RjB

  Historien og skjebnen til Storgata 22a på Rjukan Brannen i Storgata 22a på Rjukan natt til 1. nyttårsdag 2019 skulle bli spikeren i kista for konsertscenen og utestedet Rallarhuset. Nå når bygget er jevnet med jorda, har også et kulturminne etter Rjukans en gang så livlige frikirkemiljø forsvunnet. (Tekst Trond Lepperød, foto Bjørn Iversen) Dette var huset der metodistene på Rjukan hadde sitt gudshus fra rundt 1915. Huset var egentlig tenkt som kinolokale den gang, men metodistene fikk overta det straks det var ferdig, leser vi i et gammelt utklipp fra Rjukan Arbeiderblad 20. oktober 1962 under overskriften «Metodistkirken restaurert». 60-tallet var åpenbart en blomstrende tid for frikirkene i industribyen, for metodistkirken var bare én i rekken som hadde ombygget, restaurert og modernisert. Om restaureringen av Metodistkirken kunne lokalavisa kunne fortelle om snekkerarbeid utført av Olav Hagen, malerarbeid av malermester Thorud, elektrisk utstyr og belysning besørget av Tinn k...

Arkitekt Magnus Poulsson har satt spor etter seg både på Rjukan og i Oslo, her Oslo rådhus, som han tegnet sammen med Arnstein Arneberg. (Foto: Trond Lepperød) Her om dagen fanget jeg disse turistene på vei opp til borggården i Oslo rådhus. Noen hver kan føle seg liten i møte med rød teglstein ruvende opp i 66 meters høyde. Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson er arkitektene bak bygget som blei påbegynt i 1933, men først tatt i bruk i 1947. De to sto også bak et annet overdådig bygg i Oslo, Telegrafbygningen i Kvadraturen, Norges mest påkosta bygg da det sto ferdig i 1924 - med en lysekrone som går gjennom etasjene og en hemmelig fluktdør på direktørens kontor. Telenor valgte å selge bygget i fjor. Poulsson har etterlatt seg flere bygg i Oslo det er verdt å se. Lille Tøyen hageby er min favoritt, en av Oslos fineste hagebyoaser. Denne historien har selvsagt en avstikker til Telemark, og den kommer her:  Poulsson var en av de unge fremadstormende arkitektene som Norsk Hyd...

Elektriker Willy Delos Santos fra Bilfinger legger siste hånd på verket med  montering av ledninger innvendig i lamper. Mælandsbrua skal ikke lenger stå uten lykter. Nå skal de gamle erstattes med nye hengelykter i smijern, skriver Rjukan Arbeiderblad. Les også: Store og små bøker om verdensarven Bjørn Iversen og teknisk sjef Jan Arvid Gravklev forteller til avisa at lyktene er tro kopi av lyktene som prydet brua i 1915. Se bilde av Mæland bro under bygging fra Norsk Industriarbeidermuseums arkiv - Verdensarven er ikke bare syretårn og andre fabrikkbygninger, den omfatter hele byanlegget på Rjukan. Jeg har planer om flere ting som bør tilbake i bybildet igjen, sier Bjørn Iversen til avisa. Les også: Retrokiosken på Rjukan vekker minner Lyktene skal tennes 29. oktober klokka 16.30, forteller Iversen. Lokale ressurspersoner har vært viktige for å få lykteprosjektet i havn. Trond Stavrum på Scana Skarpenord har laget kopien av lyktene. Tinn kommune har ...

- Vill idé blir realisert, skrev lokalavisa Rjukan Arbeiderblad på lederplass om beslutningen. Til sommeren starter kanskje arbeidet med å grave fram tungtvannskjelleren på Vemork, åstedet for den berømte sabotasjeaksjonen i 1943. Fabrikken lå på pynten foran Vemork kraftstasjon, bygget som i dag huser Norsk Industriarbeidermuseum. Utredningsfase Prosjektleder Line Grindkåsa ved kulturminneavdelingen i Telemark fylkeskommune understreker overfor Varden at man foreløpig er i en utredningsfase og at kostnadene ikke er kjent. En prosjektgruppe skal se nærmere på hvordan et slikt prosjekt kan løses og finansieres. - Målet er å få til noe til sommeren, men det er ikke sikkert, sier hun til avisa. Samtidig sier hun fylket ser på prosjektet med entusiasme og som et fantastisk utgangspunkt for å kunne fortelle mer om tungtvannshistorien. (Varden, 10.12.2014) Vannstoffen på Vemork rundt 1969. Foto: Tor Helge Lyngstøl. Tungtvannsaksjonene Historien bak er velkjent og vil snart bli...

Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri ...

Prøvde meg som turist i egen by søndag med byvandring i regi av bymuseet og med arkitekturhistoriker Lars Roede som los. Jeg antok at temaet - funkis i Oslo - var for spesielt interesserte, som meg, men jammen var det et par hundre som halset lydhøre etter guiden, og arrangøren fortalte at bedre besøk har de aldri hatt. Så funkis fenger - 86 år etter gjennombruddet. Kronjuvelen i samlingen, Skansen på kontraskjæret , ble jo revet i 1970, men mange i følget mitt husket den. Og om arkitekt Lars Backer snur seg i graven, kan han trøste seg med at hans "amputerte klassiker" - Horngården på Egertorget står igjen - bygget som var ment å bli Norges første høyhus på 12 etasjer, men ble avspist med åtte. Tvillingårdene Storgata 10a og 12 "oppdaget" jeg først i dag, de stikker nesa fram der Skippergata munner ut i Storgata og Nygata med Folketeaterbygningen midt i mot. Arkitekt er Ole Sverre, mannen som også tegnet Steen & Strøm. Byvandringen endte foran Ove ...

Interessant lesestoff om industriarkitekturen på Rjukan i Rjukan Arbeiderblad lørdag. Bjørn Iversen og Egil Stensrud bringer her hittil ukjente utkast til hydrogenfabrikken på Vemork til torgs. De er hentet fram fra glemselen hos Arkitektene Astrup og Hellern AS i Oslo. Firmaet ble i sin tid etablert av arkitekt Thorvald Astrup, som har satt omfattende spor etter seg på Rjukan. For å nevne noe: Admini, stasjonsbygningene på Rjukanbanen, bygningene på torget og Såheim kraftstasjon, "Såheimsoperaen", den siste sammen med Olaf Arneberg. Les også tidligere blogginnlegg: Høyblokka på kanten av stupet Tegningene som nå kommer for en dag viser utkast til hydrogenfabrikken eller Vannstoffen, som var navnet den gangen. Dette var høyblokka som ruvet på kanten av stupet på Vemork fra 1929 til 1977. Det var et åtte etasjer høyt betongbygg, et iøyenfallende industribygg som lyste i mørket og som i 1943 var målet for ni Linge-sabotører som på oppdrag fra London skulle stanse tungtvan...

"Sender en kort oppdatering på en flott prosjekt som også pågår i vår by…", skriver ildsjelen Bjørn Iversen i en e-post jeg mottok tidligere denne måneden. En trafokiosk er snart satt tilbake til det originale, og fint blir det. Vi lar Bjørns bilder tale for seg. Fra min tid på Rjukan husker jeg at arkitekt Eivind Spockeli gjorde trafokiosken i Skriugata om til en liten bolig. Nå er det altså en annen trafokiosk som føres tilbake til original stand. Vil du lese mer om Rjukan-arkitekturen, se denne kulturhistoriske rapporten fra 2012. Trond

Arkitektene som i sin tid tegnet fabrikker, boliger og byanlegg under industrireisingen på Rjukan la sin flid også i detaljene. Lyktene på broene som krysset Måna er eksempler på dette. Med modernisering og ombygging har noe blitt borte på veien. Men noen ivrige sjeler har bidratt til å gjenskape noe av det som har godt tapt. Bjørn Iversen er en slik ildsjel som har tatt initiativ som nå kan skues på Rjukan. Før jul var det musikk og festivitas da Birkeland bro fikk tilbake autentiske lykter, slik Rjukan byanlæg tegnet dem og slik de er på gamle bilder. Verdensarvkoordinator Øystein Haugan hadde regien, janitsjaren spilte, og nesten 300 frammøtte ga stor applaus til de som ble beæret for prosjektet som har koster omlag 300.000 kroner og betydelig med arbeidstimer, meldte Radio Rjukan. I neste omgang kommer det også lykter på Mæland bro ved Rjukan kirke. Les mer på Radio Rjukan Bildene til denne artikkelen har vi fått fra Bjørn Iversen og Egil Stensrud. De gjengis med opphavsmen...