Vemork nå - og slik sabotørene møtte stedet i 1943



Tor Helge Lyngstøl og jeg sto på omtrent samme sted da vi tok disse bildene - han rundt 1969, jeg i november i fjor. 48 års tidsforskjell viser to utgaver av Vemork, begge med kraftverket fra 1911, men med og uten hydrogenfabrikken som ruvet på kanten av juvet. (Dra i spaken på bildet, så ser du).

Vannstoffen, som den ble kalt, ble reist i 1929 og revet i 1977. Det var et funksjonalistisk industribygg som markerte en ny tid for Norsk Hydro, overgangen til ammoniakkmetoden. Arkitekt var Thorvald Astrup (I Oslo kjent blant annet for Soria Moria i Vogtsgate på Torshov).

Bygget var på seks etasjer pluss full sokkeletasje og loftsetasje med stor altan utenfor. Det var denne fabrikken Joachim Rønneberg og hans lag med spesialtrente sabotører tok seg fram til natten til 28. februar for 75 år siden. De lyktes med å sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann i kjelleren på fabrikken. Aksjonen var et alvorlig tilbakeslag for forsyningen av tungtvann til Nazi-Tysklands uranprosjekt og én i rekken av allierte anstrengelser i kampen om tungtvannet, men produksjonen kom raskt i gang igjen etter Vemork-raidet. Det var først etter amerikanernes bombing av Rjukan og Vemork i november samme år - et angrep som kostet 21 sivile mennesker livet - at tyskerne ga ordre om stans i tungtvannsproduksjonen i Telemark. Likevel, Vemork-raidet i februar satte Rjukan på verdenskartet og ga sabotørene heltestatus. Under vanskelige forhold hadde de tatt seg fram til det godt bevoktede industrianlegget, gjennomført sabotasjen helt etter planen og kommet seg unna - uten at liv gikk tapt.

NRK: Tungtvannskjelleren (dokumentar)

 NRK: - Dette var spesielt dyktige mennesker

Radio Rjukan: Staslig Vemork-markering med kronprinsregenten

 ABC Nyheter: Kronprinsen hyllet tungtvannssabotørene 75 år etter aksjonen

VG: Kronprinsen i sabotørenes fotspor 75 år etter

24. februar viste NRK 1 dokumentaren «Tungtvannskjelleren», og 28. februar gikk kronprins Haakon i fotsporene til tungtvannssabotørene og deltok i 75-årsmarkeringen på Vemork.

Kronprins Haakon gikk den siste delen av sabotørenes rute. Det gjorde han sammen med soldater fra Forsvarets spesialstyrker og med Tor Nicolaysen som lokalhistorisk guide.

Under besøket la kronprinsregenten vekt på viktigheten av å markere aksjonen for å minne oss selv og yngre generasjoner om hva våre forfedre kjempet for.

- En dag som denne handler om historien vår, verdiene våre, at vi ikke skal ta våre tilkjempede friheter for gitt, sa han ifølge kongehuset.no.

Den nå 98 år gamle Joachim Rønneberg hadde ikke anledning til å være til stede på Vemork under 75-årsmarkeringen. Men inne på Hardangervidda spilte Kronprins Haakon inn en videohilsen til Rønneberg, opplyser Slottet.
På Vemork fikk kronprinsregenten en omvisning i tungtvannskjelleren og en orientering om utgravingene som har funnet sted for å gjenskape kjelleren slik den var.

Minnemarkeringen ble avsluttet ved at kronprins Haakon og den britiske ambassadøren til Norge, Sarah Gillett, la ned kranser ved minnesmerket på Vemork.

I 2015 var kronprins Haakon til stede ved 75-årsjubileet for «Special Operations Executive» i London i for å hedre veteranene for innsatsen de gjorde under 2. verdenskrig.

Bilde fra utgravingen av tungtvannskjelleren på Vemork. (Foto: Tormod Christiansen)

Selv har jeg fulgt Rjukan-samfunnet siden Norsk Hydro trakk seg ut på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, og jeg husker etableringen av Norsk Industriarbeidermuseum i 1988. Den gangen kunne jeg ikke ha forestilt meg de grep som nå er tatt for å formidle industrihistorien og krigshistorien på stedet, nå sist med utgravingen av tungtvannskjelleren der hydrogenfabrikken sto.

TL





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Bygda som brått blei ein by

Bilde
Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri ...
Les mer

Retrokiosken på Rjukan vekker minner

Bilde
Har du kjørt gjennom Rjukan i sommer og sett den grønne kiosken? Dette er i ferd med å bli en perle av en retrokiosk, en som vil vekke minner også utenfor Vestfjorddalen. For kiosker som dette var en gang en naturlig del av nærmiljøet. Nå er mange av dem borte og lagt ned, men folk husker kioskens rolle, enten det var tobakk, tipping eller godteri som dro dem dit. Hvor mange er det ikke som gjennomførte sin første handel i en slik kiosk, med et kronestykke eller en femmer godt knuget i neven på vei inn og et kremmerhus med drops, lakris og sjokolade på vei ut. Rjukan er blitt verdensarvsted sammen med nabo Notodden, men det som skjer i Bjørkhaugbakken i Sam Eydes gate er en rein grasrotaksjon. For rjukanfolk som husker dette bygget som Kallekiosken vekker restaureringen allerede et vell av minner. Ildsjelene som står bak prosjektet har gitt Kallekiosken en egen Facebook-side og startet kronerulling, og både kronene og historiene har kommet. "Her har jeg tilbrakt mange timer...
Les mer

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Bilde
Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e...
Les mer