Rjukan på verdensarvlista?

Tinn kommune jobber for å få Rjukan på UNESCOs verdensarvliste, industrihistorien og Rjukanbanen er selvsagt blant kronargumentene. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) stilte seg positiv i et møte med en Rjukan-delegasjon i mai. Les omtalen i Varden her.

Populære innlegg

Prinsesse Anne på Vemork – hedret norsk-britisk innsats for å stoppe Nazi-Tysklands kjernefysiske satsing

Bilde
  Prinsesse Anne på Vemork 21. mai, her i samtale med Per Lykke. (Privat foto) Kanskje husker du sporty prinsesse Anne fra TV-serien The Crown, der hun i de siste sesongene spilles av Claudia Harrison. Denne uken var den virkelige prinsesse Anne (73), søster til kong Charles III, på besøk i Norge. Prinsesse Anne er kjent for sitt engasjement for forsvaret og veteran-saken, og i fjor tok hun på seg en ny oppgave, som beskytter av The Anglo-Norwegian Resistance Commemoration Project. Prosjektet har som mål å øke forståelsen for det norsk-britiske etterretningssamarbeidet under 2. verdenskrig. I den anledning besøkte hun Norsk industriarbeidermuseum og den nye Tungtvannskjelleren på Vemork samt Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning i Oslo, det siste i følge med kronprins Haakon. I en tale under besøket på Vemork 21. mai fortalte prinsesse Anne at hun ved flere anledninger møtte Joachim Rønneberg, lederen for tungtvannsaksjonen i 1943, men også andre fra Kompani Linge. Gjennom ...
Les mer

For 70 år siden: Bombingen av Herøya

Bilde
Av Tormod Christiansen Som et ledd i den tyske økonomiske nyordningen (Grossraumwirtschaft)av det besatte Europa, skulle Herøya bli stedet for en av flere aluminiumsfabrikker. Tilgangen på aluminium var krigsviktig for den tyske rustningsindustrien, og fabrikkanleggene ble tillagt høy prioritet med både anleggsmateriell og mannskap. Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG ( NORDAG ) ble stiftet i 1941 som et aksjeselskap med blant annet I.G Farben og Hydro. I Norge var det datterselskapet Nordisk Lettmetall som var ansvarlig for utbyggingen på Herøya. De første spadestikkene til Lettmetallfabrikken på Herøya ble tatt våren 1941. Fra 1941 til sommeren 1943 arbeidet over 1500 mennesker med å ferdigstille lettmetallfabrikken på Herøya. Blant arbeiderne var det flere franske tvangsarbeidere og såkalte sovjetiske "ostarbeiter". NORDAG hadde prosjektert at fabrikken på Herøya skulle stå ferdig høsten 1943, noe de allierte hadde fått kjennskap til. I 1943 var kamp...
Les mer

Bombene over Telemark - kampen om lettmetall og tungtvann

Bilde
Et tilbakeblikk på den allierte bombingen av Herøya for 70 år siden Av Trond Lepperød Hvor man enn vendte øyet, møtte man nedstyrtede, veltede eller falleferdige bygninger. Gassene veltet ut over alt så man måtte bruke gassmasker for overhodet å kunne ta seg frem. Alt som het forbindelse med utenverdenen, strøm- og vanntilførsel, telefonforbindelse o.l. var gjort ubrukbart, alle slukningsredskaper, motorsprøyter. ol. var blokkert av nedstyrtede bygninger. Slik beskrev direktør for Hydros anlegg på Herøya, Tormod Gjestland, synet som møtte ham etter det allierte bombeangrepet 24. juli 1943. Lettmetallanlegget som var under bygging var målet, men også kunstgjødselfabrikken ble hardt rammet. I alt 55 personer mistet livet, ifølge de offisielle kildene, men senere har det vært snakk om 57 omkomne. Krigsviktig produksjon Som et industrifylke med krigsviktig produksjon under tysk kontroll, måtte Telemark betale prisen i form av allierte bomberaid og sabotasjeaksjoner under okk...
Les mer