Rjukanbanen 110 år og andre datoer å merke seg i 2019

Alle foto: Trond Lepperød, Maana forlag

Det hendte en hel del i året 1909: Her hjemme ble Lyn norgesmester i fotball etter å ha slått skienslaget Odd 4-3 i finalen. Norges første ubåt ankom marinebasen Karljohansvern i Horten. Ute i verden nådde Ernest Shackletons ekspedisjon det han hevdet var den magnetiske sydpolen mens Russland og Serbia aksepterte Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Herzegovina - med vidtrekkende følger senere.

1909 var også året da Rjukanbanen ble åpnet og Norge fikk sin første jernbaneferje.

110 år siden åpningen

9. august i år er det 110 år siden vår nye konge, Haakon den syvende, sto i stram mundur på Notodden stasjon og erklærte Rjukanbanen åpen for alminnelig trafikk før han og følget tøffet oppover langs elva med kurs mot Tinnoset og ventende båtskyss over Tinnsjøen.

Allerede i januar det året var ferjeleiene i hver ende - Tinnoset og Rollag (Mæl) - ferdige, og en treferje slept av dampbåten «Skarsfos» trakk jernbanevognene over Tinnsjøen. Senere på året fikk Rjukanbanen sin første jernbaneferje som gikk for egen maskin, D/F «Rjukanfos». Den var bygget på Sørlandet av Fevig Jernskibsbyggeri, målte 143 fot og kunne ta 8-9 jernbanevogner.

Året 2019 inneholder flere merkedager for 110 år gamle Rjukanbanen, nå museumsjernbane og siden 2015 inne på UNESCOs verdensarvliste som en del av Rjukan-Notoddens industriarv:

75 år siden «Hydro» sank

Det er 105 år siden D/F «Hydro» ble satt på vannet, ferja som i dag ligger på 430 meters dyp på Tinnsjøen etter at den ble senket i 1944. Datoen for ferjesenkingen var 20. februar, så det er altså 75 år siden denne sabotasjeaksjonen som kostet 14 sivile nordmenn og fire tyskere livet.

Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944

Les også: Nytt perspektiv på ferjesenkingen i 1944

«Ammonia» 90 år

18. juni er det 90 år siden D/F «Ammonia», Tinnsjøens største og eneste gjenværende dampferje ble satt på vannet. Hun var bygget for 120 passasjerer og 10-12 jernbanevogner. «Ammonia» innvarslet en ny tid og teknologiskifte for Norsk Hydro, godt synlig den gangen også med den nye hydrogenfabrikken, Vannstoffen. Det var en ruvende høyblokk i brattlia foran Vemork kraftstasjon. Det er tuftene av denne fabrikken - åstedet for den berømte tungtvannsaksjonen i 1943 - som nylig ble gravd fram av arkeologer. Tungtvannskjelleren er intakt og skal etter planen stilles til skue for publikum. Nå ligger den skjult og beskyttet under et blikktak inntil videre.

Les om bombingen i 1943: - Det var så skremmende

Rjukan-tungtvannet 85 år

Og når det gjelder tungtvannet, er det faktisk 85 år siden de første dråpene piplet ut av høykonsentrasjonsanlegget på Vemork. Det var da Norsk Hydro fikk sin tungtvannsfabrikk, og lite ante ingeniørene Leif Tronstad og Jomar Brun den gangen hvilken rolle tungtvannet skulle komme til å spille og hvordan de selv skulle bli involvert i det som ble kappløpet om et ødeleggelsesvåpen - atombomben.

Video av «Stralsund» - en av verdens siste dampdrevne jernbaneferjer

Tungtvannsproduksjonen på Rjukan var forresten ikke over med 2. verdenskrig, og det var ikke bare på Vemork det ble produsert tungtvann. En ny og mindre kjent attraksjon på Rjukan er den enorme tungtvannskolonnen som står i den gamle fabrikken på Såheim, rett ved Såheim kraftstasjon. Det er nå skåret et vindu i betongtårnet og satt inn glass, slik at du kan se rett inn på det 14 meter høye destillasjonsapparatet, som først kom til Vemork i 1962 og siden - i 1971 - ble flyttet til Såheim. Med dette apparatet kunne Norsk Hydro produsere 30 tonn tungtvann i året.

Trond Lepperød, Oslo 12. januar 2019

Les mer om Rjukanbanen, industrihistorien og kampen om tungtvannet i Maana forlags siste bok «Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred».


Les om Joachim Rønneberg (1919-2018): Han som kom på å kjøpe en boltekutter

Kommentarer

Populære innlegg

UNESCOs sekretariat innstiller på verdensarv for Rjukan og Notodden

Sol og blide fjes på jubileumscruise

Alt om verdensarvsøknaden