RjB

Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen har igjen plassert seg i søkelyset med Rjukan og Notoddens plass på UNESCOs verdensarvliste og TV-dramaet Kampen om tungtvannet. Maana forlags storsatsing denne høsten er en ny bok om Rjukanbanen, tett på de som opplevde begivenhetene på nært hold. Boka får tittelen Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred  og ventes klar i november. Du kan sette deg på e-postliste og få beskjed så fort boka er klar for lansering. Laster inn ...

70 personer og tolv nabohus ble evakuert da det brøt ut kraftig brann på asylmottaket på Mannheimen på Rjukan sent fredag kveld. Bygget som står på Unescos verdensarvliste fikk store skader etter brannen, skriver Telemarksavisa . Bildene vi viser her er tatt av Bjørn Iversen. Slukningsarbeidet var vanskelig på grunn av kraftig vind og gnistregn fra brannen. Den verneverdige bygningen fikk store skader i fjerde etasje og på taket. Brannvesenet måtte rekvirere stigebil fra Kongsberg for å nå opp til brannen. To personer som bodde på mottaket var syke fra før og er lagt inn på Rjukan sykehus, opplyser politiets operasjonsleder Vidar Aaltvedt til avisa. Bygningen, som kalles Mandheimen eller Mannheimen, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i fjor sommer, og i januar skulle arbeidet med å renovere bygningen starte. Slik så Mandheimen ut i 1919 - klikk for bilde på Digitalt Museum Mandheimen ble oppført som hybelhus for ugifte arbeidere i 1916 og arkitekt var Harald Aa...

Vi gratulerer fotograf Per Berntsen, som er ute med sin bok om verdensarven på Rjukan og Notodden, en 365 siders praktbok som gis ut av Norsk Industriarbeidermuseum og Telemark Trykk. Bidragsytere er Trond Taugbøl, Ivar E. Stav, Trond Aasland, Stig Andersen og Trond Lepperød. Vil du kjøpe boka via Maana forlag, følger du denne lenken . Sommeren 2015 fikk Rjukan og Notodden plass på UNESCOs verdensarvliste, og dette er boka som til fulle dokumenterer hvorfor. Industrieventyret som utspant seg i dette området fra 1905 til siste sekk med kunstgjødsel i 1991 - og som ikke å forglemme durer i vei ennå inne i kraftverkene - er historien om et Norge som ble industrinasjon og velferdsstat. Berntsens fargefotografier av damanlegg, kraftverk, fabrikker, boligområder og transportåre bærer og løfter boka. Det er bilder å dvele ved, studere og bli opplyst av, og reproduksjon og trykk er av første klasse, slik man finner det i kunstbøker.  Selv for en som har sett mange av disse mo...

WHC-komiteen har fattet sin beslutning Rjukan og Notoddens industriarv er inne på UNESCOs verdensarvliste. Avgjørelsen ble tatt søndag 5. juli i Bonn. Rjukan og Notoddens plass på lista ble sikret under Verdensarvkomiteens 39. sesjon. Her diskuterte delegatene status for verdensarvstedene og føyde nye steder til den prestisjefylte lista. Verdensarvkomiteen hadde hele 37 nominasjoner oppe til vurdering i løpet av samlingen i Bonn. I tillegg var det vurderinger av 95 steder som allerede sto på lista samt 46 steder hvor verdensarven er truet. Komiteen, med delegater fra 21 land, satt samlet i den gamle vest-tyske forbundsdagen. Øystein Haugan, en jublende verdensarvkoordinator i Bonn. Telemarks delegasjon i Bonn. Foto: Runar Lia. Lørdag ettermiddag var det utsikter til at Rjukan-Notodden skulle kunne bli behandlet, men så ble det stokket om på programmet, og Telemark havnet bak i køen og ble flyttet til søndag. Spenningen steg. Helt på tampen av programmet lørdag va...

Industriarven på Rjukan og Notodden bør skrives inn på verdensarvlisten. Det er innstillingen fra UNESCOs sekretariat. 5. juli: Rjukan-Notodden innskrevet på UNESCOs verdensarvliste - Dette er en stort. Får vi verdensarven til Telemark, vil det ha betydelige ringvirkninger. En ting er at dette vil gjøre Notodden, Rjukan og Telemark synlig som et reisemål over hele verden. Det viser også at vi får det til i Telemark, vi bruker historien for å bli attraktive for fremtiden. Budskapet er velg Telemark, sier fylkesordfører Terje Riis-Johansen ifølge telemark.no. Trolig blir Rjukan og Notodden en del av verdensarven allerede til sommeren. Innstillingen fra UNESCO-sekretariatet er samtidig en internasjonal faglig anerkjennelse av arbeidet med søknaden som Telemark fylkeskommune har bidratt til. Notodden Tine Sundtoft. (Klima- og miljødepartementet). - Det er veldig gledelig at UNESCOs innstilling til vedtak er at Hydros industrieventyr på Rjukan og Notodden kommer inn p...

