RjB

Foto: Tormod Christiansen Fotojournalist Bjørn Harry Schønhaug har lenge hatt et forhold til Rjukan-historien og bidratt både til å dokumentere den og vekke interessen for den gjennom det han har skrevet og bildene han har laget. På sin hjemmeside «Det er Telemark» har han skrevet om sitt første besøk ned i tungtvannskjelleren , tuftene til hydrogenfabrikken på Vemork og åstedet for den berømte tungtvannsaksjonen i februar 1943. Dette skriver Schønhaug: Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer. Les hele teksten og se bildene på hans hjemmeside, detertelemark.no Foto fra Bjørn Iversens arkiv. Avisoppslag om rivingen av hydrogenfabrikken i 1977. Les også: Vemork nå og slik sabotørene møtte stedet i 1943 Avlyser omvisninger Norsk industriarbeidermuseum s...

Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du). Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov). Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og ...

Tomta etter hydrogenfabrikken på Vemork skal nå graves ut, leser vi i Rjukan Arbeiderblad. I kjelleren på det åtte etasjer høye fabrikkbygget var det høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå, og det var denne kjelleren som var målet for den kjente tungtvannsaksjonen natt til 28. februar 1943 - aksjonen som sist ble filmatisert med NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fra 2015 . Se infografikk om hydrogenfabrikken og kampen om tungtvannet Beslutningen ble tatt på et styremøte i Norsk industriarbeidermuseum, som har overtatt ansvaret for prosjektet etter Telemark fylkeskommune, skriver Rjukan Arbeiderblad. Styreleder Hans Felix sier til avisa at utgravingen vil starte umiddelbart, selv om det mangler noe på finansieringen. Foreløpig har man 5,5 millioner kroner, og det er nok til at styret ga grønt lys. Ikke bare skal kjelleren graves ut for å se hva man finner, men det skal også bygges et overbygg i glass på 600 kvadratmeter. Prislappen regner man med blir mellom 20 og 25 mill...

21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. «Vemork sprengt for siste gang» var overskriften i Rjukan Arbeiderblad onsdag 22. juni. 2468 ladehull måtte til for å få sprengt kolossen. Ladningene ble fordelt i de 4-5 nederste etasjene. Ved detonasjonen raste bygningen sammen som et korthus. Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015. Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i k...

Arkitekten fra Point AS presenterte skisseprosjektet, og fylkesordfører Sven Tore Løkslid overlot offisielt prosjektet til Norsk Industriarbeidermuseum og direktør Runar Lia. (Foto: Bjørn Iversen) Tirsdag var det 74 år siden tungtvannssabotørene, ledet av den da 23 år gamle ålesunderen Joachim Rønneberg, klarte å ta seg frem til anlegget på Vemork natten mellom 27. og 28. februar 1943. I løpet av noen minutter var ladningene festet, og eksplosjonen som fulgte kort tid etter, ødela cellene som produserte tungtvannet. Aksjonen var ikke den første og ikke den siste som ble rettet mot tungtvannsproduksjonen på Rjukan under tysk okkupasjon, men denne ble gjennomført uten at liv gikk tapt og uten at sabotørene behøvde å løsne et skudd. Tirsdag inviterte Telemark fylkeskommune og Norsk Industriarbeidermuseum til pressekonferanse på Vemork for å fortelle om prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren – Hydrogenfabrikken på Vemork». Planen er at et nytt museumsbygg skal stå ferdig i 2018 ...

Bjørn Iversen og Frank Severinsen har fått god pressedekning for modellen av Vannstoffen på Vemork, hydrogenfabrikken som ble revet i 1977. Denne våren starter arkeologiske utgravinger av tuftene etter fabrikkanlegget, der kjelleren rommet tungtvannsanlegget som var målet for Vemork-sabotasjen i februar 1943 og bomberaidet i november samme år. Den nylagede modellen er bestilt og eies av verdensarv-entusiasten og samleren Bjørn Iversen og er laget av kunstneren Frank Severinsen. Den gir et levende inntrykk av hvordan den åtte etasjer høye fabrikkbygningen i stål og betong artet seg. Modellen er laget i riktig skala. Selve fabrikken var 99 meter lang, denne er 99 centimeter langt og 40 centimeter høy, forteller Bjørn. Nå skal han sette lys i modellen og ha den i stua. Se nyhetsinnslag på NRK Østafjells Se sak i Radio Rjukan Se artikkel i Rjukan Arbeiderblad: Slik ser modellen ut: Les også: Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Sving innom Galleri Taide på Rjukan og se bildene som dokumenterer et av de viktigste byggene fra industriarven og krigshistorien på Rjukan. (Foto: Elisabet Haig ) Bjørn Iversen er aktuell med utstilling om hydrogenfabrikken på Vemork, Vannstoffen, på Galleri Taide , skriver Rjukan Arbeiderblad. Vannstoffen ble bygget under nyanleggene i 1928 og ble revet sommeren 1977. Utstillingen omfatter foto, tegninger, maleri og en legomodell, som dokumenterer fabrikkens vekst og fall. Hydrogenfabrikken på Vemork var et åtte etasjer høyt bygg i stål og betong tegnet av arkitekt Thorvald Astrup. - Jeg synes det er artig å stille ut bildene her. Galleri Taide er kanskje Norges minste galleri, men er utrolig synlig med beliggenheten ut mot Torget og Sam Eydesgate, sier Iversen til avisa. Om Vannstoffen Hydrogenfabrikken på Vemork var et iøyenfallende industribygg på åtte etasjer bygget i stål og betong og tegnet av arkitekt Thorvald Astrup. I 1943 var anlegget i kjelleren ...

