RjB

  Prinsesse Anne på Vemork 21. mai, her i samtale med Per Lykke. (Privat foto) Kanskje husker du sporty prinsesse Anne fra TV-serien The Crown, der hun i de siste sesongene spilles av Claudia Harrison. Denne uken var den virkelige prinsesse Anne (73), søster til kong Charles III, på besøk i Norge. Prinsesse Anne er kjent for sitt engasjement for forsvaret og veteran-saken, og i fjor tok hun på seg en ny oppgave, som beskytter av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project. Prosjektet har som mål å øke forståelsen for det norsk-britiske etterretningssamarbeidet under 2. verdenskrig. I den anledning besøkte hun Norsk industriarbeidermuseum og den nye Tungtvannskjelleren på Vemork samt Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning i Oslo, det siste i følge med kronprins Haakon. I en tale under besøket på Vemork 21. mai fortalte prinsesse Anne at hun ved flere anledninger møtte Joachim Rønneberg, lederen for tungtvannsaksjonen i 1943, men også andre fra Kompani Linge. Gjennom ...

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Forfatterne Anne Spånem, Trond Lepperød og Gary Payton på Rjukan Libris. Lurer du på hvor du får kjøpt «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem? Her er oversikten over bokhandlere vi samarbeider med. Våre utsalgssteder: Akademika Bø, Bø i Telemark Norsk industriarbeidermuseum, Vemork Norli Arkaden, Skien Norli Eldorado, Oslo Norli Universitetsgaten, Oslo Norli Tuven, Notodden Rjukan Libris, Rjukan Rjukan turistkontor (Visit Rjukan) Telemarkens bokhandel, Notodden Tronsmo, Oslo Vest-Telemark Libris, Seljord Klikk her for kart over bokhandlere Nettbutikker: Haugenbok.no Maana forlags nettbutikk Norli nettbokhandel Tanum nettbokhandel Du kan dessuten spørre etter boka i en hvilken som helst bokhandel i Norge. Oppgi tittel, et forfatternavn eller ISBN-nummer, og spør om de kan skaffe den. Er du forhandler og ønsker å selge boka, send e-post til post@maanaforlag.no. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig ...

Tor Nicolaysen og Aud Inger Welta på Vemork i 2013. (Foto: Trond Lepperød) En øyevitnebeskrivelse og et tilbakeblikk på bombingen av Vemork 16. november 1943 - Akkurat inn der kom disse flyene. Det bildet ser jeg den dag i dag. Det var så spesielt. Så hadde vi jo hørt mye om bombing og sånn, men jeg tenkte ikke over det før bombene falt at det var hit de skulle. Det var Aud Inger Welta som for fem år siden uttalte dette mens hun pekte og forklarte om minnene fra bombingen av Vemork 16. november 1943. Bombingen ble gjennomført av den amerikanske hærens flystyrke og deres Eighth Air Force , som fløy fra basen i Norfolk i England. 176 bombefly nådde fram til Rjukan, der hovedmålet var å ramme tungtvannsproduksjonen og hydrogenfabrikken på Vemork. (Du kan lese om bomberaidet, hvordan og hvorfor det ble gjennomført og om de som omkom i kapittel 4 i Maana forlags nye bok, « Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred »). Tor Nicolaysen og jeg samtalte med Aud Inger We...

Joachim Rønneberg (til venstre) og Jens-Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød, Rjukan Arbeiderblad) Den siste av tungtvannssabotørene – lederen for Vemork-aksjonen i 1943 – Joachim Rønneberg fra Ålesund er død, 99 år gammel. Det melder Sunnmørsposten. En av historiene vi vil huske om Rønneberg (1919-2018), lederen for laget av ni sabotører som slo til mot høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork, er hvordan han kom på å ta med seg en stor avbitertang fra England. Han fortalte om det blant annet i et intervju med The New York Times i 2015 . Den unge fenriken, han var den yngste i laget, hadde en fridag under trening i Cambridge tidlig i 1943 og gikk på kino. Helt tilfeldig, fortalte han, gikk han forbi en jernvarebutikk og så at de solgte en kraftig avbitertang, en boltekutter. Han bestemte seg for å kjøpe en, i tilfelle den skulle komme til nytte på oppdraget. Det gjorde den. Historien forteller litt om hvordan personlig initiativ og tilfeldigheter og...

