VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien


Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien.

VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen. 

Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde kommet til, blant dem hydrogenfabrikken, oppført i 1927 og tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og pipa for luftinntak - den 63 meter høye «minareten» - også den signert Astrup. Tårnets funksjon var å sørge for ren luft til nitrogengassproduksjonen i ammoniakkprosessen. Acetylen i lufta fra Tinfos jernverk forurenset nemlig lufta i nærområdet og medførte eksplosjonsfare. Hydrogenfabrikken ligger like ved gamle Notodden stasjon og vegg i vegg med Ovnshus A, Minareten litt lenger øst.

Ovnshus A ble oppført i 1906 med Henning Kloumann som arkitekt. Her sto det opprinnelig 32 Birkeland-Eyde lysbueovner på rekke og rad. Andre særpregede bygg som står igjen er Tårnhus A (oppført 1907/1921, Henning Kloumann), Kalksalpeterfabrikken (oppført 1915-16, Thorvald Astrup), Pakkhus A (1915-16, Thorvald Astrup) og Ovnshus C (oppført 1907-09, Thorvald Astrup).

Vil du lese mer om verdensarven og industriarkitekturen på Notodden, anbefaler vi Per Berntsens praktbok «Rjukan-Notodden verdensarv». Du kan bestille boka her.

Kilder: Industriarven.no, Med Norge i vekst, 1980, Rjukan-Notodden verdensarv, 2015.


Klikk på bildekarusellen under for å se flere bilder.

NOTODDENS VERDENSARV

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Gjensyn med Rjukanbanen og M/F Storegut

Bilde
Sveinung Kløften og Klaus Paetow gjør klar til avreise fra Rjukan stasjon. Tirsdag fikk jeg et hyggelig gjensyn med Rjukanbanen igjen, 25 år etter at banen ble lagt ned. Diesellok RjB20 sto der nyoverhalt og skinnende på Rjukan stasjon med to passasjervogner og fikk brakt oss ned til Mæl stasjon, der 60-åringen M/F Storegut ventet for de som også ville ha med seg et cruise på Tinnsjøen med Einar Gabrielsen og hans mannskap. Les også: Gratulerer med dagen, Storegut! Min venn og forfatterkollega Gary Payton var med på turen, og det samme var Frida (10) og Halvor (7), som syntes det var kult å kjøre gammelt tog og ikke minst få klatre opp i førerhuset på dieselloket og se inn. Knut Lurås, Hans Braathen, Sveinung Kløften, Klaus Paetow og de andre ildsjelene fikk oss trygt fram til Mæl og tilbake, og på fergekaia var det åpen stasjon med nysmurte smørbrød, is, vafler og kaffe. Vertinne på stasjonen var Hilde Widwey, og hennes gjeng tok godt vare på de reisende mens de ventet på
Les mer

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Bilde
Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e
Les mer

Takk for innsatsen, Kjakan!

Bilde
8. mai avduket finansminster Sigbjørn Johnsen på vegne av regjeringen en statue på Rjukan av motstandshelten Gunnar Sønsteby laget av Per Ung. "Frihetskjemper" står det passende på sokkelen. To dager senere kom meldingen om at Sønsteby hadde gått bort. Bildet er tatt av Egil Stensrud, Rjukan Arbeiderblad. Meldingen om at motstandshelten Gunnar "Kjakan" Sønsteby (94) hadde gått bort nådde meg mens jeg satt i Oslo tinghus og fulgte rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik. På storskjermen foran meg ser jeg det runde, uttrykksløse ansiktet til tiltalte stirre tomt foran seg mens en av de overlevende ungdommene fra Utøya gir sitt dramatiske vitnemål. På netthinnen ser jeg et annet ansikt - et markert hakeparti og oppmerksomme øyne. Det tilhører Sønsteby, og jeg minnes et møte og et intervju med ham i hans hjemby Rjukan for flere år siden. Begge har de - med ulikt fortegn - skrevet seg inn i historien om Norge, og i presserommet i rettssal 227 på tin
Les mer