RjB

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Tor Nicolaysen og Aud Inger Welta på Vemork i 2013. (Foto: Trond Lepperød) En øyevitnebeskrivelse og et tilbakeblikk på bombingen av Vemork 16. november 1943 - Akkurat inn der kom disse flyene. Det bildet ser jeg den dag i dag. Det var så spesielt. Så hadde vi jo hørt mye om bombing og sånn, men jeg tenkte ikke over det før bombene falt at det var hit de skulle. Det var Aud Inger Welta som for fem år siden uttalte dette mens hun pekte og forklarte om minnene fra bombingen av Vemork 16. november 1943. Bombingen ble gjennomført av den amerikanske hærens flystyrke og deres Eighth Air Force , som fløy fra basen i Norfolk i England. 176 bombefly nådde fram til Rjukan, der hovedmålet var å ramme tungtvannsproduksjonen og hydrogenfabrikken på Vemork. (Du kan lese om bomberaidet, hvordan og hvorfor det ble gjennomført og om de som omkom i kapittel 4 i Maana forlags nye bok, « Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred »). Tor Nicolaysen og jeg samtalte med Aud Inger We...

Joachim Rønneberg (til venstre) og Jens-Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød, Rjukan Arbeiderblad) Den siste av tungtvannssabotørene – lederen for Vemork-aksjonen i 1943 – Joachim Rønneberg fra Ålesund er død, 99 år gammel. Det melder Sunnmørsposten. En av historiene vi vil huske om Rønneberg (1919-2018), lederen for laget av ni sabotører som slo til mot høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork, er hvordan han kom på å ta med seg en stor avbitertang fra England. Han fortalte om det blant annet i et intervju med The New York Times i 2015 . Den unge fenriken, han var den yngste i laget, hadde en fridag under trening i Cambridge tidlig i 1943 og gikk på kino. Helt tilfeldig, fortalte han, gikk han forbi en jernvarebutikk og så at de solgte en kraftig avbitertang, en boltekutter. Han bestemte seg for å kjøpe en, i tilfelle den skulle komme til nytte på oppdraget. Det gjorde den. Historien forteller litt om hvordan personlig initiativ og tilfeldigheter og...

Foto: Tormod Christiansen Fotojournalist Bjørn Harry Schønhaug har lenge hatt et forhold til Rjukan-historien og bidratt både til å dokumentere den og vekke interessen for den gjennom det han har skrevet og bildene han har laget. På sin hjemmeside «Det er Telemark» har han skrevet om sitt første besøk ned i tungtvannskjelleren , tuftene til hydrogenfabrikken på Vemork og åstedet for den berømte tungtvannsaksjonen i februar 1943. Dette skriver Schønhaug: Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer. Les hele teksten og se bildene på hans hjemmeside, detertelemark.no Foto fra Bjørn Iversens arkiv. Avisoppslag om rivingen av hydrogenfabrikken i 1977. Les også: Vemork nå og slik sabotørene møtte stedet i 1943 Avlyser omvisninger Norsk industriarbeidermuseum s...

Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du). Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov). Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og ...

Fra befaringen av tungtvannskjelleren 6. november 2017. (Foto: Tormod Christiansen) Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er igjen synlig. Bli med på omvisning! Av Trond Lepperød Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen. Se 3D-visning og flere bilder lenger ned i saken Bygningen i stål og betong ruver 40 meter til værs på kanten av juvet og er godt synlig der den summer og lyser i vintermørket. Målet for gruppen av sabotører er å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann. Infografikk: Aksjonene og aktørene bak kampen om tungtvannet 1942-1944 Oppdraget har de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London...

Tomta etter hydrogenfabrikken på Vemork skal nå graves ut, leser vi i Rjukan Arbeiderblad. I kjelleren på det åtte etasjer høye fabrikkbygget var det høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå, og det var denne kjelleren som var målet for den kjente tungtvannsaksjonen natt til 28. februar 1943 - aksjonen som sist ble filmatisert med NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015 . Se infografikk om hydrogenfabrikken og kampen om tungtvannet Beslutningen ble tatt på et styremøte i Norsk industriarbeidermuseum, som har overtatt ansvaret for prosjektet etter Telemark fylkeskommune, skriver Rjukan Arbeiderblad. Styreleder Hans Felix sier til avisa at utgravingen vil starte umiddelbart, selv om det mangler noe på finansieringen. Foreløpig har man 5,5 millioner kroner, og det er nok til at styret ga grønt lys. Ikke bare skal kjelleren graves ut for å se hva man finner, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 mill...

