RjB

  Prinsesse Anne på Vemork 21. mai, her i samtale med Per Lykke. (Privat foto) Kanskje husker du sporty prinsesse Anne fra TV-serien The Crown, der hun i de siste sesongene spilles av Claudia Harrison. Denne uken var den virkelige prinsesse Anne (73), søster til kong Charles III, på besøk i Norge. Prinsesse Anne er kjent for sitt engasjement for forsvaret og veteran-saken, og i fjor tok hun på seg en ny oppgave, som beskytter av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project. Prosjektet har som mål å øke forståelsen for det norsk-britiske etterretningssamarbeidet under 2. verdenskrig. I den anledning besøkte hun Norsk industriarbeidermuseum og den nye Tungtvannskjelleren på Vemork samt Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning i Oslo, det siste i følge med kronprins Haakon. I en tale under besøket på Vemork 21. mai fortalte prinsesse Anne at hun ved flere anledninger møtte Joachim Rønneberg, lederen for tungtvannsaksjonen i 1943, men også andre fra Kompani Linge. Gjennom ...

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød) Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom. Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944 Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen. «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred». I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det stor...

Joachim Rønneberg (til venstre) og Jens-Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød, Rjukan Arbeiderblad) Den siste av tungtvannssabotørene – lederen for Vemork-aksjonen i 1943 – Joachim Rønneberg fra Ålesund er død, 99 år gammel. Det melder Sunnmørsposten. En av historiene vi vil huske om Rønneberg (1919-2018), lederen for laget av ni sabotører som slo til mot høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork, er hvordan han kom på å ta med seg en stor avbitertang fra England. Han fortalte om det blant annet i et intervju med The New York Times i 2015 . Den unge fenriken, han var den yngste i laget, hadde en fridag under trening i Cambridge tidlig i 1943 og gikk på kino. Helt tilfeldig, fortalte han, gikk han forbi en jernvarebutikk og så at de solgte en kraftig avbitertang, en boltekutter. Han bestemte seg for å kjøpe en, i tilfelle den skulle komme til nytte på oppdraget. Det gjorde den. Historien forteller litt om hvordan personlig initiativ og tilfeldigheter og...

Tomta etter hydrogenfabrikken på Vemork skal nå graves ut, leser vi i Rjukan Arbeiderblad. I kjelleren på det åtte etasjer høye fabrikkbygget var det høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå, og det var denne kjelleren som var målet for den kjente tungtvannsaksjonen natt til 28. februar 1943 - aksjonen som sist ble filmatisert med NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015 . Se infografikk om hydrogenfabrikken og kampen om tungtvannet Beslutningen ble tatt på et styremøte i Norsk industriarbeidermuseum, som har overtatt ansvaret for prosjektet etter Telemark fylkeskommune, skriver Rjukan Arbeiderblad. Styreleder Hans Felix sier til avisa at utgravingen vil starte umiddelbart, selv om det mangler noe på finansieringen. Foreløpig har man 5,5 millioner kroner, og det er nok til at styret ga grønt lys. Ikke bare skal kjelleren graves ut for å se hva man finner, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 mill...

Arkitekten fra Point AS presenterte skisseprosjektet, og fylkesordfører Sven Tore Løkslid overlot offisielt prosjektet til Norsk Industriarbeidermuseum og direktør Runar Lia. (Foto: Bjørn Iversen) Tirsdag var det 74 år siden tungtvannssabotørene, ledet av den da 23 år gamle ålesunderen Joachim Rønneberg, klarte å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte tungtvannet. Aksjonen var ikke den første og ikke den siste som ble rettet mot tungtvannsproduksjonen på Rjukan under tysk okkupasjon, men denne ble gjennomført uten at liv gikk tapt og uten at sabotørene behøvde å løsne et skudd. Tirsdag inviterte Telemark fylkeskommune og Norsk Industriarbeidermuseum til pressekonferanse på Vemork for å fortelle om prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork». Planen er at et nytt museumsbygg skal stå ferdig i 2018 ...

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen i Telemark går inn for å bevilge penger til et forprosjekt for utgraving av kjelleren etter hydrogenfabrikken på Vemork. Det var der tungtvannsanlegget som ble utsatt for den kjente sabotasjeaksjonen i 1943 lå. Hydrogenfabrikken slik den framsto før den ble revet i 1977. Foto utlånt av Bjørn Iversen.  Saken kommer opp i hovedutvalg for næringsutvikling 8. april, og fylkesrådmannen innstiller på et tilskudd på 282.000 kroner. Det samlede budsjettet for forprosjektet er på 410.000 kroner. Les også: Rjukan-Notodden er nå verdensarv Planen er å ta prøver av tomten allerede i år for å avklare om det er spesielle miljøgifter det må tas hensyn til under utgravingen. Det er kjent at det ble benyttet asbest i fabrikken. Planen er videre å legge gravearbeidene ut på anbud i januar/februar 2016, mens den arkeologiske utgravingen etter planen skal skje sommeren 2016. - Stor historie; for Telemark, Norge og Europa, skriver Evy-Anni Evensen på Faceb...