- Vill idé blir realisert, skrev lokalavisa Rjukan Arbeiderblad på lederplass om beslutningen. Til sommeren starter kanskje arbeidet med å grave fram tungtvannskjelleren på Vemork, åstedet for den berømte sabotasjeaksjonen i 1943. Fabrikken lå på pynten foran Vemork kraftstasjon, bygget som i dag huser Norsk Industriarbeidermuseum. Utredningsfase Prosjektleder Line Grindkåsa ved kulturminneavdelingen i Telemark fylkeskommune understreker overfor Varden at man foreløpig er i en utredningsfase og at kostnadene ikke er kjent. En prosjektgruppe skal se nærmere på hvordan et slikt prosjekt kan løses og finansieres. - Målet er å få til noe til sommeren, men det er ikke sikkert, sier hun til avisa. Samtidig sier hun fylket ser på prosjektet med entusiasme og som et fantastisk utgangspunkt for å kunne fortelle mer om tungtvannshistorien. (Varden, 10.12.2014) Vannstoffen på Vemork rundt 1969. Foto: Tor Helge Lyngstøl. Tungtvannsaksjonene Historien bak er velkjent og vil snart bli...

SNART VERDENSARV? Fire år gamle Ane og mamma Silje Amundsen kikker ut fra kupeen i veterantoget før avgang fra Mæl stasjon i 2009. Bilde fra boka. Foto: Trond Lepperød Neste år trekker UNESCO sin konklusjon. Rjukan og Notodden kan få en plass på verdensarvlista. En sentral bit av industrihistorien er Rjukanbanen, som gjorde industrireisingen mulig og som var livsnerven så lenge kunstgjødselet fra Rjukan fant veien ut på verdensmarkedet. Her er boka om hvordan det var å reise med Rjukanbanes tog og ferger og hvordan det var å ha transportåren som arbeidsplass. FORFATTERNE: Trond Lepperød og Gary Payton, før avreise med Storegut i 2009, 100 år etter Rjukanbanens offisielle åpning. (Foto: Bjørn Iversen) BOKA: R eisen med Rjukanbanen av Trond Lepperød og Gary Payton. 78 sider. Maana forlag 2010. I boka Reisen med Rjukanbanen tar forfatterne Trond Lepperød og Gary Payton deg med på en reise gjennom Rjukans historie på skinner og kjøl. Her kan du lese om de viktigste begive...

Verdensarv-ildsjel Bjørn Iversen har gjennom flere prosjekter - som gatelykter , brannhydranter og gangbuer - bidratt til at detaljene også får oppmerksomhet når det gjelder Rjukans industrielle og arkitektoniske arv. Et av de siste prosjektene gjelder gamle emaljeskilt som en gang var å se på Rjukan fabrikker. Nå hentes noen av dem fram fra glemselen igjen, gjennom tålmodige arbeidstimer, skrubbing med Jif skurekrem og bruk av barberblad, forteller Iversen til RjB-bloggen. - Verdensarven består ikke bare av de store tingene, men også av slike skjøre, men informative emaljeskilt, slår han fast. Alle foto: Bjørn Iversen Som kjent; tidligere i år sendte den norske regjeringen ved miljøvernminister Tine Sundtoft søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for industribyene Rjukan og Notodden. UNESCO tar i løpet av 2015 stilling til hvilke nye steder som skal få plass på verdensarvlista. Prosjektene Bjørn Iversen har hatt fingrene tror vi er med å styrke Telemarks aksjer hos UN...

- Rjukan og Notodden står som vitnemål om et av verdens mest banebrytende industriprosjekter, skriver riksantikvar Jørn Holme i forordet til søknaden om en plass på UNESCOs verdensarvliste. Søknaden foreligger nå på norsk i et trykket opplag på 300, og i tillegg kan du laste ned PDF-versjon av dokumentene ved å følge lenken her. I 2014 sendte den norske regjeringen ved miljøvernminister Tine Sundtoft søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for industribyene Rjukan og Notodden. UNESCO tar i løpet av 2015 stilling til hvilke nye steder som skal få plass på verdensarvlista. På denne siden finner du noe av omtalen av saken og lenker til søknader og mer informasjon. RIKSANTIKVAREN 2014: Rjukan Notodden industriarv. Nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. (søknaden på norsk) 2014: Rjukan-Notodden Industrial Heritage Site. Nomination to the UNESCO World Heritage List  Bildedokumentasjonen som ligger ved søknaden er omfattende med mesterlige fotografier av Per Berntsen...

