VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien


Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien.

VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen. 



Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde kommet til, blant dem hydrogenfabrikken, oppført i 1927 og tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og pipa for luftinntak - den 63 meter høye «minareten» - også den signert Astrup. Tårnets funksjon var å sørge for ren luft til nitrogengassproduksjonen i ammoniakkprosessen. Acetylen i lufta fra Tinfos jernverk forurenset nemlig lufta i nærområdet og medførte eksplosjonsfare. Hydrogenfabrikken ligger like ved gamle Notodden stasjon og vegg i vegg med Ovnshus A, Minareten litt lenger øst.

Ovnshus A ble oppført i 1906 med Henning Kloumann som arkitekt. Her sto det opprinnelig 32 Birkeland-Eyde lysbueovner på rekke og rad. Andre særpregede bygg som står igjen er Tårnhus A (oppført 1907/1921, Henning Kloumann), Kalksalpeterfabrikken (oppført 1915-16, Thorvald Astrup), Pakkhus A (1915-16, Thorvald Astrup) og Ovnshus C (oppført 1907-09, Thorvald Astrup).

Vil du lese mer om verdensarven og industriarkitekturen på Notodden, anbefaler vi Per Berntsens praktbok «Rjukan-Notodden verdensarv». Du kan bestille boka her.

Kilder: Industriarven.no, Med Norge i vekst, 1980, Rjukan-Notodden verdensarv, 2015.




Klikk på bildekarusellen under for å se flere bilder.

NOTODDENS VERDENSARV
Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Starter å grave ut tungtvannskjelleren - slik havnet den i verdens søkelys

For 100 år siden: «Troen på partipolitikkens betydning er norsk naivitet»

For 70 år siden: Bombingen av Herøya