REISEN MED RJUKANBANEN - utsatt avreise

Status for bokprosjektet «Reisen med Rjukanbanen»:

Trykkeklart bokmanus foreligger, men jeg klarte ikke å komme i mål med utgivelse i år. I stedet sikter jeg mot utgivelse i 2010. At prosjektet er forsinket beklager jeg i forhold til alle som har uttrykt forventninger og håp om å få boka i år. Innholdet tåler likevel ventetida. Vi snakker tross alt om en 100 år gammel jernbane. Og ingen ting tyder på at Rjukanbanens aktualitet blir mindre når Tinn kommune trapper opp innsatsen for å komme på UNESCOs verdensarvliste. Medforfatter Gary Payton og jeg gleder oss til å vise det endelige resultatet.

I «Reisen med Rjukanbanen» er det de muntlige kildene som står i sentrum, beretningene om hvordan det var å jobbe på banen og fergene – og hvordan det var å reise med transportåren som passasjer. Det meste handler om tida under og etter siste krig, særlig høykonjunkturen på 50- og 60-tallet. Et eget kapittel sammenfatter hele Rjukanbanens historie og forteller om status for bevaringsarbeidet.

Slik er altså status nå. Jeg benytter anledningen til å ønske alle forbindelser en god jul og et godt nytt år.Og hvis noen er i beit for julegaveideer, anbefaler jeg Joar Tranøys bok OPPVEKST I SAMHOLD OG KONFLIKT - også det Rjukan-historie.

Trond Lepperød, Maana forlag

Desember 2009

Bildet er fra Rjukan stasjon under en veterantogtur i 1990. Foto: Gary Payton

Briter i sabotørenes fotspor

I mars går britiske soldatveteraner fra Royal Marines i skisporene til heltene fra Telemark. Målet med denne sabotørmarsjen er å samle inn penger til krigsskadde Irak- og Afghanistan-veteraner, skriver Daily Telegraph og Rjukan Arbeiderblad.

Det er Bernie Shrosbree i byen Poole som er i gang med å planlegge begivenheten, som også skal bli tv-serie, dokumentarfilm og bok. Oberstløytnant Gary Greene, veteran fra Falklandskrigen, er initiativtaker og ekspedisjonsleder.

Deltakerne på marsjen skal tilbakelegge rundt 1000 kilometer på ski der turen over Hardangervidda mot Rjukan utgjør siste etappe. Ekspedisjonen skal foregå i løpet av 20 dager.

Les mer om ekspedisjon "Tusen takk" her.

På verdensarvlista i 2012?

Industristedene Rjukan, Notodden, Odda og Tyssedal kan snart havne i selskap med norske fjorder, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen og gruvebyen Røros.

Tinn kommunes verdensarvkoordinator Øystein Haugan røper nå at målet for Telemark-kommunene Tinn og Notodden og Odda kommune i Hordaland er å bli ført opp på UNESCOs verdensarvliste i 2012.

I sommer fikk UNESCO beskjeden om at Rjukan-Notodden og Odda/Tyssedal er oppført på Norges såkalte tentative liste for nominasjoner av verdensarvsteder, skriver Haugan i sin oppsummering av 2009, så langt.

På 100-årsdagen for åpningen av Rjukanbanen fredet Riksantikvaren M/F ”Storegut” og D/F ”Ammonia”. I tillegg har Riksantikvaren varslet fredning av hele transportsystemet fra Rjukan til og med Notodden stasjon.

Rjukans verdensarvnominasjon bygger på fire pilarer, forklarer Haugan:

1) Kraftproduksjonen (dammer, tunneler, kraftstasjoner) fra Møsvann til Tinnsjøen
2) Fabrikkområdet og framstillingsmetoder for verdensproduktet kunstgjødsel
3) Byen Rjukan (totalplanlegging, tilblivelse og arkitektur)
4) Transportåren Rjukanbanen til Notodden og forbindelsen til verdensmarkedet

Helheten med Odda er viktig, heter det videre. Det er fortellingen om vannet som renner fra Hardangervidda og vestover til Odda og østover til Rjukan-Notodden, fortellingen om vannet som omgjøres til energi og skaper grunnlag for den moderne industrielle revolusjon i Norge, fortellingen om et land som går fra fattigst til rikest på 100 år, fortellingen om framveksten av velferdssamfunnet Norge, fortellingen om bruken og fordelingen av et lands naturressurser.

