RjB

I to år har anleggsarbeiderne jobbet med å bygge den nye Skarsfossdammen. Det har gått med 20.000 kubikkmeter betong og 350 tonn med armeringsjern, skriver Rjukan Arbeiderblad. Bildene til denne bloggposten er tatt av Bjørn Iversen, Rjukan og gjengitt med tillatelse her. Dammen er en såkalt gravitasjonsdam eller en massiv dam. Betongen er forankret i grunnfjellet og kommer til å stå en stund. Bak den den nye generasjonen ligger forrige generasjons dam, som nå skal rives, og bak der igjen den 100 år gamle Skarsfossdammen, som ikke skal rives. Foto tilhører Norsk Industriarbeidermuseum/Digitalt Museum Se den gamle Skarsfosdammen på bilde fra 1930 (Digitalt Museum, Norsk Industriarbeidermuseum) Vannet i tunnelene fra Møsvann til Tinnsjøen skal tømmes i forbindelse med rivingen, og vannet i Skarsfossdammen skal tappes ned. Vannet fra Hjerdøla, som normalt blir ført i tunnel til Skarsfossdammen, skal slippes rett i Måna, skriver Rjukan Arbeiderblad. Arbeidene er en del...

Husker du hydrogenfabrikken, Vannstoffen, som ruvet i terrenget på platået foran Vemork kraftstasjon? Selv husker jeg hydrogenfabrikken på Såheim, som ble revet i 1989, men den på Vemork har jeg bare sett på bilder og film. Den ble revet i 1977, ti år før jeg selv lærte Rjukan å kjenne. Hadde den stått der i dag, ville den ha fått folk til å stoppe opp. En åtte etasjer stor høyblokk i funkisstil på kanten av et svimlende juv ville i seg selv vekket interessen. Bygningen ville dessuten vært et ruvende minnesmerke over nyanleggene, den andre perioden med klondykeaktig industriutbygging i Hydros regi på Rjukan – og denne gangen også Herøya. Nyanleggene var Hydros overgang til ammoniakkmetoden for produksjon av nitrogenprodukter, og hydrogenfabrikken var en vital del av prosessen. Her dukket også tungtvannet opp som et av flere nye biprodukter, og da er vi framme ved den siste og viktigste grunnen til at hydrogenfabrikken på Vemork ville vært en attraksjon i dag: Det var denne fabrikke...

D en åttende desember 1911 gikk det en spesiell vognlast med jernbanen fra Rjukan. Den besto av salpeter pakket i 100 kilos tretønner og var den aller første salpeteren fra det nye fabrikkstedet i Vestfjorddalen. Industrieventyret var for alvor i gang! Notodden Salpeterfabrikker hadde levert sitt første bidrag allerede i 1906, men ble fra nå av lillebror sammenlignet med storsatsingen på Rjukan, Hydros hovedarena fram til 1929. I de årene da Rjukan og Notodden leverte nitrogenprodukter basert på lysbuemetoden, var den samlede mengden ferdigvare 3,6 millioner tonn. Rjukan sto for 84 prosent. Transporten fra Rjukan denne desemberdagen var det synlige beviset på at Hydro hadde nådd en viktig milepæl. Anleggstiden var ikke riktig over, men produksjonen var kommet i gang. Vestfjorddalen var ikke lenger ei lita grend i Telemark, men et industristed, allerede med flere enn 2000 innbyggere i Dal sogn, der det ved århundreskiftet bodde rundt 350 mennesker. På Vemork duret kraftstasjonen, ...