Storegut på slippen

Mandag 18. mai ble M/F «Storegut» slippsatt på Tinnoset. Jeg hadde dessverre ikke anledning til å være der, men begivenheten er behørig omtalt i avisene, blant annet Telemarksavisa. Bilde over er tatt av TAs journalist Jarle Pedersen. Nå skal ferga sertifiseres og samtidig sender Riksantikvaren ut varsel om fredning av både «Storegut« og D/F «Ammonia».

Les mer i Telemarksavisa. eller Varden.

Ikke alle jubler over bevaringen av Rjukanbanen og fergene. Frisk diskusjon i Vardens kommentarfelt etter artikkelen om Storegut på slippen. Her et utdrag fra ett av innleggene: "for 20 år siden la hydro ned og burde rivd alt med en gang". "storegut kan senkes i en ny film, Ammonia kan legges på land"

Nå fredes fergene

Torsdag 18. juni skal Riksantikvaren fatte vedtak om fredning av tinnsjøfergene Ammonia og Storegut, skriver Rjukan Arbeiderblad (RA, 09.05.2009).
-Fredningsvedtak er det strengeste bevaringstiltaket. Nå blir båtene sikret som teknisk industriminne. I den sammenheng betyr det at staten tar større ansvar, også økonomisk. Vi vet ikke hvor store årlige summer det vil dreie seg om, men det at vi har fått 6,5 millioner i år viser at det er en veldig vilje nå til til å satse på dette. Det betyr at dette er noe Norge synes er viktig å ta vare på, sier Haugan til avisa.
Samtidig pågår arbeidet med å frede Rjukanbanen og Tinnosbanen. Norsk Industriarbeidermuseum overtar Rjukanbanen i 2010.
Motorferga Storegut skal forøvrig på slippen 18. mai. Det er en forutsetning for at kraftkaren fra 1956 skal få lov til å seile på Tinnsjøen når Rjukanbanens jubileum skal markeres 9. august i år. Da er det 100 år siden kong Haakon offisielt åpnet Rjukanbanen. Båten blir liggende på land på Tinnoset i to til tre uker, skriver RA. Rundt en million kroner vil det koste å ha båten på slippen og få den sertifisert. Da skal propeller, styremekanismer, bunnstoff og bunntykkelse sjekkes.
Mannskapet på jubileumsferden er allerede tatt ut, ifølge RA. Skipper blir Arne Melhus fra Gvarv. Han får med seg veteranen Ivan Kristoffersen som maskinist, mens Erling Zappfe, Marit Bugge, Tom Johansen og Tom Kåfjeld har gått på sikkerhetskurs og mønstrer som matroser.
-Nå har det løsnet, skriver RA på lederplass.
-Vernevedtaket for Storegut og Ammonia er like om hjørnet, og snart følger hele Rjukanbanen og Tinnosbanen etter. Det betyr at hele linja fra Vemork og ned til Notodden blir bevart for framtida. Staten overtar det økonomiske ansvaret for anlegget gjennom Industriarbeidermuseet. Dermed er det slutt på stiftelsens og venneforeningens slit med å skaffe kroner og krefter til å holde forfallet sånn noenlunde i sjakk, heter det i lederen.

Vemork-utstilling om Rjukanbanen

1. mai åpnet Norsk Industriarbeidermuseum en ny utstilling kalt Rjukanbanen i 100. Temaet er mennsker og materiell på transportåren i det århundret den har eksistert, siden 1991 som en museumsjernbane.
-At utstillingen på Galleri Vemork dreier seg om Rjukanbanen er naturlig i et jubileumsår. Det var i sin tid en viktig transportåre. Vi kan jo i grunnen kalle dette bygget endestasjonen på den banestrekningen, sier direktør Jan-Anders Dam-Nielsen til Rjukan Arbeiderblad (30.04.09). Ansvarlig for utstillingen er Anniken Bakke, ny leder for museets publikumsavdeling. I tillegg til fotografier og dokumenter viser museet også en del gjenstander fra Rjukanbanen, blant annet uniformer. Utstillingen forsøker også å slå hull på en gammel myte om at det var de teknologiske begrensningene tidlig på 1900-tallet som gjorde at man bygget Rjukanbanen og ikke i stedet førte kraften ut av Vestfjorddalen.

Bildet over viser Sesam-toget på Rjukan i 1993 og er hentet fra boka "Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr".

Anbefaler Rjukan på UNESCO-liste

Rjukan er nok et skritt nærmere en plass på UNESCOs verdenarvliste etter at Miljødepartementet har godtatt Riksantikvarens forslag om at Rjukan og Odda bør inn på lista og sendt anbefalingen videre til Unesco. -Dette er det første formelle trinnet på veien til lista, forklarer Øystein Haugang, Tinn kommunes verdensarv-lobbyist, til Rjukan Arbeiderblad.

For Rjukans del er det Rjukanbanen og Tinnsjø-fergene som industrihistoriske kulturminner som er argumentene for en plass på lista, der du fra før finner attraksjoner som Bryggen i Bergen og Bergstaden i Røros. Ute i den store verden finner du blant annet pyramidene i Egypt, men lista er lang. Her kan du se hele verdensarvlista.
Slik Riksantikvaren har formulert seg er industristedene Rjukan og Odda med anlegg for hydroelektrisk kraftproduksjon, prosessindustri, infrastruktur og sosialt liv verdige kandidater til lista. Etter Riksantikvarens mening fyller de kravene om fremstående universell verdi, integritet og autensitet, skriver Rjukan Arbeiderblad 22. april. Se også Telemarksavisa: Vil ha Rjukan på verdensarvlista

Kanskje kommer kongen

Øystein Haugan i Stiftelsen Rjukanbanen forteller til Varden at de ønsker kongelig deltakelse under 100 års markeringen for Rjukanbanen til høsten.

Millioner til tekniske kulturminner

Det vanket som varslet penger til Rjukanbanen og Tinnsjøfergene i regjeringens tiltakspakke.

Mer info på Riksantikvarens nettside

Krisepakkepenger til fartøyvern

Regjeringens forslag til krisepakkemillioner til kommunene ble presentert i slutten av januar og inneholdt blant annet penger til fartøyvern. -Istandsetting og vedlikehold av tekniske- og industrielle kulturminner, herunder Rjukan med kraftanlegg og fartøyene «Ammonia» og «Storegut», er formuleringen, ifølge Telemarksavisa 27. januar. 45 millioner kroner er satt av til dette formålet, ifølge Varden.