Hvem drar kjensel på skiftepersonalet?

Skiftepersonale på Rjukan Salpeterfabriker poserer foran det kullfyrte lokomotivet "Vemork" og et av de fyrløse lokomotivene. Men når er bildet tatt? Og hvem drar kjensel på navn og ansikter?

På Facebook-gruppa "Oppvekst på Rjukan..." har medlemmene engasjert seg i jakten på mer informasjon om bildet etter at Ingar Solberg postet et innlegg der 5. februar. Anne-Berit Sævereid forteller at det er hennes bestefar Thorvald Halvorsen som står helt til venstre foran. Han var lokfører. Jan Erik Notvik kan videre fortelle at hans bestefar, Paul Elnes, er nummer tre fra venstre.

Men det er ennå noen huller på navnesiden, og når bildet er tatt vet jeg ikke. Kanskje dere som ser familiemedlemmer her kan tidfeste det nærmere. Fødselsår og når de gikk bort vil hjelpe.

Så langt vet vi dette:

De uniformerte mennene er fra venstre Thorvald Halvorsen, Frank Larsen, Bjarne Oksum, Paul Elnes, (?) Person, Asbjørn Larsen, (?) Knutsen, Sigurd Øyhaugen, (?) Holtan, (?) Skjellerud, Johannes Iversen, (?) Gjerde, Karl Sæthrang, Olaf Nesbakken, (?) Kristensen, Ivar Iversen, (?) Fredriksen og Oskar Hansen.

Bak står Ragnvald Malmberg, Birger Falck, Olav Schjerva, Bjarne Pettersen, Ragnvald Linnerud og (?) Pettersen. Nummer seks fra høyre foran, Sæthrang, var lokomotivmester og sjef for fabrikkens skiftepersonale.

Bildet har stått på trykk i "Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr" på side 139 for de som vil studere det nærmere. Originalen lånte vi av Sverre Solberg for scanning.

Har du info om bildet, kontakt maanaforlag@hotmail.com

Høyblokka på kanten av stupet

Husker du hydrogenfabrikken, Vannstoffen, som ruvet i terrenget på platået foran Vemork kraftstasjon? Selv husker jeg hydrogenfabrikken på Såheim, som ble revet i 1989, men den på Vemork har jeg bare sett på bilder og film. Den ble revet i 1977, ti år før jeg selv lærte Rjukan å kjenne.

Hadde den stått der i dag, ville den ha fått folk til å stoppe opp. En åtte etasjer stor høyblokk i funkisstil på kanten av et svimlende juv ville i seg selv vekket interessen. Bygningen ville dessuten vært et ruvende minnesmerke over nyanleggene, den andre perioden med klondykeaktig industriutbygging i Hydros regi på Rjukan – og denne gangen også Herøya. Nyanleggene var Hydros overgang til ammoniakkmetoden for produksjon av nitrogenprodukter, og hydrogenfabrikken var en vital del av prosessen. Her dukket også tungtvannet opp som et av flere nye biprodukter, og da er vi framme ved den siste og viktigste grunnen til at hydrogenfabrikken på Vemork ville vært en attraksjon i dag: Det var denne fabrikken norske sabotører slo til mot i under sin aksjon natt til 28. februar 1943 i et av flere forsøk på å sette spikeren i kista for det tyske atomvåpenprogrammet. Ingen ble drept i den aksjonen, men kampen om tungtvannet fortsatte, og 16. november samme år var hydrogenfabrikken på Vemork igjen angrepsmål – denne gangen for våpnene fra et hundretall amerikanske bombefly. 21 sivile ble drept i dette angrepet.

Bjørn Iversen skrev om Vannstoffen og dens 48 år lange historie i en artikkel i Rjukan Arbeiderblad 16. oktober 2010. Artikkelen var ledsaget av mange bilder av anlegget slik det var, og han intervjuet Våer-mannen Fritjof Hansen, som begynte å jobbe på Vannstoffen som 18-åring. Fabrikken ble sprengt og revet 21. juni 1977. Det er 35 år siden i år. Deler av fabrikken og rester av produksjonsutstyret havnet i juvet den gangen og lå der som rustne og forvridde minnesmerker, godt synlig for den som firte seg ned til bunnen for å oppleve naturen fra fossegjelet med Rjukanfossen godt temmet lenger opp. Den gangen i 2010, tok man omsider fatt på oppryddingen av skrotet.

Bildet over her hentet fra Norsk Industriarbeidermuseums nettside, visitvemork.com. Det er tatt av en av Hydros fotografer og tilhører i dag museets bildesamling.

Bildet under: Faksimile av RA-artikkel 16. oktober 2010:

Gamle hydranter vender tilbake

Bjørn Iversen har mange jern i ilden. Ett av dem er arbeidet med å bevare Rjukans brannhydranter.

- Disse hydrantene var laget for og til Rjukan og er derfor en del av Verdensarven. I den siste tiden har de blitt fjernet og nye har blitt satt opp. Vi satte fokus på dette og fikk stoppet det. Nå har LEVO laget ny innmat til de gamle slik at vi kan restaurere de med nytt innhold, forteller Iversen.

I dag er det cirka 10-12 hydranter igjen av de gamle på brannstasjonen og hos LEVO.

Iversen har nå fått i oppdrag å finne ut hvilke steder som skal få de nygamle hydrantene.

- Jeg har valgt ut steder jeg mener har betydning for vår identitet og historie, det er derfor lagt vekt på plassering og verdien av å stille de ut nettopp der. Steder som blir vist turister er derfor vektlagt, opplyser Iversen og ber om innspill og kommentarer.



