RjB

Verdensarv-entusiast og handyman-lokalhistoriker Bjørn Iversen er årets kulturprisvinner i Tinn kommune. Vi gratulerer!


Det er snart 30 år siden undertegnede første gang stiftet bekjentskap med Iversen og hans engasjement for Rjukans industrihistorie. Da leverte unge Iversen - tolv år gammel - en rapport til kultursekretær Øystein Haugan om bevaring av Rjukanbanen og fergene. Han var også på pletten da Miland stasjon ble revet for å gi vei til ny riksveiparsell og ble avbildet i lokalavisa med stasjonsskilt og smørekanne.

Siden har Iversen vært i sving på manger fronter og er blant annet en av Forsvarets veteraner med flere kontingenter bak seg i Afghanistan. På hjemmebane har Tinns innbyggere ved flere anledninger merket hans engasjement og praktiske tilnærming, blant annet når det gjaldt å rydde gamle gangveier og sette i stand hengebro over Måna, sørge for lykter i original utforming på Rjukans broer og ikke minst hans initiativ og engasjement for Vemork-historien med Vannstoffen o…

National Geographic​ var med ned på bunnen av Tinnsjøen i fjor høst med hjelp fra Thor Olav Sperre og hans undervannsfarkost. Målet var å dokumentere DF «Hydro» gjennom unike 3D-bilder og video. For første gang får publikum nå se resultatet av dette arbeidet. Ferga ble senket av sabotører i 1944. Serien «Drain the Oceans» hadde mandag premiere i USA med episoden om tungtvannet som gikk ned med jernbaneferga på en innsjø i Telemark. Episoden blir tilgjengelig for norske seere i løpet av et par uker, melder Norsk Industriarbeidermuseum og Radio Rjukan.

Senkingen av D/F Hydro, utført av norske sabotører på oppdrag fra britiske Special Operations Executive (SOE), var både det siste anslaget på norsk jord i kampen om tungtvannet og mot det tyske uranprosjektet, og det var samtidig en ny prøvelse for to lokalsamfunn - Rjukan og Notodden - der tinnsjøfergene og jernbanen var bindeleddet. 14 nordmenn, alle sivile, og fire tyske soldater mistet livet i sabotasjeaksjonen 20. februar 1944. Den …

Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du).

Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).

Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i…

Natt til 28. februar er det 75 år siden et lag med spesialtrente norske sabotører tok seg fram til Vemork og høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann og sprengte det på oppdrag fra London.

Heltene fra Telemark har du hørt om, men neppe heltene fra Carl Berners plass. Jeg tenkte på dem i dag, for historien om gartner Rolf Alexander Syversen og hans medhjelpere er det vel verdt å minne om. Historien representerer et lys i det som er et bekmørkt kapittel norsk historie - historien om jødedeportasjonene.

I dag - 75 år etter at frakteskipet «Donau» la ut fra Oslo med 529 jøder om bord overvar jeg en enkel minnemarkering på Akershusstranda. Her ble navnene på alle jødene som ble deportert fra Norge under okkupasjonen lest opp. Opplesingen tok 45 minutter. «Det var sterkt følelsesmessig», sa en av de frammøtte til meg etterpå. Han bor i Israel nå, men var oslogutt den gangen i 1942 - sju år gammel - og var blant de heldige som ble reddet. Tallenes tale forteller tydelig nok om det norske bidraget til holocaust: av 773 deporterte norske jøder kom bare 38 tilbake.

I Hekkveien ved Carl Berners plass i Oslo ligger en liten park med det underlige navnet «Dette er et fint sted». Det…

Tungtvannskjelleren - åstedet for en av verdens mest kjente sabotasjeaksjoner - er igjen synlig. Bli med på omvisning!

Av Trond Lepperød

Vemork natten til 28. februar 1943: Ni menn bevæpnet med maskinpistoler, pistoler og håndgranater og i full uniform - britiske battledresser - har usett kommet seg ned fra sitt skjulested i fjellet og nærmer seg Norsk Hydros hydrogenfabrikk, Vannstoffen.

Se 3D-visning og flere bilder lenger ned i saken

Bygningen i stål og betong ruver 40 meter til værs på kanten av juvet og er godt synlig der den summer og lyser i vintermørket. Målet for gruppen av sabotører er å ta seg inn i kjelleretasjen og ødelegge høykonsentrasjonsalegget for tungtvann - rett foran nesa på norsk personell og en tysk vaktstyrke på 15 mann.

Infografikk: Aksjonene og aktørene bak kampen om tungtvannet 1942-1944

Oppdraget har de fått fra den norsk-britiske militærledelsen i London, der major og professor Leif Tronstad i Forsvarets overkommando og oberst John Skinner Wilson i Special O…