bøker om verdensarven Bjørn Iversen og teknisk sjef Jan Arvid Gravklev forteller til avisa at lyktene er tro kopi av lyktene som prydet brua i 1915. Se bilde av Mæland bro under bygging fra Norsk Industriarbeidermuseums arkiv - Verdensarven er ikke bare syretårn og andre fabrikkbygninger, den omfatter hele byanlegget på Rjukan. Jeg har planer om flere ting som bør tilbake i bybildet igjen, sier Bjørn Iversen til avisa. Les også: Retrokiosken på Rjukan vekker minner Lyktene skal tennes 29. oktober klokka 16.30, forteller Iversen. Lokale ressurspersoner har vært viktige for å få lykteprosjektet i havn. Trond Stavrum på Scana Skarpenord har laget kopien av lyktene. Tinn kommune har ...

Sveinung Kløften og Klaus Paetow gjør klar til avreise fra Rjukan stasjon. Tirsdag fikk jeg et hyggelig gjensyn med Rjukanbanen igjen, 25 år etter at banen ble lagt ned. Diesellok RjB20 sto der nyoverhalt og skinnende på Rjukan stasjon med to passasjervogner og fikk brakt oss ned til Mæl stasjon, der 60-åringen M/F Storegut ventet for de som også ville ha med seg et cruise på Tinnsjøen med Einar Gabrielsen og hans mannskap. Les også: Gratulerer med dagen, Storegut! Min venn og forfatterkollega Gary Payton var med på turen, og det samme var Frida (10) og Halvor (7), som syntes det var kult å kjøre gammelt tog og ikke minst få klatre opp i førerhuset på dieselloket og se inn. Knut Lurås, Hans Braathen, Sveinung Kløften, Klaus Paetow og de andre ildsjelene fikk oss trygt fram til Mæl og tilbake, og på fergekaia var det åpen stasjon med nysmurte smørbrød, is, vafler og kaffe. Vertinne på stasjonen var Hilde Widwey, og hennes gjeng tok godt vare på de reisende mens de ventet på...

Har du kjørt gjennom Rjukan i sommer og sett den grønne kiosken? Dette er i ferd med å bli en perle av en retrokiosk, en som vil vekke minner også utenfor Vestfjorddalen. For kiosker som dette var en gang en naturlig del av nærmiljøet. Nå er mange av dem borte og lagt ned, men folk husker kioskens rolle, enten det var tobakk, tipping eller godteri som dro dem dit. Hvor mange er det ikke som gjennomførte sin første handel i en slik kiosk, med et kronestykke eller en femmer godt knuget i neven på vei inn og et kremmerhus med drops, lakris og sjokolade på vei ut. Rjukan er blitt verdensarvsted sammen med nabo Notodden, men det som skjer i Bjørkhaugbakken i Sam Eydes gate er en rein grasrotaksjon. For rjukanfolk som husker dette bygget som Kallekiosken vekker restaureringen allerede et vell av minner. Ildsjelene som står bak prosjektet har gitt Kallekiosken en egen Facebook-side og startet kronerulling, og både kronene og historiene har kommet. "Her har jeg tilbrakt mange timer...