RjB

Boka «Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred» forteller historien om den unike transportåren - fra etableringen til dagens status som verdensarv og museumsjernbane. Les om kampen om tungtvannet og senkingen av D/F Hydro i 1944 og om Rjukanbanens 80 år som livsnerve for Norsk Hydro. Dette er en historie om et lite stykke Norge i en blomstrende industrialder. Det handler om tog og ferjer som gikk natt og dag, lukta av varm smøreolje og diesel under dekk, karbonadesmørbrød i 2. klasse-salongen, tyttebærutflukter med mor, Farah Dibas Rjukan-besøk, sjokk-brevet fra generaldirektøren i 1963, nedbygging, kampen om vannkrafta og konsesjonssaken. Historien kunne ha sluttet da Hydro takket for seg og strømmen ble slått av i 1991, men banen fikk et nytt liv. Det handler om bevaring, verdensarvstatus, jakten på tungtvannsfat og en industri- og krigshistorie som bokstavelig talt graves fram igjen. Alt dette - og mer - får du i boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Tro...

Tinnsjøen, februar 2019. Denne morgenavgangen søndag 20. februar 1944 skulle være en tur som alle andre. Før avgang lå ferja klar i leiet på Mæl med varme på kjelene nede i maskinrommet. Røyken fra skorsteinen var synlig i den kalde lufta. Gradestokken viste ni minusgrader. I skinnegangen på dekket var det denne dagen kjørt om bord elleve jernbanevogner; sju ammoniakktankvogner, to il- og reisegodsvogner og to vogner lastet med 39 fat kalilut. Passasjerene var i ferd med å finne sine plasser om bord. Det var 40 passasjerer og et mannskap på sju på denne overfarten til Tinnoset. Skipsfører var den erfarne Erling Sørensen. Les utdrag fra boka «Reisen med Rjukanbanen». Klokka 09.45 la D/F «Hydro» ut fra kai på Mæl. Blant passasjerene var det flere som hadde vært på besøk på Rjukan og nå skulle tilbake. Ekteparet Werner og Ingeborg Andersson bodde på Notodden, men var begge fra Rjukan. De hadde med seg datteren Unni-Lise på fire år. De to søstrene Bjørg og Reidun Karlsen fra Sk...

Dampferjen «Ammonia» kan du fortsatt skue på Mæl. D/F «Hydro» ble senket for 75 år siden. (Foto: Trond Lepperød) 20. februar er det 75 år siden Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» ble senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Ferjesenkingen 20. februar 1944 var den siste i en rekke av aksjoner, planlagt og iverksatt fra London, for å hindre at tyskerne skulle få tungtvann fra Norsk Hydros fabrikker på Rjukan til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen, selv om de allierte allerede på det tidspunktet hadde indikasjoner på at tyskerne var langt unna en atombombe. Historikerne har saumfart og fortsetter å saumfare alle sider rundt disse aksjonene som har fått en så sentral plass i fortellingen om krigen. 75-årsdagen for ferjesenkingen markeres onsdagen 20. februar med...

Alle foto: Trond Lepperød, Maana forlag Det hendte en hel del i året 1909: Her hjemme ble Lyn norgesmester i fotball etter å ha slått skienslaget Odd 4-3 i finalen. Norges første ubåt ankom marinebasen Karljohansvern i Horten. Ute i verden nådde Ernest Shackletons ekspedisjon det han hevdet var den magnetiske sydpolen mens Russland og Serbia aksepterte Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Herzegovina - med vidtrekkende følger senere. 1909 var også året da Rjukanbanen ble åpnet og Norge fikk sin første jernbaneferje. 110 år siden åpningen 9. august i år er det 110 år siden vår nye konge, Haakon den syvende, sto i stram mundur på Notodden stasjon og erklærte Rjukanbanen åpen for alminnelig trafikk før han og følget tøffet oppover langs elva med kurs mot Tinnoset og ventende båtskyss over Tinnsjøen. Allerede i januar det året var ferjeleiene i hver ende - Tinnoset og Rollag (Mæl) - ferdige, og en treferje slept av dampbåten «Skarsfos» trakk jernbanevognene over Tinnsjøen....

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Forfatterne Anne Spånem, Trond Lepperød og Gary Payton på Rjukan Libris. Lurer du på hvor du får kjøpt «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem? Her er oversikten over bokhandlere vi samarbeider med. Våre utsalgssteder: Akademika Bø, Bø i Telemark Norsk industriarbeidermuseum, Vemork Norli Arkaden, Skien Norli Eldorado, Oslo Norli Universitetsgaten, Oslo Norli Tuven, Notodden Rjukan Libris, Rjukan Rjukan turistkontor (Visit Rjukan) Telemarkens bokhandel, Notodden Tronsmo, Oslo Vest-Telemark Libris, Seljord Klikk her for kart over bokhandlere Nettbutikker: Haugenbok.no Maana forlags nettbutikk Norli nettbokhandel Tanum nettbokhandel Du kan dessuten spørre etter boka i en hvilken som helst bokhandel i Norge. Oppgi tittel, et forfatternavn eller ISBN-nummer, og spør om de kan skaffe den. Er du forhandler og ønsker å selge boka, send e-post til post@maanaforlag.no. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig ...

