Nytt perspektiv på ferjesenkingen i 1944 og kampen om tungtvannet

Modell av D/F Hydro, Rjukanbanens jernbaneferje som nå ligger på bunnen av Tinnsjøen. (Foto: Trond Lepperød)
Søndag 20. februar 1944 ble Rjukanbanens jernbaneferje D/F «Hydro» senket på Tinnsjøen med 40 passasjerer og et mannskap på sju om bord. 29 personer overlevde forliset, de andre omkom.

Les også: Tre menn om fedrenes roller i 1944

Senkingen var den siste i en rekke av aksjoner for å hindre tyskerne i å få tungtvann til sitt uranprosjekt. På alliert hold ville man gjøre alt for å hindre at nazistene seiret i kappløpet om et kjernefysisk våpen.

«Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred».
I en ny bok, «Reisen med Rjukanbanen - Gjennom krig og fred» (Maana forlag, 2018) fortelles historien om tungtvannsaksjonene fra et nytt perspektiv. Hvordan utspilte dramaet seg for de som som var om bord på ferja? er spørsmålet forfatterne først setter fokus på. Vi får høre om både ofre og overlevende om bord på den dødsdømte ferja, sabotørenes kvaler og deres roller i det store krigsspillet.

Kjøp boka i din bokhandel eller direkte fra forlaget.

Kampen om tungtvannet er gjort kjent gjennom litteratur, film og TV. Operasjon Gunnerside, Vemork-aksjonen i 1943, har særlig fått oppmerksomhet. Det var en dristig aksjon ledet av nylig avdøde Joachim Rønneberg. Den fikk stor betydning som inspirasjon for motstandskampen og geriljakrigen i Norge. Men det var amerikanernes etterfølgende og omstridte bombing over Rjukan og Vemork i november 1943 og ferjesenkingen året etter som for alvor forpurret de tyske planene. Dette var også aksjonene der 35 sivile nordmenn - barn, kvinner og menn - måtte betale den høyeste prisen. I tillegg omkom fire tyske soldater i ferjesenkingen.

Bokas tre krigskapitler bygger på intervjuer med noen av de overlevende og på nitid kildearbeid. Vi kan lese om hvordan ferjesabotørene - med Knut Haukelid i spissen - gikk fram for å løse den grufulle oppgaven, hva de tenkte om det de var med på og hvordan de nærmest i siste time kontaktet London og stilte spørsmål ved ordren.

D/F Hydro i 1937. Privat foto. Bilde hentet fra boka «Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred».

Boka forteller hvem de omkomne var, og i et tillegg bak i boka listes alle navnene opp, både omkomne og overlevende i forliset. En komplett lista over de omkomne i bomberaidet i 1943 er også med. Et eget kapittel er viet ekspedisjonen for å finne vraket av D/F «Hydro» i 1993 og sannheten om lasten om bord.

Les også: Hun opplevde bombingen på Vemork i 1943

«Reisen med Rjukanbanen – Gjennom krig og fred» gis ut på Maana forlag. Forfatterne er journalistene Trond Lepperød, Gary Payton og Anne Spånem. I tillegg til krigskapitlene, forteller boka om Rjukanbanen og tinnsjøferjene som verdensarv og transportårens plass i industrihistorien. Reiseminner på skinner og kjøl er levende beskrevet, ikke minst fra Rjukans blomstringstid som industristed i etterkrigsårene. Ett tilbakeblikk handler om et kongelig besøk i 1961, da Farah Diba, daværende superkjendis og Iran-keiserinne, tok turen med den nye jernbaneferja M/F «Storegut».

«Reisen med Rjukanbanen: Gjennom krig og fred» av Lepperød, Payton og Spånem.
240 sider, softcover, illustrert
ISBN 978-82-690775-1-3
Pris kroner 269,-

Forfatterne Trond Lepperød, Anne Spånem og Gary Payton.
Her får du kjøpt boka om Rjukanbanen

Kommentarer

Populære innlegg

UNESCOs sekretariat innstiller på verdensarv for Rjukan og Notodden

Alt om verdensarvsøknaden

Sol og blide fjes på jubileumscruise