RjB

Den ene hadde en far som planla tungtvannsaksjonen og ga ordren om senking av ferja. Den andre hadde en far som var med og gjennomførte sabotasjen. Den tredje hadde en far som var passasjer om bord da sprengladningen gikk av på Tinnsjøen søndag 20. februar 1944. Stein Lier-Hansen, Leif Tronstad jr. og Torkjell Berulfsen på Bok & Blueshuset på Notodden. (Foto: Trond Lepperød) Denne uken, på dagen 75 år etter senkingen av jernbaneferja D/F «Hydro», sto Leif Tronstad jr, Stein Lier-Hansen og Torkjell Berulfsen på samme scene på Bok & Blueshuset på Notodden og delte sin betraktninger om fedrenes bedrifter med en fullsatt sal med tilhørere. Jeg var en av dem som var der og hørte på. Arrangementet var i regi av Norsk industriarbeidermuseum og verdensarvsenteret. Noen dager i forveien hadde jeg kjørt langs Tinnsjøen og stoppet ved Perskås der de overlevende ble tatt i land den gangen. Omtrent midtfjords, på 430 meters dyp, vet vi at jernbaneferja ligger den dag i dag som et skj...

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Tor Nicolaysen og Aud Inger Welta på Vemork i 2013. (Foto: Trond Lepperød) En øyevitnebeskrivelse og et tilbakeblikk på bombingen av Vemork 16. november 1943 - Akkurat inn der kom disse flyene. Det bildet ser jeg den dag i dag. Det var så spesielt. Så hadde vi jo hørt mye om bombing og sånn, men jeg tenkte ikke over det før bombene falt at det var hit de skulle. Det var Aud Inger Welta som for fem år siden uttalte dette mens hun pekte og forklarte om minnene fra bombingen av Vemork 16. november 1943. Bombingen ble gjennomført av den amerikanske hærens flystyrke og deres Eighth Air Force , som fløy fra basen i Norfolk i England. 176 bombefly nådde fram til Rjukan, der hovedmålet var å ramme tungtvannsproduksjonen og hydrogenfabrikken på Vemork. (Du kan lese om bomberaidet, hvordan og hvorfor det ble gjennomført og om de som omkom i kapittel 4 i Maana forlags nye bok, « Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred »). Tor Nicolaysen og jeg samtalte med Aud Inger We...

20. februar er det 70 år siden jernbaneferga Hydro ble senket på Tinnsjøen. 20. februar er det 70 år siden en gruppe sabotører fra kompani Linge plasserte en tidsinnstilt sprengladning i bunnen av jernbanefergen D/F "Hydro". "Godkjenner senking av ferge med IMI-last på dypt vann, helst mellom Hesleviken og Digerud". Med disse ordene - skrevet og sendt 9. februar 1944 - ble ordren gitt om å gå til aksjon og senke jernbaneferga med tungtvannslast, ifølge boka "Professor Tronstads krig" av Olav Njølstad.  Det var hjernen bak tungtvannsaksjonen på Vemork, Leif Tronstad, som sendte beskjeden. Han var bindeleddet i England mellom britiske militærmyndigheter, Forsvarets Overkommando og Norwegian Independent Company No. 1 - bedre kjent som Kompani Linge. Ordren ble gitt til sabotørene Knut Haukelid og Einar Skinnarland, som lå i skjul i Telemark. - Av vital betydning Tronstad hadde i forveien fått beskjed fra britene at saken var "av vital betydn...