Jakten på tungtvannskjelleren - penger på bordet


Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen i Telemark går inn for å bevilge penger til et forprosjekt for utgraving av kjelleren etter hydrogenfabrikken på Vemork. Det var der tungtvannsanlegget som ble utsatt for den kjente sabotasjeaksjonen i 1943 lå.

Hydrogenfabrikken slik den framsto før den ble revet i 1977. Foto utlånt av Bjørn Iversen.

 Saken kommer opp i hovedutvalg for næringsutvikling 8. april, og fylkesrådmannen innstiller på et tilskudd på 282.000 kroner. Det samlede budsjettet for forprosjektet er på 410.000 kroner.

Les også: Rjukan-Notodden er nå verdensarv

Planen er å ta prøver av tomten allerede i år for å avklare om det er spesielle miljøgifter det må tas hensyn til under utgravingen. Det er kjent at det ble benyttet asbest i fabrikken. Planen er videre å legge gravearbeidene ut på anbud i januar/februar 2016, mens den arkeologiske utgravingen etter planen skal skje sommeren 2016.

- Stor historie; for Telemark, Norge og Europa, skriver Evy-Anni Evensen på Facebook.

- Spennende kobinasjon av industri- og krigshistorie! Vi følger spent utviklingen og håper at prosjektet kan realiseres! skriver Norsk Industriarbeidermuseum på Facebook.

 Fylkeskommunens mål for prosjektet er å synliggjøre restene av hydrogenfabrikken (Vannstoffen) på Vemork, ikke minst grave fram kjellerrommet som var mål for tungtvannsaksjonen.

Planen er å gjennomføre en industriarkeologisk utgraving for å avdekke bevarte bygningselementer. Arealene er tenkt brukt til utstilling og formidling.

Lokalhistoriker Bjørn Iversen hadde ideen og tok initiativet til utgravingen:

- Det finnes svært få fabrikker som er så kjent som denne. Min teori er at under betongen og skrotet befinner det seg rester av etasjene. Sjansene for å finne rester er derfor stor, sier han i en kommentar til RjB-bloggen.

Vemork med hydrogenfabrikken (Vannstoffen) etter bomberaidet 16. november 1943. Bildene er hentet fra Norsk Industriarbeidermuseums arkiv.


Les om forprosjektet i sakspapirene her

Slik beskriver bakgrunnen for prosjektet i sakspapirene:

Hydrogenfabrikken på Vemork var et viktig element i industrieventyret som tok til på Rjukan/Notodden på begynnelsen av 1900-tallet. Arbeidet med fabrikken tok til i 1928, og da den sto ferdig i 1929 var den en bygningsteknisk prestasjon. Arkitekt Thorvald Astrup hadde tegnet et ruvende funkisbygg med grå betongflater brutt av sammenhengende vindusrekker i syv av byggets åtte etasjer.

Plasseringen i den bratte dalsiden gjorde at fabrikken dominerte landskapet. I mørket strålte lyset fra alle vinduene ut over dalen; den var et imponerende syn og ble en turistattraksjon.

Hydrogenfabrikken var målet for den mest kjente sabotasjeaksjonen som fant sted i Norge under andre verdenskrig. Tungtvannsaksjonen strakte seg over mange uker, under til dels nærmest umulige forhold. Natten til 28. februar 1943 klarte likevel sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i fabrikken, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødela 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.

I 1977 var Hydrogenfabrikken nedslitt og ikke lenger i bruk, og den ble sanert gjennom sprengning. I dag er ingen spor etter fabrikken synlige på markoverflaten, men rester av fabrikken med blant annet kjellergulv og bakvegg i kjelleretasjen, ligger bevart under bakken.

I 2009 presenterte Norge industriarven på Rjukan og Notodden som kandidat til UNESCOs verdensarvliste, som representant for industrihistoriske kulturminner. Søknaden om verdensarvstatus ble overlevert til UNESCO 30. januar 2014, og forventes ferdigbehandlet i juni 2015.

Tungtvannsaksjonen er definert som en oppsluttende verdi i verdensarvsøknaden, og i disse dager pågår en fredningsprosess som inkluderer restene av fabrikken.

Se også: Vil grave fram restene av Hydrogenfabrikken (NRK)
Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Kryss av i kalenderen! Ottar Jakobsen gjester Rjukan bibliotek

Heltene fra Carl Berners plass

Tungtvannskjelleren fram i lyset igjen: «Det er som om tida har stått stille her»