75 år siden ferjesenkingen på Tinnsjøen – slik blir dagen markert

Dampferjen «Ammonia» kan du fortsatt skue på Mæl. D/F «Hydro» ble senket for 75 år siden.
(Foto: Trond Lepperød)

20. februar er det 75 år siden Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» ble senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom.

Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944


Ferjesenkingen 20. februar 1944 var den siste i en rekke av aksjoner, planlagt og iverksatt fra London, for å hindre at tyskerne skulle få tungtvann fra Norsk Hydros fabrikker på Rjukan til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen, selv om de allierte allerede på det tidspunktet hadde indikasjoner på at tyskerne var langt unna en atombombe. Historikerne har saumfart og fortsetter å saumfare alle sider rundt disse aksjonene som har fått en så sentral plass i fortellingen om krigen.

75-årsdagen for ferjesenkingen markeres onsdagen 20. februar med minnestund ved Tinnsjøen klokka 10.45 og med foredrag på Bok & Blueshuset på Notodden onsdag 20. februar klokka 18. Arrangør Norsk Industriarbeidermuseum og Verdensarvsenteret varsler at nye sider ved tungtvannsaksjonen skal belyses i foredraget og har samlet tre personer som hver på sin måte kan kaste lys over dramaet, kan vi lese på museets Facebook-side. Lokalhistoriker Tor Nicolaysen, som kjente tungtvannssabotørene, skal fortelle om aksjonen. Stein Lier-Hansen, sønn av Knut Lier-Hansen, deltar. Milorg-mennene Knut Lier-Hansen og Rolf Sørlie var de som sammen med Linge-karen og SOE-agenten Knut Haukelid gikk om bord i ferja for å plassere sprengladningen natt til 20. februar. I tillegg deltar Torkjell Berulfsen. Faren hans, språkforskeren Bjarne Berulfsen, var en av dem som overlevde senkingen.

Minnemarkeringen i Rudsgrend ved Tinnsjøen (ved rasteplassen på riksvei 37, Tinnsjøveien) starter klokka 10.45 og varer til 11.30. Det blir æresvakter fra Forsvaret, minnetale ved Svein Vetle Trae, musikalsk innslag av Hege Heisholt og bekransning av minnesmerket.

Før jul i fjor kom Maana forlag med boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred», der historien om tungtvannsaksjonene fortelles fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er et av spørsmålene forfatterne setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det store krigsspillet.



Les utdrag fra kapittel 3, «Et kraftig drønn», lenger ned

Kampen om tungtvannet er gjort kjent gjennom litteratur, film og TV. Operasjon Gunnerside, Vemork-aksjonen i 1943, har særlig fått oppmerksomhet. Det var en dristig aksjon ledet av Joachim Rønneberg fra Ålesund. Han gikk bort i fjor, som den siste av tungtvannssabotørene. Aksjonen fikk stor betydning som inspirasjon for motstandskampen og geriljakrigen i Norge. Men det var amerikanernes etterfølgende og omstridte bombing over Rjukan og Vemork i november 1943 og ferjesenkingen året etter som for alvor stakk kjepper i hjulene for de tyske planene. Dette var også aksjonene der tilsammen 35 sivile nordmenn - barn, kvinner og menn - måtte betale den høyeste prisen. I tillegg omkom fire tyske soldater i ferjesenkingen.

Boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» har sju kapitler og en innledning av Anne Spånem. Tre av kapitlene omhandler krigsårene, og beretningen om ferjesenkingen bygger blant annet på intervjuer med noen av de overlevende, Solveig og Hallvard Askildt, og på egne nedtegnelser fra fiolinist Arvid Fladmoe. Boka forteller hvordan ferjesabotørene - med Knut Haukelid i spissen - gikk fram for å løse den grufulle oppgaven, hva de tenkte om det de var med på og hvordan de nærmest i siste time kontaktet London og stilte spørsmål ved ordren.

