Omslynget av vannstoff - slik var rørgata fra hydrogenfabrikken

Bjørn Iversen, lokalhistoriker med skaperkraft, har et forslag om hvordan hydrogenfabrikkens nå forsvunne rørgater mellom Rjukan og Vemork kan gjenopplives. Les teksten hans her.

Rørgata som brakte hydrogen og oksygen til fabrikkene nede på Rjukan var nesten fem kilometer lang.

Vannstoffens historie skal fram i lyset igjen. Da er det også på tide å fortelle, og ikke minst vise, hvor omgitt Rjukans befolkning var av industrien. Ta for eksempel rørgata som brakte «vannstoffet» (hydrogenet) og «surstoffet» (oksygenet) til fabrikkene nede i byen. Den slynget seg fra Vemork, nedover langs riksveien, forbi bolighus og over tre hengebruer. Det var en nesten 5 kilometer lang «stålorm». Den sendte av gårde intet mindre enn 30.000 kubikkmeter per time med hydrogengass etter en ombygning og utvidelse på 1950-tallet. Først med tre store rør som brakte gass ned, og ett lite, som brakte kvelstoff (nitrogen) opp, for så å bli utvidet til fire store rør til siden.

Kort fortalt vil jeg rekonstruere deler av denne langs Vesetsletta, altså hovedveien opp til Vemork. Da kan besøkende faktisk få se deler av industrihistorien mens de er på vei opp til den nye og storslåtte attraksjonen vår som kommer på NIA. Det er også mulig å rekonstruere deler av den på Vemork, men langs riksveien er det en rekke fundamenter igjen fra den opprinnelige traseen. Derfor vil det være svært enkelt å få satt dette opp. Min tanke er noen titalls meter her og der, eller et lengre strekk på for eksempel 100 meter. Sistnevnte vil nok være det mest imponerende. Stålkonstruksjonen er bare vanlig stål i ulike typer vinkler, mens rørene er med ekspansjonssløyfer, altså med buer på seg. Det gjorde at metallet kunne bevege seg etter temperaturen. Tegninger finnes sikkert på NIA og vi har nok også muligheter for å få laget en del ting lokalt. Tenk for et syn det ville vært.

Det er mange historier knyttet til disse rørene, for eksempel at gutter balanserte på dem. Vinneren ble selvfølgelig han som gikk lengst. En havnet faktisk inne på fabrikken. Det endte med masse kjeft fra Hydro, men selvfølgelig status blant «gutta». Så var det også en yndet plass for smugrøyking. Det går en historie om at det brant et hus rett ved siden av rørledningen og at Hydro ikke stengte for gassen. De stolte nemlig blindt på at de holdt tett.

Da er det bare å hive seg rundt å gi «bånn gass».

Bjørn Iversen

Bildene er lånt fra Norsk Hydros bok om selskapets historie fra 1905-1955, «Rjukan bind 2» og Bjørn Iversens egne private bilder.

Noen av fundamentene for rørgata står der ennå.

Det er ikke første gang Bjørn Iversen slår et slag for gassrørene fra Vemork. Her en sak fra Rjukan Arbeiderblad i 2015.