Nå er Metodistkirken fra 1915 jevnet med jorda

 

Historien og skjebnen til Storgata 22a på Rjukan

Brannen i Storgata 22a på Rjukan natt til 1. nyttårsdag 2019 skulle bli spikeren i kista for konsertscenen og utestedet Rallarhuset. Nå når bygget er jevnet med jorda, har også et kulturminne etter Rjukans en gang så livlige frikirkemiljø forsvunnet.

(Tekst Trond Lepperød, foto Bjørn Iversen)

Dette var huset der metodistene på Rjukan hadde sitt gudshus fra rundt 1915. Huset var egentlig tenkt som kinolokale den gang, men metodistene fikk overta det straks det var ferdig, leser vi i et gammelt utklipp fra Rjukan Arbeiderblad 20. oktober 1962 under overskriften «Metodistkirken restaurert». 60-tallet var åpenbart en blomstrende tid for frikirkene i industribyen, for metodistkirken var bare én i rekken som hadde ombygget, restaurert og modernisert.

Om restaureringen av Metodistkirken kunne lokalavisa kunne fortelle om snekkerarbeid utført av Olav Hagen, malerarbeid av malermester Thorud, elektrisk utstyr og belysning besørget av Tinn komm. Elverk og golvbelegg lagt av Oscar Dahl. Innvielsesfesten som avisa refererer fra ble ledet av menighetens pastor stud. theol. Thor Østby. Forsamlingen sang passende nok tre vers av salmen «Kirken den er et gammelt hus», og pastor Østby tok på vegne av menigheten imot gaven fra byggekomiteen med bønn og innviet den som kirke for menigheten. Vi kan merke oss hilsenen som sokneprest Kallhovd fra Den norske kirke overbrakte til metodistene den gang. Han uttalte at «den mere tungrodde norske kirke hadde hatt mye å lære av Metodiskirken gjennom 200 år».



Foreningslivet i en en industriby som i etterkrigstida talte 12.000-13.000 mennesker var preget av fagforeninger, sang og musikk, men også av frikirker. Kolbjørn Sando, selv døpt og konfirmert i Rjukan kirke og medlem av menighetsrådet, fortalte om dette i intervju med RA-journalist Bjørg Wenche Johansen, et intervju gjengitt i boka «Min verdensarv» (Maana forlag, 2015). Vi tar med et sitat fra boka, der Sando forteller: «Det var mange frimenigheter her. Frelsesarmeen, Baptistkirken, Frikirken, Metodistkirken og Betel. Fra Hydro går det en historie om en gang direktør Enger tittet innom sentralverkstedet, der en mann holdt på med et kjempestort kar i kobber. Enger lurte på hva dette var, og fikk vite at han jo hadde sagt ja til at det ble lagd en døpefont. Det han ikke visste, var at det var til Baptistkirken. Der har de voksendåp, så karet var stort som et badekar!».

Faksimile fra Rjukan Arbeiderblad, 20. oktober 1962 (Nasjonalbiblioteket)


En kikk på Rjukan Arbeiderblad spalte med kunngjøringer i etterkrigsåra gir et inntrykk av hvor levende frikirkemiljøet var. I september 1956 feiret Metodistkirken 100-årsjubileum, og samtidg var det over 40 år siden metodistene fikk fotfeste på Rjukan. Søndag 16. september - etter gudstjeneste og søndagsskole - var det jubileumsmøte i Metodistkirken på Rjukan med foredrag om metodismens grunnlegger, men samme dag har Baptistkirken, Indremisjonen og Betel møter, mens Frikirken hadde innstilt sitt møte. De skulle på tur til fellesmøte i Skien den helgen. Frelsesarmeen og Filadelfia hører vi også om. Religionsfriheten i Vestfjorddalen fikk noen ganger prøvd sine rammer når søknader om kommunal støtte var oppe. På et tidspunkt diskuterte politikerne bevilgningene til forsamlingshus og det ble brukt som argument at kommunen måtet prioritere forsamlingshus som var åpne for alle. «Skal vi gi til Betania og Metodistkirken, vil også Filadelfia, Frelsesarmeen og andre ha samme rett til stønad. Vi kan ikke bevilge til slike steder som justisen er så streng at ikke alle kan ha sine møter der», ble det sagt i et av innleggene der det ble trukket en sammenligning til bevilgningene til Rjukanhuset - 5000 kroner. En representant, fru Hognestad, så problemet med å bevilge til frikirkene på samme måte og mente det bare var en fordel at «justisen var streng» på nevnte steder.

En av dem som har gått inn døra til Metodistkirken er Rjukans egen Helge Ellingsen, musiker/bassist og medlem av Revygruppa Rallarn. Han har fortalt til Rjukan Arbeideblad at han tok gitartimer hos en pastor der på 60-tallet. Slik han er blitt det fortalt, ble Storgata 22A bygget av en frøken Dale som teater, men hun ble senere metodist og dermed ble scenen gjort om til alterring.

Rivingen av Metodistkirken/Rallarhuset har pågått denne uka (Radio Rjukan). Vi skal ikke her gå inn på alt som har skjedd og ikke skjedd fra brannen raste 1. januar 2019 til nå. Huset er uansett historie nå. Ingen ble skadet i brannen. Brannvesenet hadde en stri tørn da brannen brøt ut. Det blåste mye, og med god innsats hindret de brannen fra å spre seg, noe som fort kunne gjort mer skade i trehusbebyggelsen.




Verdensarvkoordinator Øystein Haugan har beklaget at det endte som det gjorde med Storgata 22a og forsikret at godkjenning av riving også satt langt inne for kommunens planavdeling. Til tross for dette tapet, fortsetter arbeidet med å bevare verdiene på verdensarvstedet Rjukan ufortrødent videre, og Haugan peker blant annet på Company town-midler fra Riksantikvaren som går til private og borettslag som delfinansering av rehabiliteringstiltak. Sing Sing, O-blokkene og Tveito alle er blant dem som har hatt glede av disse midlene.

«Rjukan er en totalplanlagt by, tegnet av Norges beste arkitekter, og bygd på 13 år. Da den stod ferdig i 1920, var den kanskje Norges mest moderne by. Dette er viktige kvaliteter i vår verdensarvstatus», skrev Haugan i Rjukan Arbeiderblad i juli i år i et debattinnlegg om Rallarhusets skjebne og forsikret at målet er at Rjukan skal skinne som verdensarvby.

Om Metodistkirken i Rjukan Arbeiderblad, 15. september 1956:







Kommentarer

Populære innlegg

75 år siden bombingen på Vemork: – Det var så skremmende

Gamle hydranter vender tilbake