I boka kan du lese om hvem de omkomne var, og i et tillegg bak i boka listes alle navnene opp, både omkomne og overlevende i forliset. De andre tungtvannsaksjonene er også omtalt i boka, og en komplett lista over de omkomne i bomberaidet i 1943 er tatt med. Et eget kapittel er viet ekspedisjonen for å finne vraket av D/F «Hydro» i 1993 og hva som ble avdekket om lasten om bord.

D/F Hydro i 1937. Privat foto. Bilde hentet fra boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred».
Skalamodell av D/F «Hydro». (Foto: Trond Lepperød)

Les også: Rjukanbanen 110 år - og andre datoer å merke seg i 2019

Utdrag fra bokas kapittel 3, Et kraftig drønn

Denne morgenavgangen søndag 20. februar 1944 skulle være en tur som alle andre. Før avgang lå ferja klar i leiet på Mæl med varme på kjelene nede i maskinrommet. Røyken fra skorsteinen var synlig i den kalde lufta. Gradestokken viste ni minusgrader. I skinnegangen på dekket var det denne dagen kjørt om bord elleve jernbanevogner; sju ammoniakktankvogner, to il- og reisegodsvogner og to vogner lastet med 39 fat kalilut. Passasjerene var i ferd med å finne sine plasser om bord. Det var 40 passasjerer og et mannskap på sju på denne overfarten til Tinnoset. Skipsfører var den erfarne Erling Sørensen.

Klokka 09.45 la D/F «Hydro» ut fra kai på Mæl. Blant passasjerene var det flere som hadde vært på besøk på Rjukan og nå skulle tilbake. Ekteparet Werner og Ingeborg Andersson bodde på Notodden, men var begge fra Rjukan. De hadde med seg datteren Unni-Lise på fire år. De to søstrene Bjørg og Reidun Karlsen fra Skien reiste alene. Bjørg (15) skulle stå til konfirmasjon det året og hadde vært på Rjukan for å hente konfirmasjonskjolen. Søsteren var 13 år. De to siste passasjerene som kom om bord var Halvard Asskildt (22) fra Rjukan og hans forlovede Solveig Haugen (20) fra Notodden. Han var trafikkelev ved statsbanene og jobbet på Notodden stasjon. Hun jobbet ved silkefabrikken på Notodden. Ferja hadde allerede begynt å bakke fra leiet da de to kom løpende, men den la til igjen, slik at de kom seg om bord. Hun var kledd i kjole, vinterkåpe og hatt. Han hadde på seg dress med vest under. Halvards far, den 59 år gamle Kittil Asskildt, var fyrbøter på ferja og var på jobb denne dagen. Solveig og Halvard kunne derfor gå rett til en av mannskapslugarene som lå akterut under dekk på styrbord side. Dagen i forveien hadde det vært dobbel bursdagsfeiring hjemme hos familien Asskildt på Mæl for Halvard og broren Kjell. Det unge paret hadde fått med seg noen kakerester til å ha på reisen.


Se hvor du får kjøpt boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred»


Les også: Hun opplevde bombingen på Vemork i 1943

Forfatterne av boka er journalistene Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem. I tillegg til krigskapitlene, forteller boka om Rjukanbanen og tinnsjøferjene som verdensarv og transportårens plass i industrihistorien og verdensarvstedet Rjukan-Notodden. Reiseminner på skinner og kjøl er levende beskrevet, ikke minst fra Rjukans blomstringstid som industristed i etterkrigsårene. Ett tilbakeblikk handler om et kongelig besøk i 1961, da Farah Diba, daværende superkjendis og Iran-keiserinne, tok turen med den nye jernbaneferja M/F «Storegut».

«Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred»
Av Lepperød, Payton og Spånem.
240 sider, softcover, illustrert
ISBN 978-82-690775-1-3
Pris kroner 269,-

Kommentarer

Populære innlegg

Bombene over Telemark - kampen om lettmetall og tungtvann

VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien

Rjukanbanens gamle lokomotiver