Les hele Haugans statusrapport her

Hva har Norge på verdensarvlista så langt? Her er oversikten, sakset fra World Heritage Centre:

* Bryggen
* Urnes Stave Church
* Røros Mining Town
* Rock Art of Alta
* Vegaøyan -- The Vega Archipelago
* Struve Geodetic Arc *
* West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord

Bildet over er hentet fra 1990, da Norsk Teknisk Museum arrangerte veterantogtur og seilas med dampfergen Ammonia. (Foto: Gary Payton)

Vemork på Facebook

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) er på Facebook med oppslagstavle, informasjon og bilder. Blant annet kan du få en gløtt inn på på kapteinens lugar og andre bak-kulissene-bilder på den gamle dampfergen "Ammonia", slik hun nå ligger ved kai på Mæl, 80 år etter at hun første gang satte kjølen i Tinnsjøen.

NIA bruker Facebook også til å fortelle om sine arrangementer, slik som da de lørdag 14. november markerte Arkivdagen på Rjukan stasjon sammen med Rjukanbanens venner. Arkivar Kjetil Høstrup Djuve fra NIA og Erling Zapffe og Arvid K. Arnesen viste fram papirdokumenter, fotografier, utstyr og materiell fra banens glansdager, leser vi i lokalavisas forhåndsomtale (RA, 12. november 2009)

Men Ammonia var ikke den siste

Fredningen av D/F Ammonia i 2009 ble begrunnet med at den er den siste gjenværende dampdrevne jernbanefergen i verden, men se her.

I Wolgast finnes en jernbaneferge, Stralsund, fra 1890, som gjør Ammonia rangen stridig.

Les mer om Stralsund på Wolgasts hjemmeside her

Stralsund ble satt i trafikk for den kongelige prøyssiske jernbane mellom Stralsund og Altefähr på øya Rügen i 1890. Senere gikk den mellom Swinemünde og øya Wollin. Den ble også brukt som isbryter.

Stralsund var byggenummer 440 på på Ferdinand-Schichau-Werft i det som i dag er Elblag, Polen. Jernbanefergen er 36,46 meter lang og 9,80 meter bred. Lastekapasitet var oppgitt til tre personvogner eller 3-4 godsvogner og 300 passasjerer.


Vis større kart

Fakta om M/F Storegut

From RJB100

Dieselmotor 3x2250 BHK
Lengde: 87,58 meter, 271 fot
Kapasitet: 400 passasjerer og 21 jernbanevogner
Bygget ved Glommens mek. Verksted i Fredrikstad
Marsjfart 12-15 knop
Sjøsatt i 1596
Status: Storegut var på slippen i 2009 og ble sertifisert. Samme år ble den sammen med D/F Ammonia fredet av Riksantikvaren.

Diverse: Med sine 1119 tonn hevdes M/F Storegut å ha vært den største innsjøfergen i Nord-Europa da båten ble sjøsatt. Helt sikkert er den en av to gjenværende jernbaneferger i Norge.
(Kilder: Informasjon om Hydros jernbaneferger)

Sol og blide fjes på jubileumscruise

Alle vi som var så heldige å få med oss jubileumsturen med tog og ferge søndag 9. august fikk en uforglemmelig tur. Verdensarvkoordinator Øystein Haugan og styreleder Finn Tallakstad i Stiftelsen Rjukanbanen har stått i bresjen for en gjeng som jobbet seint og tidlig med å få alt på skinner og kjøl til den store dagen. Her har mange gjort et imponerende stykke arbeid. Og bortsett fra et kranglete damplokomotiv som førte til noe forsinket avreise fra Notodden, gikk programmet smertefritt for oss som deltok. Det var veterantog til Tinnoset, laksekoldtbord om bord på Storegut, dieseltog til Rjukan stasjon og avslutning med musikk og mat på Vemork. Takk for turen, og lykke til videre i arbeidet med bevaring av kulturminnet Rjukanbanen. Kanskje blir det anledning til å seile med Storegut også neste sommer. Skal vi dømme etter riften om billettene denne gangen og de mange som møtte opp for å se tog og ferge under helgas arrangement, er interessen absolutt til stede.

Trond

(Bildet over viser to av deltakerne på jubileumsturen på dekk under overfarten til Mæl).

Se hva andre skriver om 100-årsfeiringen her.

