RjB

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Den var i drift i 100 år, opplevde to verdenskriger og delingen og foreningen av Tyskland. Nå ligger den dampdrevne jernbaneferga «Stralsund» i byen Wolgast i Nord-Tyskland som museumsbåt. Gary Payton tok turen fra Rjukan for å ta ferga i nærmere øyesyn. Han ble invitert om bord for en eksklusiv omvisning av styrmannen og laget denne videoen til Rjukan-bloggen . Bli med om bord du også! Les også: Her får du kjøpt boka om Rjukanbanen «Stralsund» ble bygget av prøysserne i 1890 og gikk først i rute mellom hansabyen Stralsund og Altefähr på øya Rügen i Østersjøen. Senere gikk ferga i rute mellom Swinemünde og øya Wollin. «Stralsund» spilte også en rolle under 2. verdenskrig da nazistene drev med hemmelig rakettutvikling. I videoen får du høre om dette, og i tillegg til en omvisning om bord, får du se se den store heve-og senkebrua som avløste «Stralsund».

En dampdrevet jernbaneferge på en innsjø. Lyder det kjent? Denne gangen inviterer jeg dere med på en avstikker, bort fra Telemark og Norge og over Atlanteren til Nord-Amerika og de store sjøene, The Great Lakes,  som mange norske sjøfolk kjenner fra den gamle trampfarten. Norsk-amerikanske Gary Payton, som bor på Rjukan og er levende interessert i jernbanehistorie, kom nylig tilbake fra et besøk i Chicago der han tok en avstikker opp til Ludington med billett over Lake Michigan til Manitowoc i Wisconsin. På denne fire timer lange overfarten  går nemlig gamle S.S. «Badger» i rute, en kullfyrt dampferge, opprinnelig jernbaneferge, fra 1952. «Badger» er litt av et skue, den største passasjerferga i rute på Great Lakes i dag. Lengden er på 410 fot (125 meter), så den ruver godt sammenlignet med vår egen dampdrevne jernbaneferge på Tinnsjøen, D/F «Ammonia» på 230 fot og også M/F «Storegut» på 287 fot. Dette skiller forresten bare fire år på «Badger» og «Storegut», s...

M/F Storegut, jernbaneferga fra 1956, er på vannet igjen i sommer, nå som attraksjon på det nybakte verdensarvstedet. Gary Payton har denne uka vært med på tur og gjort dette opptaket.

Ole Richvoldsens HO-modell av D/F Hydro. (Foto: Selco.no) Originalen ligger på bunnen av Tinnsjøen etter at den ble senket av norske sabotører i 1944. Trond Ole Richvoldsen har fått den og de andre jernbanefergene bygget i HO-skala. - Det hele begynte med at jeg importerte modellbåter fra Vietnam, som hobby, i noen år, forteller han. - Siden jeg er over snittet interessert i modelljernbane ble det også medlemsskap i den lokale klubben, Grenland Mj-forum. På et klubbmøte kom det opp: Hvorfor lager du ikke modeller av tinnsjøfergene? De har jo historisk og nostalgisk verdi for veldig mange. Storegut, Ammonia og Hydro side ved side, som skalamodeller. (Foto: Selco.no) Slik begynte Trond Ole Richvoldsen arbeidet med å få få Rjukanbanens ferger laget som modeller. Klubbmedlemmene fant fram en del bilder og underlag. Selve tegningene fikk han fra Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Første ferge ut var D/F Hydro fra 1914, laget i ti eksemplarer. Modellene forsvant i lø...

Totalt har Riksantikvaren fordelt nærmere 60 millioner til fartøyvern, og sju av disse gikk til Telemark. Nesten seks av dem gikk til tinnsjøfergene, melder  NRK Telemark . Dette er gode nyheter for Rjukanbanens Einar Gabrielsen: - Dette betyr mye. Vi kan få Storegut i trafikk allerede til sommeren. Før det kan skje, må den opp på slipp for å undersøkes. Det å trekke ny propellaksling er nødvendig, og det kan kun gjøres på tørt land, sier han til NRK. D/F Ammonia fikk også sin andel av pengene, og selv om den bare er på 1 million. kommer pengene godt med. M/F Storegut (bildet) og D/F Ammonia får sin del av Riksantikvarens midler til fartøyvern. (Foto: Trond Lepperød) De to gjenværende jernbanefergene er perlene i transportkjeden som i sin tid brakte kunstgjødsel fra Rjukan ut til verdensmarkedet, og for verdensarvsøknaden som nå er levert UNESCO, er den spesielle transportåren med jernbane og ferge et viktig argument. Se nettmagasinet Rjukanwood om innspillingen av K...