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen i Telemark går inn for å bevilge penger til et forprosjekt for utgraving av kjelleren etter hydrogenfabrikken på Vemork. Det var der tungtvannsanlegget som ble utsatt for den kjente sabotasjeaksjonen i 1943 lå. Hydrogenfabrikken slik den framsto før den ble revet i 1977. Foto utlånt av Bjørn Iversen.  Saken kommer opp i hovedutvalg for næringsutvikling 8. april, og fylkesrådmannen innstiller på et tilskudd på 282.000 kroner. Det samlede budsjettet for forprosjektet er på 410.000 kroner. Les også: Rjukan-Notodden er nå verdensarv Planen er å ta prøver av tomten allerede i år for å avklare om det er spesielle miljøgifter det må tas hensyn til under utgravingen. Det er kjent at det ble benyttet asbest i fabrikken. Planen er videre å legge gravearbeidene ut på anbud i januar/februar 2016, mens den arkeologiske utgravingen etter planen skal skje sommeren 2016. - Stor historie; for Telemark, Norge og Europa, skriver Evy-Anni Evensen på Faceb...

- Vill idé blir realisert, skrev lokalavisa Rjukan Arbeiderblad på lederplass om beslutningen. Til sommeren starter kanskje arbeidet med å grave fram tungtvannskjelleren på Vemork, åstedet for den berømte sabotasjeaksjonen i 1943. Fabrikken lå på pynten foran Vemork kraftstasjon, bygget som i dag huser Norsk Industriarbeidermuseum. Utredningsfase Prosjektleder Line Grindkåsa ved kulturminneavdelingen i Telemark fylkeskommune understreker overfor Varden at man foreløpig er i en utredningsfase og at kostnadene ikke er kjent. En prosjektgruppe skal se nærmere på hvordan et slikt prosjekt kan løses og finansieres. - Målet er å få til noe til sommeren, men det er ikke sikkert, sier hun til avisa. Samtidig sier hun fylket ser på prosjektet med entusiasme og som et fantastisk utgangspunkt for å kunne fortelle mer om tungtvannshistorien. (Varden, 10.12.2014) Vannstoffen på Vemork rundt 1969. Foto: Tor Helge Lyngstøl. Tungtvannsaksjonene Historien bak er velkjent og vil snart bli...

- Foreldrene mine var litt engstelige til å begynne med, men da det kom opp gjerde hele veien var det greit. Vi hadde lekeplass nede i juvet, vi. Det var i kulpene der vi lærte å svømme. Men det hendte jo at de slapp ut lut fra fabrikken, da kunne vi ikke bade. Fisken blei ødelagt også. Det forteller Frithjof Hansen på Våer til Rjukan Arbeiderblad. Det er journalist Bjørg W. Johansen som har intervjuet ham i serien "Min verdensarv", og intervjuet sto på trykk i RA 19. oktober. Frithjofs far Håkon flyttet til Rjukan i 1944 og familien kom etter fra Gjøvik året etter. Frithjof var et år den gangen, broren Oddgeir ble født på Rjukan. Se større bilde av Vemork med hydrogenfabrikken og bebyggelsen på Digitalt museum I huset på kanten av stupet foran Vannstoffen på Vemork hadde familien to soverom, vask oppe og toalett i kjelleren. Det lå sju hus på pynten. Mens faren jobbet skift på Vemork, lekte Frithjof og kameratene ute, mens moren stelte hjemme eller hjalp til på fa...

Interessant lesestoff om industriarkitekturen på Rjukan i Rjukan Arbeiderblad lørdag. Bjørn Iversen og Egil Stensrud bringer her hittil ukjente utkast til hydrogenfabrikken på Vemork til torgs. De er hentet fram fra glemselen hos Arkitektene Astrup og Hellern AS i Oslo. Firmaet ble i sin tid etablert av arkitekt Thorvald Astrup, som har satt omfattende spor etter seg på Rjukan. For å nevne noe: Admini, stasjonsbygningene på Rjukanbanen, bygningene på torget og Såheim kraftstasjon, "Såheimsoperaen", den siste sammen med Olaf Arneberg. Les også tidligere blogginnlegg: Høyblokka på kanten av stupet Tegningene som nå kommer for en dag viser utkast til hydrogenfabrikken eller Vannstoffen, som var navnet den gangen. Dette var høyblokka som ruvet på kanten av stupet på Vemork fra 1929 til 1977. Det var et åtte etasjer høyt betongbygg, et iøyenfallende industribygg som lyste i mørket og som i 1943 var målet for ni Linge-sabotører som på oppdrag fra London skulle stanse tungtvan...