TA: 100-årsjubilant med framtiden foran seg
Varden: Rjukanbanen i 100
Riksantikvaren: Historisk transportsystem
Jernbaneverket: Folkefest på jubileumstur
Olje- og energidepartementet: Rjukanbanen 100 år
Aktuell: Feiret nedlagt jernbanestrekning

Se flere bilder fra jubileumsturen her. Alle foto: Trond Lepperød/Maana forlag

RJB100

Jubileumsåret - dag for dag

Kulturminnet Rjukanbanen er 100 år i 2009. Dette har hendt.

25. MARS: Riksantikvaren melder at Rjukanbanen får millioner fra regjeringens tiltakspakke; 4 millioner kroner til Rjukanbanen og 2,5 millioner kroner til fartøyene "Storegut" og "Ammonia" på Tinnsjøen.


28. APRIL: Rjukan er et skritt nærmere en plass på UNESCOs verdenarvliste når Miljødepartementet godtar Riksantikvarens forslag om at Rjukan og Odda bør inn på lista og sender anbefalingen videre til Unesco.

18. MAI: M/F «Storegut» slippsettes på Tinnoset. Ferga skal sertifiseres og samtidig sender Riksantikvaren ut varsel om fredning av både «Storegut« og D/F «Ammonia».
Telemarksavisa ogVarden.

23. JULI: "Storegut" seiler fra Tinnoste til Mæl. Det er sju år siden sist. Med 16-17 knops fart bruker ferga halvannen time på turen. Om bord i ferga er blant andre verdensarvkoordinator Øystein Haugan og seksjonssjef Alexander Ytterborg hos Riksantikvaren. Et av de gamle diesellokomotivene og flere lastevogner er med til Rjukan. (RA, 24.07.09)

8.-9. AUGUST: Stor markering av 100-års jubileet for åpningen av Rjukanbanen. Tilsammen 4000 solgte billetter på Tinnosbanen, Rjukanbanen og ferga. Storegut seiler sju turer over Tinnsjøen med Arne Melhus som kaptein. Søndag jubileumstur med inviterte gjester med taler og musikk på gamle Notodden stasjon, veterantog oppover mot Tinnoset, ferge til Mæl og nytt veterantog til Rjukan stasjon. Det hele avsluttes med middag og konsert på Norsk industriarbeidermuseum, Vemork. Avtroppende riksantikvar Nils Marstein benytter arrangementet søndag til å proklamere fredning av Ammonia og Storegut. Hydros konserndirektør benytter anledningen til å gi Stiftelsen Rjukanbanen råderett over lokstallen samt en pengegave på 300.000 kroner.(Kilde: RA, 11.08.09)

Bildet viser fra venstre riksantikvar Ulf Marstein, lokalpolitiker Steinar A. Miland og verdensarvkoordinator Øystein Haugan om bord på Storegut under jubileumsturen 9. august 2009. (Foto: Trond Lepperød)

Hvem kan tidfeste dette bildet?

Skiftepersonale på Rjukan Salpeterfabriker poserer foran det kullfyrte lokomotivet "Vemork" og et av de fyrløse lokomotivene. Men når er bildet tatt? Vi har tidligere tidfestet det til midten av 20-åra, men har nå fått innspill på at det kan være tatt senere, kanskje i 30-årene eller 40-årene? Kjenner du noen av karene på bildet, skulle det gi en pekepinn. Vi mangler også noen fornavn på enkelte av dem. De uniformerte mennene er fra venstre (?) Halvorsen, Frank Larsen, Bjarne Oksum, Pål Elnes, (?) Person, Asbjørn Larsen, (?) Knutsen, Sigurd Øyhaugen, (?) Holtan, (?) Skjellerud, Johannes Iversen, (?) Gjerde, Karl Sæthrang, Olaf Nesbakken, (?) Kristensen, Ivar Iversen, (?) Fredriksen og Oskar Hansen. Bak står Ragnvald Malmberg, Birger Falck, Olav Schjerva, Bjarne Pettersen, Ragnvald Linnerud og (?) Pettersen. Nummer seks fra høyre foran, Sæthrang, var lokomotivmester og sjef for fabrikkens skiftepersonale. Bildet har stått på trykk i "Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr" på side 139. Originalen lånte vi av Sverre Solberg.
Har du info om bildet, kontakt maanaforlag@hotmail.com