Innlegg
VIDEO: Bli med om bord i en av verdens siste dampdrevne jernbaneferger - i Nord-Tyskland
Den var i drift i 100 år, opplevde to verdenskriger og delingen og foreningen av Tyskland. Nå ligger den dampdrevne jernbaneferga «Stralsund» i byen Wolgast i Nord-Tyskland som museumsbåt. Gary Payton tok turen fra Rjukan for å ta ferga i nærmere øyesyn. Han ble invitert om bord for en eksklusiv omvisning av styrmannen og laget denne videoen til Rjukan-bloggen. Bli med om bord du også!
«Stralsund» ble bygget av prøysserne i 1890 og gikk først i rute mellom hansabyen Stralsund og Altefähr på øya Rügen i Østersjøen. Senere gikk ferga i rute mellom Swinemünde og øya Wollin. «Stralsund» spilte også en rolle under 2. verdenskrig da nazistene drev med hemmelig rakettutvikling. I videoen får du høre om dette, og i tillegg til en omvisning om bord, får du se se den store heve-og senkebrua som avløste «Stralsund».
«Stralsund» ble bygget av prøysserne i 1890 og gikk først i rute mellom hansabyen Stralsund og Altefähr på øya Rügen i Østersjøen. Senere gikk ferga i rute mellom Swinemünde og øya Wollin. «Stralsund» spilte også en rolle under 2. verdenskrig da nazistene drev med hemmelig rakettutvikling. I videoen får du høre om dette, og i tillegg til en omvisning om bord, får du se se den store heve-og senkebrua som avløste «Stralsund».
Ny bok på beddingen - sett deg på e-postliste
Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen har igjen plassert seg i søkelyset med Rjukan og Notoddens plass på UNESCOs verdensarvliste og TV-dramaet Kampen om tungtvannet. Maana forlags storsatsing denne høsten er en ny bok om Rjukanbanen, tett på de som opplevde begivenhetene på nært hold.
Boka får tittelen Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred og ventes klar i november. Du kan sette deg på e-postliste og få beskjed så fort boka er klar for lansering.
Laster inn ...
Boka får tittelen Reisen med Rjukanbanen - gjennom krig og fred og ventes klar i november. Du kan sette deg på e-postliste og få beskjed så fort boka er klar for lansering.
Laster inn ...
Schønhaug går i kjelleren
Fotojournalist Bjørn Harry Schønhaug har lenge hatt et forhold til Rjukan-historien og bidratt både til å dokumentere den og vekke interessen for den gjennom det han har skrevet og bildene han har laget. På sin hjemmeside «Det er Telemark» har han skrevet om sitt første besøk ned i tungtvannskjelleren, tuftene til hydrogenfabrikken på Vemork og åstedet for den berømte tungtvannsaksjonen i februar 1943. Dette skriver Schønhaug:
Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer.Les hele teksten og se bildene på hans hjemmeside, detertelemark.no
Les også: Vemork nå og slik sabotørene møtte stedet i 1943
Avlyser omvisninger Norsk industriarbeidermuseum skulle etter planen invitere publikum til omvisning i tungtvannskjelleren i sommer, men dette ble avlyst etter funn av asbest.
«Tungtvannskjell…
Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer.Les hele teksten og se bildene på hans hjemmeside, detertelemark.no
Les også: Vemork nå og slik sabotørene møtte stedet i 1943
Avlyser omvisninger Norsk industriarbeidermuseum skulle etter planen invitere publikum til omvisning i tungtvannskjelleren i sommer, men dette ble avlyst etter funn av asbest.
«Tungtvannskjell…
Kulturpris til handyman-historiker Bjørn Iversen
Verdensarv-entusiast og handyman-lokalhistoriker Bjørn Iversen er årets kulturprisvinner i Tinn kommune. Vi gratulerer!
Det er snart 30 år siden undertegnede første gang stiftet bekjentskap med Iversen og hans engasjement for Rjukans industrihistorie. Da leverte unge Iversen - tolv år gammel - en rapport til kultursekretær Øystein Haugan om bevaring av Rjukanbanen og fergene. Han var også på pletten da Miland stasjon ble revet for å gi vei til ny riksveiparsell og ble avbildet i lokalavisa med stasjonsskilt og smørekanne.
Siden har Iversen vært i sving på manger fronter og er blant annet en av Forsvarets veteraner med flere kontingenter bak seg i Afghanistan. På hjemmebane har Tinns innbyggere ved flere anledninger merket hans engasjement og praktiske tilnærming, blant annet når det gjaldt å rydde gamle gangveier og sette i stand hengebro over Måna, sørge for lykter i original utforming på Rjukans broer og ikke minst hans initiativ og engasjement for Vemork-historien med Vannstoffen o…
Det er snart 30 år siden undertegnede første gang stiftet bekjentskap med Iversen og hans engasjement for Rjukans industrihistorie. Da leverte unge Iversen - tolv år gammel - en rapport til kultursekretær Øystein Haugan om bevaring av Rjukanbanen og fergene. Han var også på pletten da Miland stasjon ble revet for å gi vei til ny riksveiparsell og ble avbildet i lokalavisa med stasjonsskilt og smørekanne.
Siden har Iversen vært i sving på manger fronter og er blant annet en av Forsvarets veteraner med flere kontingenter bak seg i Afghanistan. På hjemmebane har Tinns innbyggere ved flere anledninger merket hans engasjement og praktiske tilnærming, blant annet når det gjaldt å rydde gamle gangveier og sette i stand hengebro over Måna, sørge for lykter i original utforming på Rjukans broer og ikke minst hans initiativ og engasjement for Vemork-historien med Vannstoffen o…
Verdenspremiere: Drain the Oceans - Nazi Secrets - med unike bilder fra Tinnsjøen
National Geographic var med ned på bunnen av Tinnsjøen i fjor høst med hjelp fra Thor Olav Sperre og hans undervannsfarkost. Målet var å dokumentere DF «Hydro» gjennom unike 3D-bilder og video. For første gang får publikum nå se resultatet av dette arbeidet. Ferga ble senket av sabotører i 1944. Serien «Drain the Oceans» hadde mandag premiere i USA med episoden om tungtvannet som gikk ned med jernbaneferga på en innsjø i Telemark. Episoden blir tilgjengelig for norske seere i løpet av et par uker, melder Norsk Industriarbeidermuseum og Radio Rjukan.
Senkingen av D/F Hydro, utført av norske sabotører på oppdrag fra britiske Special Operations Executive (SOE), var både det siste anslaget på norsk jord i kampen om tungtvannet og mot det tyske uranprosjektet, og det var samtidig en ny prøvelse for to lokalsamfunn - Rjukan og Notodden - der tinnsjøfergene og jernbanen var bindeleddet. 14 nordmenn, alle sivile, og fire tyske soldater mistet livet i sabotasjeaksjonen 20. februar 1944. Den …
Senkingen av D/F Hydro, utført av norske sabotører på oppdrag fra britiske Special Operations Executive (SOE), var både det siste anslaget på norsk jord i kampen om tungtvannet og mot det tyske uranprosjektet, og det var samtidig en ny prøvelse for to lokalsamfunn - Rjukan og Notodden - der tinnsjøfergene og jernbanen var bindeleddet. 14 nordmenn, alle sivile, og fire tyske soldater mistet livet i sabotasjeaksjonen 20. februar 1944. Den …
Vemork nå - og slik sabotørene møtte stedet i 1943
Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du).
Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).
Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i…
Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).
Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i…