Forfatterne Trond Lepperød, Anne Spånem og Gary Payton. Foto: Maana forlag Industrihistorisk verdensarv, reiseminner på skinner og kjøl og den siste av tungtvannsaksjonene. Det er hva det handler om i «Reisen med Rjukanbanen – Gjennom krig og fred». Boka gis ut på Maana forlag og er i salg nå. Forfatterne er journalistene Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem. Rjukanbanen og ferjene på Tinnsjøen har igjen plassert seg i søkelyset med Rjukan og Notodden som verdensarvsteder, TV-dramaet «Kampen om tungtvannet» og utgravingen av tungtvannskjelleren i enden av det som var jernbanens sidespor til Vemork. I denne boka vekkes reiseminner fra transportårens storhetstid til live og du kommer tett på begivenhetene som skrev den inn i historiebøkene, ikke minst senkingen av D/F «Hydro» i 1944. I boka møter du en rekke personer som var tett på begivenhetene: Rjukanbanens første lokomotivfører, bygdejenta og rallaren som fant tonen under anleggstida, kafevertinnen i salongen und...

Nå kan du handle bøker direkte fra Maana forlag i vår nettbokhandel på maanaforlag.no . Slik gjør du: Gå til forlagets hjemmeside Klikk på fanen «Nettbutikk». Klikk på de bøkene du vil ha og velg antall. Klikk deretter på «Kjøp». Gå deretter til «Din handlekurv» og sjekk at du har valgt riktig.  Når du er ferdig, trykk på «Gå til kassen». Her ser du en oversikt over varene du har valgt og hva totalsum blir, inkludert levering. Fyll inn skjemaet for leveringsadresse. Trykk på «Fortsett» og velg betalingsalternativ. Her kan du også - hvis du ønsker det - skrive inn fakturaadresse hvis det er en annen adresse enn leveringsadresse. Til slutt trykker du «Fullfør bestilling». Når din ordre er mottatt, får du en kvitteringsmelding på skjermen. Vi sender ut bøker gjennom Posten så fort vi klarer! Du får en bekreftelse på skjermen og på din e-post når du har fullført bestillingen. Om du ikke vil bruke vår nettbutikk, kan du også legge inn din bestilling i vår...

Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen har igjen plassert seg i søkelyset med Rjukan og Notoddens plass på UNESCOs verdensarvliste og TV-dramaet Kampen om tungtvannet. Maana forlags storsatsing denne høsten er en ny bok om Rjukanbanen, tett på de som opplevde begivenhetene på nært hold. Boka får tittelen Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred  og ventes klar i november. Du kan sette deg på e-postliste og få beskjed så fort boka er klar for lansering. Laster inn ...

Verdensarv-entusiast og handyman-lokalhistoriker Bjørn Iversen er årets kulturprisvinner i Tinn kommune. Vi gratulerer! Bjørn Iversen. (Foto: Trond Lepperød/Maana forlag) Det er snart 30 år siden undertegnede første gang stiftet bekjentskap med Iversen og hans engasjement for Rjukans industrihistorie. Da leverte unge Iversen - tolv år gammel - en rapport til kultursekretær Øystein Haugan om bevaring av Rjukanbanen og fergene. Han var også på pletten da Miland stasjon ble revet for å gi vei til ny riksveiparsell og ble avbildet i lokalavisa med stasjonsskilt og smørekanne. Siden har Iversen vært i sving på manger fronter og er blant annet en av Forsvarets veteraner med flere kontingenter bak seg i Afghanistan. På hjemmebane har Tinns innbyggere ved flere anledninger merket hans engasjement og praktiske tilnærming, blant annet når det gjaldt å rydde gamle gangveier og sette i stand hengebro over Måna, sørge for lykter i original utforming på Rjukans broer og ikke minst hans in...

Sveinung Kløften og Klaus Paetow gjør klar til avreise fra Rjukan stasjon. Tirsdag fikk jeg et hyggelig gjensyn med Rjukanbanen igjen, 25 år etter at banen ble lagt ned. Diesellok RjB20 sto der nyoverhalt og skinnende på Rjukan stasjon med to passasjervogner og fikk brakt oss ned til Mæl stasjon, der 60-åringen M/F Storegut ventet for de som også ville ha med seg et cruise på Tinnsjøen med Einar Gabrielsen og hans mannskap. Les også: Gratulerer med dagen, Storegut! Min venn og forfatterkollega Gary Payton var med på turen, og det samme var Frida (10) og Halvor (7), som syntes det var kult å kjøre gammelt tog og ikke minst få klatre opp i førerhuset på dieselloket og se inn. Knut Lurås, Hans Braathen, Sveinung Kløften, Klaus Paetow og de andre ildsjelene fikk oss trygt fram til Mæl og tilbake, og på fergekaia var det åpen stasjon med nysmurte smørbrød, is, vafler og kaffe. Vertinne på stasjonen var Hilde Widwey, og hennes gjeng tok godt vare på de reisende mens de ventet på...

