Schønhaug går i kjelleren
 |
| Foto: Tormod Christiansen |
Fotojournalist Bjørn Harry Schønhaug har lenge hatt et forhold til Rjukan-historien og bidratt både til å dokumentere den og vekke interessen for den gjennom det han har skrevet og bildene han har laget. På sin hjemmeside «Det er Telemark» har han skrevet om sitt første besøk ned i tungtvannskjelleren, tuftene til hydrogenfabrikken på Vemork og åstedet for den berømte tungtvannsaksjonen i februar 1943. Dette skriver Schønhaug:
Dette er en historie som endelig kan fortelles der det faktisk skjedde. Noe som i mange år har vært sabotør Joachim Rønnebergs høyeste ønske. Bjørn Iversen kom altså med ideen om utgraving, og nå gjenstår det å se hva dette kan bli i tida som kommer.
Les hele teksten og se bildene på hans hjemmeside, detertelemark.no
 |
| Foto fra Bjørn Iversens arkiv. Avisoppslag om rivingen av hydrogenfabrikken i 1977. |
Les også: Vemork nå og slik sabotørene møtte stedet i 1943
Avlyser omvisninger
Norsk industriarbeidermuseum skulle etter planen invitere publikum til omvisning i tungtvannskjelleren i sommer, men dette ble avlyst etter funn av asbest.
«Tungtvannskjelleren er fremdeles under utgraving. Vi har hatt ambisjoner om å åpne kjelleren for publikum i sommer, men grunnet funn av asbest må vi dessverre avlyse omvisningene», skriver Norsk Industriarbeidermuseum på sin hjemmeside 5. juli.
Hydrogenfabrikken (Vannstoffen ble den kalt i sin tid) ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som skilte seg fra tidligere fabrikkbygg og kraftverk på Rjukan og markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).
Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Linge-soldaten Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar 1943. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i rekken av allierte anstrengelser i kampen om tungtvannet, men produksjonen kom raskt i gang igjen etter Vemork-raidet. Det var først etter amerikanernes bombing av Rjukan og Vemork i november samme år - et angrep som kostet 21 sivile mennesker livet - at tyskerne ga ordre om stans i tungtvannsproduksjonen i Telemark. Likevel, Vemork-raidet i februar ble lagt merke til på alliert og fiendtlig side, aksjonen satte Rjukan på verdenskartet og ga snart sabotørene heltestatus. Under vanskelige forhold hadde de tatt seg fram til det godt bevoktede industrianlegget, gjennomført sabotasjen helt etter planen og kommet seg unna - uten at liv gikk tapt.
«Tungtvannskjelleren er fremdeles under utgraving. Vi har hatt ambisjoner om å åpne kjelleren for publikum i sommer, men grunnet funn av asbest må vi dessverre avlyse omvisningene», skriver Norsk Industriarbeidermuseum på sin hjemmeside 5. juli.
Hydrogenfabrikken (Vannstoffen ble den kalt i sin tid) ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som skilte seg fra tidligere fabrikkbygg og kraftverk på Rjukan og markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).
Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Linge-soldaten Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar 1943. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i rekken av allierte anstrengelser i kampen om tungtvannet, men produksjonen kom raskt i gang igjen etter Vemork-raidet. Det var først etter amerikanernes bombing av Rjukan og Vemork i november samme år - et angrep som kostet 21 sivile mennesker livet - at tyskerne ga ordre om stans i tungtvannsproduksjonen i Telemark. Likevel, Vemork-raidet i februar ble lagt merke til på alliert og fiendtlig side, aksjonen satte Rjukan på verdenskartet og ga snart sabotørene heltestatus. Under vanskelige forhold hadde de tatt seg fram til det godt bevoktede industrianlegget, gjennomført sabotasjen helt etter planen og kommet seg unna - uten at liv gikk tapt.
Kommentarer