Her er Bjørns kommentar til bildet:

Her er vår variant, den heter Nor Patent og disse er godt representert bybildet, men de virkelig gamle av denne typen er preget med RS. Disse har vi også noen av, RS er jo Rjukan Salpeterfabrikker. Denne er å finne utenfor Såheim Kraftverk.

15. januar sendte Bjørn ut et infoskriv til samarbeidspartnere og interesserte. Her er brevet.

Kjære alle sammen,

Som dere sikkert vet har jeg også jobbet med å bevare Rjukans flotte og unike brannhydranter. Disse hydrantene var laget for og til Rjukan og er derfor en del av Verdensarven. I den siste tiden har de blitt fjernet og nye har blitt satt opp, vi satte fokus på dette og fikk stoppet det. Nå har LEVO laget ny innmat til de gamle slik at vi kan restaurere de med nytt innhold. Det er i dag ca 10-!2 hydranter igjen av de gamle på Brannstasjonen og hos LEVO.

Jeg har nå fått i oppdrag og finne ut hvilke steder som bør byttes tilbake med ”nygamlehydranter” om dere skjønner meg. Jeg har valgt ut steder jeg mener har betydning for vår identitet og historie, det er derfor lagt vekt på plassering og verdien av å stille de ut nettopp der. Steder som blir vist turister er derfor vektlagt.

Det vil bli gitt ut et hefte til de involverte snart, der er bilder og annet som er relevant for prosjektet. Håper på innspill og kommentarer.

På forhånd takk

Mvh Bjørn.

Lykter fra en svunnen tid tennes igjen

Arkitektene som i sin tid tegnet fabrikker, boliger og byanlegg under industrireisingen på Rjukan la sin flid også i detaljene. Lyktene på broene som krysset Måna er eksempler på dette. Med modernisering og ombygging har noe blitt borte på veien. Men noen ivrige sjeler har bidratt til å gjenskape noe av det som har godt tapt. Bjørn Iversen er en slik ildsjel som har tatt initiativ som nå kan skues på Rjukan.


Før jul var det musikk og festivitas da Birkeland bro fikk tilbake autentiske lykter, slik Rjukan byanlæg tegnet dem og slik de er på gamle bilder. Verdensarvkoordinator Øystein Haugan hadde regien, janitsjaren spilte, og nesten 300 frammøtte ga stor applaus til de som ble beæret for prosjektet som har koster omlag 300.000 kroner og betydelig med arbeidstimer, meldte Radio Rjukan. I neste omgang kommer det også lykter på Mæland bro ved Rjukan kirke.


Les mer på Radio Rjukan

Bildene til denne artikkelen har vi fått fra Bjørn Iversen og Egil Stensrud. De gjengis med opphavsmennenes tillatelse.

Dette omfattes av fredningen på Tinnosbanen

På lille julaften forkynte riksantikvar Jørn Holme at Tinnosbanen skal fredes.

Det begrunnes med at Tinnosbanen var en forutsetning for Hydros industrireising på Rjukan.

- Tinnosbanen er langt mer enn et viktig stykke jernbanehistorie. Dette handler i like stor grad om fremveksten av norsk industri, sier Holme ifølge Riksantikvaren.no.

Med sine løsninger for bruk av vekselstrøm, var Tinnosbanen et pioneranlegg. Teknologien ble siden standard for all jernbaneteknologi internasjonalt. Mye av anleggets opprinnelige infrastruktur er bevart, noe som gjør anlegget kulturhistorisk ekstra verdifullt, ifølge Riksantikvaren.

Fredningen skal sikre at transportsystemet Rjukanbanen og Tinnosbanen, Tinnoset - Notodden, med jernbanefergene på Tinnsjøen, beholder sin kulturhistoriske tilknytning til det nasjonale jernbanenettet.

Dette omfattes av fredningen

* Jernbanestrekningen Tinnosbanen, Hjuksebø – Tinnoset, fra Hjuksebø stasjon til og med banens ende, Tinnoset stasjon.

* For Notodden stasjon omfatter fredningen hele stasjonsområdet med byggverk og anlegg, samt det elektriske sporanlegget og sikringsanlegget.

* Jernbanespor til Notodden, samt restene av jernbanelegemet ved Tinnosbanens brygge i Tinnesandbukta ved Heddalsvatnet.

Om Rjukanbanens pengemangel

Likviditetsproblemer for Stiftelsen Rjukanbanen, meldte flere medier i november, da Ottar Lien trakk seg som daglig leder etter kort tid.

Her er omtale av saken

Radio Rjukan

Varden: Kluss i sporvekslingen

Rjukanfossen i all sin velde

Mye nedbør og fulle vannmagasiner gjør det mulig for en stund å oppleve Rjukanfossen slik den var før reguleringen.

Bjørn Næset er blant dem som har benyttet anledningen, og 13. september filmet han fossen fra Maristien og la opptaket ut på Facebook. Klikk  på lenken for å se.

http://www.facebook.com/video/video.php?v=10150293470672019

Radio Rjukan forteller på sin nettside at mange turister og skuelystne stopper ved Maristitunnelen og Kroan for å se. De siste dagene har fossen gått med 165 kubikkmeter i sekundet.

Har du filmet eller tatt bilder av fossen? Del gjerne lenken her!

"Gaustatrollet" la denne filmen ut på YouTube 15. september.