M/F Storegut, jernbaneferga fra 1956, er 60 år. Onsdag ble dagen feiret på Mæl med bursdagscruise og et musikalsk møte mellom Notodden og Rjukan, mellom blues og viser samt jubileumsutstilling i direktørsalongen, ifølge programmet. 300 gjester var om bord på båten under bursdagsfeiringen da ferga lå ved kai, og det var også rift om plassene på turen, rapporterer Einar Gabrielsen. Helge Songe, Trond Ytterbø, Helge Ellingsen og Morten Omlid sto for konserten, og etter konserten var det omvisning om bord i båten og servering av bursdagskake og kaffe. Direktør Runar Lia ved Norsk Industriarbeidermuseum og Alexander Ytterborg fra Telemark fylkeskommune ønsket velkommen. MF «Storegut» ble bygget ved Glommens Mek. Verksted i 1956. Den trafikkerte Tinnsjøen for Norsk Hydro fra 1956 til 1991, da trafikken på Rjukanbanen ble lagt ned. I dag er ferga en del av Rjukan-Notodden industriarv og ble i 2015 innskrevet på Unescos verdensarvliste. Gratulerer med dagen til kongen av Ti...

En av de gamle Henschel-sliterne, Rjukanbanens lok nummer 20, har fått totaloverhaling og var fredag tilbake på Rjukan etter opphold hos Mantena på Marienborg i Trondheim. Gary Payton var på plass og filmet da loket ved hjelp av sterke kraner ble løftet forsiktig av lasteplanet og plassert i sitt rette element - på skinnene på Rjukan. Se filmen her . RjB 20 var et av tre 45 tonns diesellok Rjukanbanen anskaffet i 1961, og dette toget ble parkert på Rjukan i 1991. Nå er det så godt som nytt igjen. Bare en ytre ansiktsløftning gjenstår. Les også: Her får du tak i Bjørg W. Johansens bok, Min verdensarv Disse lokene ble bygget av Henschel-Werke GmbH i Kassel og var arbeidshester helt fram til nedleggelsen i 1991. Hele drevsettet til kamakseldriften i motoren er skiftet. Her måtte det kjøpes inn brukte deler da nytt ikke lenger var å få tak i. Fredag 30. oktober var det endelig testkjøring og innkjøring av motoren i testbenken i Trondheim. Testen forløp normalt og de målte verdi...

Bjørn Iversen har sendt oss disse bildene etter flommen 3. og 4. september.

Ole Richvoldsens HO-modell av D/F Hydro. (Foto: Selco.no) Originalen ligger på bunnen av Tinnsjøen etter at den ble senket av norske sabotører i 1944. Trond Ole Richvoldsen har fått den og de andre jernbanefergene bygget i HO-skala. - Det hele begynte med at jeg importerte modellbåter fra Vietnam, som hobby, i noen år, forteller han. - Siden jeg er over snittet interessert i modelljernbane ble det også medlemsskap i den lokale klubben, Grenland Mj-forum. På et klubbmøte kom det opp: Hvorfor lager du ikke modeller av tinnsjøfergene? De har jo historisk og nostalgisk verdi for veldig mange. Storegut, Ammonia og Hydro side ved side, som skalamodeller. (Foto: Selco.no) Slik begynte Trond Ole Richvoldsen arbeidet med å få få Rjukanbanens ferger laget som modeller. Klubbmedlemmene fant fram en del bilder og underlag. Selve tegningene fikk han fra Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Første ferge ut var D/F Hydro fra 1914, laget i ti eksemplarer. Modellene forsvant i lø...

SNART VERDENSARV? Fire år gamle Ane og mamma Silje Amundsen kikker ut fra kupeen i veterantoget før avgang fra Mæl stasjon i 2009. Bilde fra boka. Foto: Trond Lepperød Neste år trekker UNESCO sin konklusjon. Rjukan og Notodden kan få en plass på verdensarvlista. En sentral bit av industrihistorien er Rjukanbanen, som gjorde industrireisingen mulig og som var livsnerven så lenge kunstgjødselet fra Rjukan fant veien ut på verdensmarkedet. Her er boka om hvordan det var å reise med Rjukanbanes tog og ferger og hvordan det var å ha transportåren som arbeidsplass. FORFATTERNE: Trond Lepperød og Gary Payton, før avreise med Storegut i 2009, 100 år etter Rjukanbanens offisielle åpning. (Foto: Bjørn Iversen) BOKA: R eisen med Rjukanbanen av Trond Lepperød og Gary Payton. 78 sider. Maana forlag 2010. I boka Reisen med Rjukanbanen tar forfatterne Trond Lepperød og Gary Payton deg med på en reise gjennom Rjukans historie på skinner og kjøl. Her kan du lese om de viktigste begive...