RjB 1024 , a set on Flickr. Alle foto: Bjørn Iversen NRK-serien "Kampen om tungtvannet" spilles inn på Rjukan vinteren 2014, og opptakene er i gang. Torsdag begynte opptak på Admini, og samtidig var det forberedelser til filminnspilling på Mæl.  - Vi har byttet om plassen på fergene for filminnspillingen. D/F "Ammonia" er for anledningen blitt D/F "Hydro". En flott dag og alt gikk som det skulle, forteller Bjørn Iversen, en av dem som hjelper NRK og Filmkameratene med tilretteleggingen. I bildeserien over ser du hvordan dampferga fra 1929 er forvandlet til D/F "Hydro" fra 1914 for anledningen. "Hydro" ligger som kjent på Tinnsjøens dyp etter senkingen for 70 år siden. Dette var den siste i rekken av sabotasjeaksjoner mot tungtvannet. Aktuelle lenker 9. januar 2014: Filminnspilling i gang på Admini (Radio Rjukan) Les mer på nrk.no -  Slik blir kampen om tungtvannet  (oktober 2013) Se Facebook-sida Tinnsolda...

Denne modellen er lagt ut for salg på Finn.no av Trond Ole Richvoldsen i Skien. På nettstedet forteller han at han har fått laget en modell av den gamle jernbanefergen DF "Hydro" fra 1914 i et begrenset opplag på ti eksemplarer. Modellen er laget med utgangspunkt i originaltegningene. Et eksemplar skal han ha selv, de andre selger han for 1990 kroner, opplyser han. Skroget er laget i tre på spanter, og det samme er alt over dekk, unntatt svillene til flexiskinnene. Den originale fergen ligger som vi vet på bunnen av Tinnsjøen etter at den ble senket 20. februar 1944 som den siste i rekken av tungtvannsaksjoner. Modellskipet har en lengde på cirka 62 centimeter, er i skala 1:87 (H0) Bredde cirka 12 centimeter. Skinnene passer til Märklin, Roco, Lima, Trix, Fleischmann, NMJ.

Varden-journalist Bjørn Harry Schønhaug sitter på et familieklenodium, et gammelt maleri av D/F Hydro, ferga fra 1914 som 20. februar 1944 ble senket på Tinnsjøen. Mange sivile liv gikk tapt i aksjonen, som satte et punktum for kampen om tungtvannet. Ferga ble senket av norske sabotører på oppdrag fra London for å hindre den siste store forsendelsen med tungtvann å nå Tyskland. De allierte fryktet at tungtvannet skulle inngå i utviklingen av en tysk atombobe. "Bestefars historie er at det var en av mannskapet som malte bildet i 1943. I 1944 fikk bestefar, Jens Bjørn Schønhaug, maleriet som betaling for et maleroppdrag ombord. Bestefar var malermester på Rjukan", forteller Bjørn Harry. Han undersøker nå om noen er interessert i maleriet og forteller at han allerede har mottatt et bud. * Etter at jeg spurte leserne hvem som hadde malt bildet og la ut denne bloggposten på Facebook-gruppa om Rjukan-oppvekst kom det raskt svar: "Det ligner veldig på maleriene til kaptein Nils...

Sjøkaptein Birger Nilsen (62) fra Helle var full av lovord om M/F Storegut da han denne uka førte roret da jernbaneferga dro Tinnoset til Mæl for sitt sommeropphold. -Den gjør glatt 19–20 knop, ligger fint i vannet og er god å manøvrere. Det skyldes ikke minst at den var forut for sin tid da den ble bygget tilbake i 1956, sier Nilsen til Notodden-avisa Telen. –Storegut har for det første en sentermotor med omkastsystem. I tillegg har den to sidemotorer som er vridbare, blant annet en såkalt «baugtrøster» som står forut. Sidemotorene styres i tillegg av et såkalt pneumatisk system, dvs. luftstyrt, og det var svært sjeldent på 50-tallet da denne skuta ble bygget. Det var først inn på 70-tallet at dette ble vanlig i skipsfarten, men systemet fungerer som bare det på Storegut, sier Nilsen til avisa. Selv har han seilt hele livet, både utenriksfart og innenriksfart. Nilsen mener både Storegut og Ammonia er unike fartøy som må tas vare på og forteller at han hadde en prat med skraphandler Te...

Fredningen av D/F Ammonia i 2009 ble begrunnet med at den er den siste gjenværende dampdrevne jernbanefergen i verden, men se her. I Wolgast finnes en jernbaneferge, Stralsund, fra 1890, som gjør Ammonia rangen stridig. Les mer om Stralsund på Wolgasts hjemmeside her Stralsund ble satt i trafikk for den kongelige prøyssiske jernbane mellom Stralsund og Altefähr på øya Rügen i 1890. Senere gikk den mellom Swinemünde og øya Wollin. Den ble også brukt som isbryter. Stralsund var byggenummer 440 på på Ferdinand-Schichau-Werft i det som i dag er Elblag, Polen. Jernbanefergen er 36,46 meter lang og 9,80 meter bred. Lastekapasitet var oppgitt til tre personvogner eller 3-4 godsvogner og 300 passasjerer. Vis større kart Se også Wikipedia-artikkel om jernbaneferger her