Minnemarkering , a set on Flickr. Det ble en verdig minnemarkering på Vemork 16. november, på dagen 70 år etter det amerikanske bombeangrepet som skulle sette en stopper for den tyskkontrollerte tungtvannsproduksjonen, men som dessverre tok så mange sivile liv. Tidsvitner og også familie til noen av de som ble drept var blant dem som var til stede under markeringen i tillegg til ordfører Steinar Bergsland og initiativtakere som Bjørn Iversen, Tormod Kristiansen og Tor Nicolaysen. Rjukan Janitsjar spilte. Det ble lagt ned krans ved minnesteinen på stedet der en bombe rammet et tilfluktsrom, og Aud Welta - som opplevde bombingen - avduket sammen med ordføreren en informasjonstavle om hendelsen. Her kan du se og lese noe av mediedekningen arrangementet ble til del. Innslag på NRK Kveldsnytt NRK på nett: Husker bombeangrepet mot Vemork Telemarksavisa: Høytidelig minnestund 70 år etter Varden: Stilig markering på Vemork Radio Rjukan: Verdig 70 års minnemarkering f...

Det ble en verdig minnemarkering på Vemork 16. november, på dagen 70 år etter det amerikanske bombeangrepet som skulle sette en stopper for den tyskkontrollerte tungtvannsproduksjonen, men som dessverre tok så mange sivile liv. Tidsvitner og også familie til noen av de som ble drept var blant dem som var til stede under markeringen i tillegg til ordfører Steinar Bergsland og initiativtakere som Bjørn Iversen, Tormod Kristiansen og Tor Nicolaysen. Rjukan Janitsjar spilte. Det ble lagt ned krans ved minnesteinen på stedet der en bombe rammet et tilfluktsrom, og Aud Welta - som opplevde bombingen - avduket sammen med ordføreren en informasjonstavle om hendelsen. Vi kommer tilbake med en fyldigere beskrivelse av arrangementet senere her på bloggen. Her kan du se og lese noe av mediedekningen arrangementet ble til del. Innslag på NRK Kveldsnytt Telemarksavisa: Høytidelig minnestund 70 år etter Varden: Stilig markering på Vemork Radio Rjukan: Verdig 70 års minnemarkering for...

Et tilbakeblikk på den allierte bombingen av Herøya for 70 år siden Av Trond Lepperød Hvor man enn vendte øyet, møtte man nedstyrtede, veltede eller falleferdige bygninger. Gassene veltet ut over alt så man måtte bruke gassmasker for overhodet å kunne ta seg frem. Alt som het forbindelse med utenverdenen, strøm- og vanntilførsel, telefonforbindelse o.l. var gjort ubrukbart, alle slukningsredskaper, motorsprøyter. ol. var blokkert av nedstyrtede bygninger. Slik beskrev direktør for Hydros anlegg på Herøya, Tormod Gjestland, synet som møtte ham etter det allierte bombeangrepet 24. juli 1943. Lettmetallanlegget som var under bygging var målet, men også kunstgjødselfabrikken ble hardt rammet. I alt 55 personer mistet livet, ifølge de offisielle kildene, men senere har det vært snakk om 57 omkomne. Krigsviktig produksjon Som et industrifylke med krigsviktig produksjon under tysk kontroll, måtte Telemark betale prisen i form av allierte bomberaid og sabotasjeaksjoner under okk...

Av Tormod Christiansen Som et ledd i den tyske økonomiske nyordningen (Grossraumwirtschaft)av det besatte Europa, skulle Herøya bli stedet for en av flere aluminiumsfabrikker. Tilgangen på aluminium var krigsviktig for den tyske rustningsindustrien, og fabrikkanleggene ble tillagt høy prioritet med både anleggsmateriell og mannskap. Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG ( NORDAG ) ble stiftet i 1941 som et aksjeselskap med blant annet I.G Farben og Hydro. I Norge var det datterselskapet Nordisk Lettmetall som var ansvarlig for utbyggingen på Herøya. De første spadestikkene til Lettmetallfabrikken på Herøya ble tatt våren 1941. Fra 1941 til sommeren 1943 arbeidet over 1500 mennesker med å ferdigstille lettmetallfabrikken på Herøya. Blant arbeiderne var det flere franske tvangsarbeidere og såkalte sovjetiske "ostarbeiter". NORDAG hadde prosjektert at fabrikken på Herøya skulle stå ferdig høsten 1943, noe de allierte hadde fått kjennskap til. I 1943 var kamp...

Forsvaret inviterte til actionfylt minnemarkering på Vemork tirsdag og fikk bred pressedekning. Leder for tungtvannsaksjonen i 1943, Joachim Rønneberg, var til stede og bivånet det hele da Forsvaret gjennomførte en ny aksjon - med F-16, helikoptre og spesialsoldater. Først ble Vemork "bombet", deretter fløy helikoptre over stedet. Soldater rappelerte ned fra helikopteret for å kontrollere virkningen og sette inn et siste støt. Det hele var over på rundt seks minutter, forteller de som var til stede. Foto: Morten Gustavsen Se flere bilder fra markeringen her på Norsk Industriarbeidermuseums hjemmeside MEDIEDEKNINGEN Flere medier dekket minnemarkeringen. Her er noen av sakene. Angrep Vemork på nytt - med helikoptre og spesialsoldater (NTB, Nettavisen) - Viktig å forstå at fred og fridom ikkje er ein sjølvsagt ting (NRK Møre og Romsdal)   "Angrep" Vemork igjen (NRK) Satset livet for å hindre tyskerne fra å få atomvåpen (TV 2)   Norway military...