Da Rjukan hadde verdens høyeste fossefall

[Rjukanfos, Telemarken (i.e, Telemark), Norway] (LOC)

«Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden», skrev geolog Jens Esmark i sin rapport til kong Frederik VII i København. Året var 1810, og han plasserte Rjukanfossen i Telemark ettertrykkelig på kartet.

Men Esmarks beregninger var ikke riktige. Han kunne ikke komme seg ned i juvet for å ta de nøyaktige målingene. Det var for farlig. Det forteller regiongeolog Sven Dahlgren som har gått i sin kollegas fotspor. Når den nå regulerte Rjukanfossen en sjelden gang faller i all sin velde (pass på hvis du er på Rjukan 14. august) er det vel 100 meter rett ned, mens det totale fallet er på 238 meter. Imponerende nok, men ikke en gang nok til å komme på topp 10-lista over Norges høyeste fossefall. (Og bare for å ha det klart: Den høyeste fossen i Norge etter total fallhøyde er trolig Vinnufossen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal, ifølge Wikipedia. Den har en fallhøyde på cirka 860 meter. Det gjør den også til den høyeste fossen i Europa og den sjette høyeste i verden. Det høyeste fallet i Vinnufossen er 420 meter, mens Mongefossen i Rauma i Møre og Romsdal har det høyeste enkeltfallet i Norge med 773 meter. Men Mongefossen er regulert og tørrlagt store deler av året.)

Om Esmark bommet på sine beregninger for 200 år siden, så er det ikke så farlig. Rjukanfossen ble en av Norges store turistattraksjoner - malt av kjente kunstnere og beundret av folk fra fjern og nær før den ble temmet og lagt i rør da Norsk Hydro og Sam Eydes ingeniører rykket inn i Vestfjorddalen og innledet det store norske industrieventyret med kraftutbygging, jernbane og fabrikker - 100 år etter Esmarks feilberegning.

13. til 15. august 2010 feires det at det er 200 år siden Rjukanfossen og Gaustatoppen ble "oppdaget" som turistattraksjon. Er du i traktene, så få med deg fosseslippet.

Aktuelle lenker:

Om programmet for "Foss og fjell i 200" på dnt.no (Den norske turistforening)

Slår på stortromma for å markere 200 års turisme (Telemark fylkeskommune)

Da Rjukan hadde verdens høyeste fossefall (Aftenposten.no 31. juli 2010)

Grov feil fikk turister til Rjukan (Telemarksavisa, 4. august 2010)

Om Rjukanfossen på Wikipedia

Foss og fjell i 200 år (Visit Rjukan)

Viktige årstall i Rjukans historie (Stiftelsen Rjukanbanen)

Bildet til artikkelen er hentet fra Library of Congress på Flickr. Detroit Publishing Company, 1905, trykk nummer 7098, tilhører: "Landscape and marine views of Norway in the Photochrom print collection".

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Gjensyn med Rjukanbanen og M/F Storegut

Bilde
Sveinung Kløften og Klaus Paetow gjør klar til avreise fra Rjukan stasjon. Tirsdag fikk jeg et hyggelig gjensyn med Rjukanbanen igjen, 25 år etter at banen ble lagt ned. Diesellok RjB20 sto der nyoverhalt og skinnende på Rjukan stasjon med to passasjervogner og fikk brakt oss ned til Mæl stasjon, der 60-åringen M/F Storegut ventet for de som også ville ha med seg et cruise på Tinnsjøen med Einar Gabrielsen og hans mannskap. Les også: Gratulerer med dagen, Storegut! Min venn og forfatterkollega Gary Payton var med på turen, og det samme var Frida (10) og Halvor (7), som syntes det var kult å kjøre gammelt tog og ikke minst få klatre opp i førerhuset på dieselloket og se inn. Knut Lurås, Hans Braathen, Sveinung Kløften, Klaus Paetow og de andre ildsjelene fikk oss trygt fram til Mæl og tilbake, og på fergekaia var det åpen stasjon med nysmurte smørbrød, is, vafler og kaffe. Vertinne på stasjonen var Hilde Widwey, og hennes gjeng tok godt vare på de reisende mens de ventet på...
Les mer

Bygda som brått blei ein by

Bilde
Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri ...
Les mer

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Bilde
Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e...
Les mer