- Vill idé blir realisert, skrev lokalavisa Rjukan Arbeiderblad på lederplass om beslutningen. Til sommeren starter kanskje arbeidet med å grave fram tungtvannskjelleren på Vemork, åstedet for den berømte sabotasjeaksjonen i 1943. Fabrikken lå på pynten foran Vemork kraftstasjon, bygget som i dag huser Norsk Industriarbeidermuseum. Utredningsfase Prosjektleder Line Grindkåsa ved kulturminneavdelingen i Telemark fylkeskommune understreker overfor Varden at man foreløpig er i en utredningsfase og at kostnadene ikke er kjent. En prosjektgruppe skal se nærmere på hvordan et slikt prosjekt kan løses og finansieres. - Målet er å få til noe til sommeren, men det er ikke sikkert, sier hun til avisa. Samtidig sier hun fylket ser på prosjektet med entusiasme og som et fantastisk utgangspunkt for å kunne fortelle mer om tungtvannshistorien. (Varden, 10.12.2014) Vannstoffen på Vemork rundt 1969. Foto: Tor Helge Lyngstøl. Tungtvannsaksjonene Historien bak er velkjent og vil snart bli...

Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e...

Forsvarstopper fra inn- og utland var på plass under 70-årsmarkeringen av tungtvannsaksjonen på Vemork 26. februar. Men det var den siste gjenlevende av sabotørene, Joachim Rønneberg (93), som kom sammen med kona Liv, som var den naturlige hedersgjesten. Operasjon Gunnerside var kodenavnet på operasjonen, der et lag med ni norske spesialsoldater, som hadde fått sin trening i Skottland, klarte å ta seg fram til og sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork. Det var fenrik Rønneberg som ledet gruppen av sabotører. De fant en klok rute ned fra sitt skjulested på fjellet og fram til målet, og de kom seg dit og i sikkerhet etterpå uten kamp. Tungtvannet som gikk tapt og produksjonsutstyret som ble ødelagt var et tilbakeslag for tyskerne, selv om de klarte å få produksjonen i gang igjen en tid etterpå og de allierte måtte til med nye aksjoner. (Artikkelen fortsetter under bildene) Alle foto: Bjørn Iversen Den opprinnelige planen for gruppen av sa...

Forsvaret inviterte til actionfylt minnemarkering på Vemork tirsdag og fikk bred pressedekning. Leder for tungtvannsaksjonen i 1943, Joachim Rønneberg, var til stede og bivånet det hele da Forsvaret gjennomførte en ny aksjon - med F-16, helikoptre og spesialsoldater. Først ble Vemork "bombet", deretter fløy helikoptre over stedet. Soldater rappelerte ned fra helikopteret for å kontrollere virkningen og sette inn et siste støt. Det hele var over på rundt seks minutter, forteller de som var til stede. Foto: Morten Gustavsen Se flere bilder fra markeringen her på Norsk Industriarbeidermuseums hjemmeside MEDIEDEKNINGEN Flere medier dekket minnemarkeringen. Her er noen av sakene. Angrep Vemork på nytt - med helikoptre og spesialsoldater (NTB, Nettavisen) - Viktig å forstå at fred og fridom ikkje er ein sjølvsagt ting (NRK Møre og Romsdal)   "Angrep" Vemork igjen (NRK) Satset livet for å hindre tyskerne fra å få atomvåpen (TV 2)   Norway military...

Husker du hydrogenfabrikken, Vannstoffen, som ruvet i terrenget på platået foran Vemork kraftstasjon? Selv husker jeg hydrogenfabrikken på Såheim, som ble revet i 1989, men den på Vemork har jeg bare sett på bilder og film. Den ble revet i 1977, ti år før jeg selv lærte Rjukan å kjenne. Hadde den stått der i dag, ville den ha fått folk til å stoppe opp. En åtte etasjer stor høyblokk i funkisstil på kanten av et svimlende juv ville i seg selv vekket interessen. Bygningen ville dessuten vært et ruvende minnesmerke over nyanleggene, den andre perioden med klondykeaktig industriutbygging i Hydros regi på Rjukan – og denne gangen også Herøya. Nyanleggene var Hydros overgang til ammoniakkmetoden for produksjon av nitrogenprodukter, og hydrogenfabrikken var en vital del av prosessen. Her dukket også tungtvannet opp som et av flere nye biprodukter, og da er vi framme ved den siste og viktigste grunnen til at hydrogenfabrikken på Vemork ville vært en attraksjon i dag: Det var denne fabrikke...