En viktig milepæl i en seks år lang prosess ble markert på klima- og miljøminister Tine Sundtofts kontor tirsdag. Da overrakte Tinn og Notoddens ordførere Steinar Bergsland og Jørn Christensen verdensarv-søknaden til statsråden og til riksantikvar Jørn Holme. To glade ordførere kan si seg fornøyd at jobben nå er gjort fra deres side. Nå er det bare å vente i spenning, heter det i en felles pressemelding fra de to kommunene. - Det har vært en lang og spennende prosess siden 2009, da Miljøverndepartementet satte oss på den tentative listen. Men det er greit at det har tatt litt tid også, det har hjulpet oss i jobben med å skape engasjement og entusiasme i befolkningen. Nå er det mange på Rjukan og Notodden som venter i spenning på hva Unesco bestemmer seg for, sier Bergsland og Christensen. - Med denne søknaden bidrar Norge til Unescos verdensarvliste med noe som ikke er overrepresentert fra før. Vi bringer inn den totale industrihistorien - fra vann til produksjon av kunstgjø...

Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri ...

Man skal ikke undervurdere gamle damer. Den lærdommen fikk vi en påminnelse om torsdag 16. september da Stiftelsen Rjukanbanen inviterte til folkemøte om verdensarvprosjektet ved kai på Mæl og samtidig fyrte opp den ærverdige dampferga, D/F Ammonia . Møtet og underholdningen foregikk på dekket til M/F Storegut. Etterpå fikk de frammøtte komme om bord i Ammonia. 81 år har hun rukket å bli og er fremdeles i godt hold. Når hun i tillegg blir kjælt for etter alle kunstens regler, er hun i full vigør, og kunne sikkert ha klappet fra kai hvis det var det om å gjøre. I halvannet døgn hadde Ivan Christoffersen og Tom Johansen, to lokale ildsjeler - med assistanse av to drevne kjeleeksperter og fyrbøtere fra Setesdalsbanen - vært i sving og varmet henne opp. Det brant lystig under dampkjelene, og det var behagelig varmt i maskinrommet. Ute truet høstsola med å forsvinne fra Vestfjorddalen for i år, men ettermiddagsstrålene lyste opp Mæl og fergene idet folk begynte å innfinne seg til arran...

Nå er det igjen fyr i kjelene på Tinnsjøens dronning, D/F Ammonia fra 1929, en av verdens siste dampdrevne jernbaneferger. Det er Stiftelsen Rjukanbanen som vekker fergas maskineri til live igjen. Så vidt vi vet var Ammonia sist ute og seilte i 1990, året før Hydro avviklet trafikken på Rjukanbanen. Denne gangen skal den gamle damen ikke ut og seile, men testingen av dampkjelen viser at hun fortsatt er "ship shape". Torsdag kommer miljøvernminister Erik Solheim og flere andre notabiliteter til Rjukan for å markere at Norge ber om en plass på UNESCOs verdensarvlist for industristedene Rjukan/Notodden og Odda/Tyssedal. Her er nettopp transportåren fra Rjukan med de unike fergene på Tinnsjøen en viktig del av argumentasjonen. Journalist Kjell Aulie og fotograf Tore Øyvind Moen var om bord da Ivan Christoffersen begynte oppvarmingen. Les sak med bilder og video i Varden: Fyrer opp statsråden Les sak i Hardanger Folkeblad: Sparker i gang verdensarvnominasjonen

Industristedene Rjukan, Notodden, Odda og Tyssedal kan snart havne i selskap med norske fjorder, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen og gruvebyen Røros. Tinn kommunes verdensarvkoordinator Øystein Haugan røper nå at målet for Telemark-kommunene Tinn og Notodden og Odda kommune i Hordaland er å bli ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 2012. I sommer fikk UNESCO beskjeden om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges såkalte tentative liste for nominasjoner av verdensarvsteder, skriver Haugan i sin oppsummering av 2009, så langt. På 100-årsdagen for åpningen av Rjukanbanen fredet Riksantikvaren M/F ”Storegut” og D/F ”Ammonia”. I tillegg har Riksantikvaren varslet fredning av hele transportsystemet fra Rjukan til og med Notodden stasjon. Rjukans verdensarvnominasjon bygger på fire pilarer, forklarer Haugan: 1) Kraftproduksjonen (dammer, tunneler, kraftstasjoner) fra Møsvann til Tinnsjøen 2) Fabrikkområdet og framstillingsmetoder for verdensproduktet kunstgjødsel 3) Byen Rjuk...