Professoren og motstandsmannen er hovedpersonen i TV-dramaet The Heavy Water War
 |
| Espen Klouman Høiner som professor Leif Tronstad. (NRK) |
De første klippene fra storsatsingen "Kampen om tungtvannet"/The Heavy Water War fra Filmkameratene AS og NRK er klar, og det ser lovende ut, blant annet med flotte vinterscener fra locationopptak på Rjukan sist vinter. Serien er allerede solgt til flere land, blant annet USA.
Se video med trailer fra TV-serien lenger ned i saken.
 |
| Virkelighetens Leif Tronstad. Bilde hentet fra HIOA. |
Se bilde av Leif Tronstad og Thor Viten i hovedkvarteret på Møsstrond
Han var en fascinerende person - professoren som var med og bygget opp tungtvannsproduksjonen på Rjukan før krigen og som motstandsmann satte en stopper for den. Kone og barn ble værende i Norge mens han dro i eksil for å bekjempe okkupantene. Til slutt ivret han etter selv å delta i motstandskampen og frigjøringen - på norsk jord. Det kostet ham livet. Dagboken han etterlot seg forteller også om en mann som hadde samvittighetskvaler knyttet til aksjonene han planla og spesielt frykten for tap av sivile liv.
Les også: Her får du boka "Reisen med Rjukanbanen"
 |
| TUNGTVANNET: Norsk Hydro bygget verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork i 1934. |
Dette skriver pressen:
- Tungtvannsserien får premiere 4. januar, melder Radio Rjukan.
- Stjerneskuespillere er klare med "Kampen om tungtvannet", skriver NTB/TA.
- Storsatsing til 70 millioner kroner, skriver VG.
- Den naturlige hovedpersonen
TV-serien er produsert av Filmkameratene for NRK. Ringreven John M. Jacobsen, kjent blant annet fra «Max Manus», er en av tre produsenter.
- TV-serien er mer enn en nyinnspilling av den norske filmen fra 1949. Da vi startet manusarbeidet så vi raskt at professor Leif Tronstad, som ledet aksjonen fra London, ikke hadde fått den plass han fortjente i denne historien. I vår versjon er han den naturlige hovedpersonen, sier Jacobsen til NRK.
Han sier de også har hatt et ønske om å fokusere på det arbeidet som foregikk i nazi-Tyskland og som kunne ha ledet til utviklingen av en atombombe der.
Regissør Per Olav Sørensen, som sist sto bak «Halvbroren», sier han har prøvd å vektlegge de moralske utfordringene rollefigurene sto overfor, enten det var i Norge, Tyskland eller England.
- Werner Heisenberg gjemte seg bak argumentet at han drev vitenskap, ikke politikk. Norsk Hydro hevdet at de bare drev business, ikke politikk, og de allierte hadde en slags holdning om at man ikke kan lage omelett uten å knuse noen egg, sier han til NRK. Han sier historien skifter fram og tilbake mellom Norge, Tyskland og England.
Ser du ikke videoen? Trykk på lenken for å gå til NRKs side.
Tungtvannsaksjonene
Februar 1943: Gunnerside
Operasjon Gunnerside var kodenavnet på operasjonen som fant sted 26. februar 1943. Et lag med ni norske spesialsoldater, som hadde fått sin trening i Skottland, klarte å ta seg fram til og sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork. Det var fenrik Joachim Rønneberg (1919-) som ledet gruppen av sabotører. De fant en klok rute ned fra sitt skjulested på fjellet og fram til målet, og de kom seg dit og i sikkerhet etterpå uten kamp. |
| Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) |
Tungtvannet som gikk tapt og produksjonsutstyret som ble ødelagt var et tilbakeslag for tyskerne, selv om de klarte å få produksjonen i gang igjen en tid etterpå og de allierte måtte til med nye aksjoner.
Den opprinnelige planen for gruppen av sabotører som ventet i skjul på Hardangervidda var å koble seg opp mot 30 britiske spesialsoldater fra Royal Engineers, men denne planen, operasjon Freshman, endte tragisk i november 1942. Glideflyene som skulle bringe spesialsoldatene fram til målet styrtet, og 41 spesialsoldater og flymannskap døde, enten i styrten eller i Gestapos hender.
