Verdensarven - det er Rjukan det TA, 5. september 2002
Kultursjef Øystein Haugan i Tinn vil ha hele Rjukan inn på Verdensarvlista, eller World Heritage List som Unesco etablerte i 1972...

Populære innlegg

Dramaet på Tinnsjøen i 1944 – tre menn om fedrenes roller

Bilde
Den ene hadde en far som planla tungtvannsaksjonen og ga ordren om senking av ferja. Den andre hadde en far som var med og gjennomførte sabotasjen. Den tredje hadde en far som var passasjer om bord da sprengladningen gikk av på Tinnsjøen søndag 20. februar 1944. Stein Lier-Hansen, Leif Tronstad jr. og Torkjell Berulfsen på Bok & Blueshuset på Notodden. (Foto: Trond Lepperød) Denne uken, på dagen 75 år etter senkingen av jernbaneferja D/F «Hydro», sto Leif Tronstad jr, Stein Lier-Hansen og Torkjell Berulfsen på samme scene på Bok & Blueshuset på Notodden og delte sin betraktninger om fedrenes bedrifter med en fullsatt sal med tilhørere. Jeg var en av dem som var der og hørte på. Arrangementet var i regi av Norsk industriarbeidermuseum og verdensarvsenteret. Noen dager i forveien hadde jeg kjørt langs Tinnsjøen og stoppet ved Perskås der de overlevende ble tatt i land den gangen. Omtrent midtfjords, på 430 meters dyp, vet vi at jernbaneferja ligger den dag i dag som et skj...
Les mer

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Bilde
Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e...
Les mer

Omslynget av vannstoff - slik var rørgata fra hydrogenfabrikken

Bilde
Bjørn Iversen, lokalhistoriker med skaperkraft, har et forslag om hvordan hydrogenfabrikkens nå forsvunne rørgater mellom Rjukan og Vemork kan gjenopplives. Les teksten hans her. Rørgata som brakte hydrogen og oksygen til fabrikkene nede på Rjukan var nesten fem kilometer lang. Vannstoffens historie skal fram i lyset igjen. Da er det også på tide å fortelle, og ikke minst vise, hvor omgitt Rjukans befolkning var av industrien. Ta for eksempel rørgata som brakte «vannstoffet» (hydrogenet) og «surstoffet» (oksygenet) til fabrikkene nede i byen. Den slynget seg fra Vemork, nedover langs riksveien, forbi bolighus og over tre hengebruer. Det var en nesten 5 kilometer lang «stålorm». Den sendte av gårde intet mindre enn 30.000 kubikkmeter per time med hydrogengass etter en ombygning og utvidelse på 1950-tallet. Først med tre store rør som brakte gass ned, og ett lite, som brakte kvelstoff (nitrogen) opp, for så å bli utvidet til fire store rør til siden. Kort fortalt vil jeg rekonstruere del...
Les mer