Foto: Tormod Christiansen Fotojournalist Bjørn Harry Schønhaug har lenge hatt et forhold til Rjukan-historien og bidratt både til å dokumentere den og vekke interessen for den gjennom det han har skrevet og bildene han har laget. På sin hjemmeside «Det er Telemark» har han skrevet om sitt første besøk ned i tungtvannskjelleren , tuftene til hydrogenfabrikken på Vemork og åstedet for den berømte tungtvannsaksjonen i februar 1943. Dette skriver Schønhaug: Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer. Les hele teksten og se bildene på hans hjemmeside, detertelemark.no Foto fra Bjørn Iversens arkiv. Avisoppslag om rivingen av hydrogenfabrikken i 1977. Les også: Vemork nå og slik sabotørene møtte stedet i 1943 Avlyser omvisninger Norsk industriarbeidermuseum s...

Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du). Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov). Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og ...

Fra befaringen av tungtvannskjelleren 6. november 2017. (Foto: Tormod Christiansen) Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er igjen synlig. Bli med på omvisning! Av Trond Lepperød Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen. Se 3D-visning og flere bilder lenger ned i saken Bygningen i stål og betong ruver 40 meter til værs på kanten av juvet og er godt synlig der den summer og lyser i vintermørket. Målet for gruppen av sabotører er å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann. Infografikk: Aksjonene og aktørene bak kampen om tungtvannet 1942-1944 Oppdraget har de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London...

Tomta etter hydrogenfabrikken på Vemork skal nå graves ut, leser vi i Rjukan Arbeiderblad. I kjelleren på det åtte etasjer høye fabrikkbygget var det høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå, og det var denne kjelleren som var målet for den kjente tungtvannsaksjonen natt til 28. februar 1943 - aksjonen som sist ble filmatisert med NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015 . Se infografikk om hydrogenfabrikken og kampen om tungtvannet Beslutningen ble tatt på et styremøte i Norsk industriarbeidermuseum, som har overtatt ansvaret for prosjektet etter Telemark fylkeskommune, skriver Rjukan Arbeiderblad. Styreleder Hans Felix sier til avisa at utgravingen vil starte umiddelbart, selv om det mangler noe på finansieringen. Foreløpig har man 5,5 millioner kroner, og det er nok til at styret ga grønt lys. Ikke bare skal kjelleren graves ut for å se hva man finner, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 mill...

21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. «Vemork sprengt for siste gang» var overskriften i Rjukan Arbeiderblad onsdag 22. juni. 2468 ladehull måtte til for å få sprengt kolossen. Ladningene ble fordelt i de 4-5 nederste etasjene. Ved detonasjonen raste bygningen sammen som et korthus. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015. Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i k...

Arkitekten fra Point AS presenterte skisseprosjektet, og fylkesordfører Sven Tore Løkslid overlot offisielt prosjektet til Norsk Industriarbeidermuseum og direktør Runar Lia. (Foto: Bjørn Iversen) Tirsdag var det 74 år siden tungtvannssabotørene, ledet av den da 23 år gamle ålesunderen Joachim Rønneberg, klarte å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte tungtvannet. Aksjonen var ikke den første og ikke den siste som ble rettet mot tungtvannsproduksjonen på Rjukan under tysk okkupasjon, men denne ble gjennomført uten at liv gikk tapt og uten at sabotørene behøvde å løsne et skudd. Tirsdag inviterte Telemark fylkeskommune og Norsk Industriarbeidermuseum til pressekonferanse på Vemork for å fortelle om prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork». Planen er at et nytt museumsbygg skal stå ferdig i 2018 ...