Nytt perspektiv på ferjesenkingen i 1944 og kampen om tungtvannet

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød)
Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom.

Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944

Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen.

«Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred».
I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det store krigsspillet.

Kjøp boka i din bokhandel eller direkte fra forlaget.

Kampen om tungtvannet er gjort kjent gjennom litteratur, film og TV. Operasjon Gunnerside, Vemork-aksjonen i 1943, har særlig fått oppmerksomhet. Det var en dristig aksjon ledet av nylig avdøde Joachim Rønneberg. Den fikk stor betydning som inspirasjon for motstandskampen og geriljakrigen i Norge. Men det var amerikanernes etterfølgende og omstridte bombing over Rjukan og Vemork i november 1943 og ferjesenkingen året etter som for alvor forpurret de tyske planene. Dette var også aksjonene der 35 sivile nordmenn - barn, kvinner og menn - måtte betale den høyeste prisen. I tillegg omkom fire tyske soldater i ferjesenkingen.

Bokas tre krigskapitler bygger på intervjuer med noen av de overlevende og på nitid kildearbeid. Vi kan lese om hvordan ferjesabotørene - med Knut Haukelid i spissen - gikk fram for å løse den grufulle oppgaven, hva de tenkte om det de var med på og hvordan de nærmest i siste time kontaktet London og stilte spørsmål ved ordren.

D/F Hydro i 1937. Privat foto. Bilde hentet fra boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred».

Boka forteller hvem de omkomne var, og i et tillegg bak i boka listes alle navnene opp, både omkomne og overlevende i forliset. En komplett lista over de omkomne i bomberaidet i 1943 er også med. Et eget kapittel er viet ekspedisjonen for å finne vraket av D/F «Hydro» i 1993 og sannheten om lasten om bord.

Les også: Hun opplevde bombingen på Vemork i 1943

«Reisen med Rjukanbanen – Gjennom krig og fred» gis ut på Maana forlag. Forfatterne er journalistene Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem. I tillegg til krigskapitlene, forteller boka om Rjukanbanen og tinnsjøferjene som verdensarv og transportårens plass i industrihistorien. Reiseminner på skinner og kjøl er levende beskrevet, ikke minst fra Rjukans blomstringstid som industristed i etterkrigsårene. Ett tilbakeblikk handler om et kongelig besøk i 1961, da Farah Diba, daværende superkjendis og Iran-keiserinne, tok turen med den nye jernbaneferja M/F «Storegut».

«Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Lepperød, Payton og Spånem.
240 sider, softcover, illustrert
ISBN 978-82-690775-1-3
Pris kroner 269,-
Forfatterne Trond Lepperød, Anne Spånem og Gary Payton.
Her får du kjøpt boka om Rjukanbanen

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Bygda som brått blei ein by

Bilde
Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri ...
Les mer

Retrokiosken på Rjukan vekker minner

Bilde
Har du kjørt gjennom Rjukan i sommer og sett den grønne kiosken? Dette er i ferd med å bli en perle av en retrokiosk, en som vil vekke minner også utenfor Vestfjorddalen. For kiosker som dette var en gang en naturlig del av nærmiljøet. Nå er mange av dem borte og lagt ned, men folk husker kioskens rolle, enten det var tobakk, tipping eller godteri som dro dem dit. Hvor mange er det ikke som gjennomførte sin første handel i en slik kiosk, med et kronestykke eller en femmer godt knuget i neven på vei inn og et kremmerhus med drops, lakris og sjokolade på vei ut. Rjukan er blitt verdensarvsted sammen med nabo Notodden, men det som skjer i Bjørkhaugbakken i Sam Eydes gate er en rein grasrotaksjon. For rjukanfolk som husker dette bygget som Kallekiosken vekker restaureringen allerede et vell av minner. Ildsjelene som står bak prosjektet har gitt Kallekiosken en egen Facebook-side og startet kronerulling, og både kronene og historiene har kommet. "Her har jeg tilbrakt mange timer...
Les mer

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Bilde
Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e...
Les mer