RjB

Les om kampen om tungtvannet og senkingen av D/F Hydro i 1944 og om Rjukanbanens 80 år som livsnerve for Norsk Hydro. Dette er en historie om et lite stykke Norge i en blomstrende industrialder. Det handler om tog og ferjer som gikk natt og dag, lukta av varm smøreolje og diesel under dekk, karbonadesmørbrød i 2. klasse-salongen, tyttebærutflukter med mor, Farah Dibas Rjukan-besøk, sjokk-brevet fra generaldirektøren i 1963, nedbygging, kampen om vannkrafta og konsesjonssaken. Historien kunne ha sluttet da Hydro takket for seg og strømmen ble slått av i 1991, men banen fikk et nytt liv. Det handler om bevaring, verdensarvstatus, jakten på tungtvannsfat og en industri- og krigshistorie som bokstavelig talt graves fram igjen.

Alt dette - og mer - får du i boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem. Pris, kroner 269,-

Boka er på 240 sider og kan kjøpes direkte fra Maana forlag eller på et av våre utsalgssteder. Er du innom Rjukan i s…

Denne morgenavgangen søndag 20. februar 1944 skulle være en tur som alle andre. Før avgang lå ferja klar i leiet på Mæl med varme på kjelene nede i maskinrommet. Røyken fra skorsteinen var synlig i den kalde lufta. Gradestokken viste ni minusgrader. I skinnegangen på dekket var det denne dagen kjørt om bord elleve jernbanevogner; sju ammoniakktankvogner, to il- og reisegodsvogner og to vogner lastet med 39 fat kalilut. Passasjerene var i ferd med å finne sine plasser om bord. Det var 40 passasjerer og et mannskap på sju på denne overfarten til Tinnoset. Skipsfører var den erfarne Erling Sørensen.


Klokka 09.45 la D/F «Hydro» ut fra kai på Mæl. Blant passasjerene var det flere som hadde vært på besøk på Rjukan og nå skulle tilbake. Ekteparet Werner og Ingeborg Andersson bodde på Notodden, men var begge fra Rjukan. De hadde med seg datteren Unni-Lise på fire år. De to søstrene Bjørg og Reidun Karlsen fra Skien reiste alene. Bjørg (15) skulle stå til konfirmasjon det året og hadde vært på …

Den ene hadde en far som planla tungtvannsaksjonen og ga ordren om senking av ferja. Den andre hadde en far som var med og gjennomførte sabotasjen. Den tredje hadde en far som var passasjer om bord da sprengladningen gikk av på Tinnsjøen søndag 20. februar 1944.

Denne uken, på dagen 75 år etter senkingen av jernbaneferja D/F «Hydro», sto Leif Tronstad jr, Stein Lier-Hansen og Torkjell Berulfsen på samme scene på Bok & Blueshuset på Notodden og delte sin betraktninger om fedrenes bedrifter med en fullsatt sal med tilhørere. Jeg var en av dem som var der og hørte på. Arrangementet var i regi av Norsk industriarbeidermuseum og verdensarvsenteret. Noen dager i forveien hadde jeg kjørt langs Tinnsjøen og stoppet ved Perskås der de overlevende ble tatt i land den gangen. Omtrent midtfjords, på 430 meters dyp, vet vi at jernbaneferja ligger den dag i dag som et skjult minnesmerke og krigsgrav. Lokale redningsmenn bidro til at omfanget av tragedien ikke ble større. Ferja gikk ned utenfor …

20. februar er det 75 år siden Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» ble senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom.

Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944


Ferjesenkingen 20. februar 1944 var den siste i en rekke av aksjoner, planlagt og iverksatt fra London, for å hindre at tyskerne skulle få tungtvann fra Norsk Hydros fabrikker på Rjukan til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen, selv om de allierte allerede på det tidspunktet hadde indikasjoner på at tyskerne var langt unna en atombombe. Historikerne har saumfart og fortsetter å saumfare alle sider rundt disse aksjonene som har fått en så sentral plass i fortellingen om krigen.
75-årsdagen for ferjesenkingen markeres onsdagen 20. februar med minnestund ved Tinnsjøen klokka 10.45 og med foredrag på Bok & Blueshuset på Notodden onsdag 20. februar klokka 18. Arrangør…

Det hendte en hel del i året 1909: Her hjemme ble Lyn norgesmester i fotball etter å ha slått skienslaget Odd 4-3 i finalen. Norges første ubåt ankom marinebasen Karljohansvern i Horten. Ute i verden nådde Ernest Shackletons ekspedisjon det han hevdet var den magnetiske sydpolen mens Russland og Serbia aksepterte Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Herzegovina - med vidtrekkende følger senere.
1909 var også året da Rjukanbanen ble åpnet og Norge fikk sin første jernbaneferje.

110 år siden åpningen 9. august i år er det 110 år siden vår nye konge, Haakon den syvende, sto i stram mundur på Notodden stasjon og erklærte Rjukanbanen åpen for alminnelig trafikk før han og følget tøffet oppover langs elva med kurs mot Tinnoset og ventende båtskyss over Tinnsjøen.

Allerede i januar det året var ferjeleiene i hver ende - Tinnoset og Rollag (Mæl) - ferdige, og en treferje slept av dampbåten «Skarsfos» trakk jernbanevognene over Tinnsjøen. Senere på året fikk Rjukanbanen sin første jernbane…