Operasjon Gunnerside derimot ble av SOE (britenes sabotasjeorganisasjon Special Operation Executive) senere betegnet som den mest vellykkede sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig. Britenes statsminister Winston Churchill skrøt av de norske sabotørene overfor sitt War Cabinet, og selv på tysk hold fikk aksjonen anerkjennelse. Øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge, general Falkenhorst, besøkte Vemork for å inspisere åstedet og skal ha uttalt at dette var "det flotteste utførte kupp han hadde sett i denne krig".
Nordmenn som ble tatt som gisler i kjølvannet av aksjonen valgte tyskerne å løslate. I stedet arresterte man de de tyske vaktene på Vemork for tjenesteforsømmelse. Det skriver Olav Njølstad i sin bok om professor Leif Tronstad (1903-1945), "Professor Tronstads krig". Tronstad satt i London og var en svært sentral bakmann i forhold til de operasjonene som det norske Linge-kompaniet og britiske SOE sto bak i Norge. Han kjente Rjukan og tungtvannsanlegget, siden han før krigen hadde vært med å bygge opp denne produksjonen.
Framstillingen av tungtvann foregikk i kjelleren på hydrogenfabrikken på Vemork, kalt Vannstoffen. Bygningen eksisterte fra 1929 til 1977 og sto foran det som i dag er Norsk Industriarbeidermuseum og den gamle kraftstasjonen. Vannstoffen var et åtte etasjer høyt bygg i stål og betong tegnet av arkitekt Thorvald Astrup.
November 1943: Bomberaid
Kampen om tungtvannet ble senere fulgt opp med et massivt alliert bomberaid over Vemork og Rjukan 16. november 1943. 21 mennesker ble drept.Gjenoppbyggingen av anlegget etter sabotørenes raid skjedde raskere enn forventet. Da det ble kjent at tungtvannsproduksjonen skulle startes opp igjen, tok general Leslie Groves, leder for det amerikanske atombombeprosjektet, saken opp. Etter drøftinger med britene ble Vemork satt opp som bombemål med høyeste prioritet. Norske myndigheter hadde ikke kjennskap til angrepet på forhånd.
Det var B-17 og B-24 bombefly fra US 8th Airforce som gjennomførte angrepet. Andre fly, som hadde Kjeller som hovedmål, ble omdirigert til Rjukan og Vemork på grunn av værforholdene. Hovedstyrken, 161 fly, bombet hovedmålet, kraftstasjonen og elektrolysefabrikken på Vemork, mens tolv fly som ble omdirigert også slapp bomber over fabrikkanleggene på Rjukan.
Kvinner og barn var blant de drepte. En av bombene traff et tilfluktsrom. Det ble utrettet store skader både på Vemork og Rjukan. Men høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå under sju etajer med armert betong og var fortsatt uskadd.
Det var etter denne bombingen at tyskerne bestemte seg for å flytte tungtvannsproduksjonen ut av Norge.
 |
| Minnestein over de som mistet livet da D/F Hydro ble senket på Tinnsjøen i februar 1944. |
Februar 1944: Senkingen av ferga
"Godkjenner senking av ferge med IMI-last på dypt vann, helst mellom Hesleviken og Digerud".Med disse ordene - skrevet og sendt 9. februar 1944 - ble ordren gitt om å gå til aksjon og senke jernbaneferga med tungtvannslast, ifølge Olav Njølstads bok.
Det var hjernen bak tungtvannsaksjonen på Vemork, Leif Tronstad, som sendte beskjeden. Han var bindeleddet i England mellom britiske militærmyndigheter, Forsvarets Overkommando og Norwegian Independent Company No. 1 - bedre kjent som Kompani Linge. Ordren ble gitt til sabotørene Knut Haukelid og Einar Skinnarland, som lå i skjul i Telemark.
Tronstad hadde i forveien fått beskjed fra britene at saken var "av vital betydning for krigføringen". Men det var med tungt hjerte han ga den avgjørende ordren. Han kjente forholdene på Rjukan og visste at en sprengning av transporten også ville ramme uskyldige mennesker.
"Mange lidelser må befryktes å bli følgen, men vi må håpe de sparer oss for verre ting", kommenterte han i dagboken.
Av Trond Lepperød. Copyright Maana forlag 2014.
Se bildekavalkade fra opptakene til TV-serien på Rjukan i januar 2014
Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork har mye arkivmateriale på Tronstad. Under ser du et eksempel, et minnealbum som ble laget for familien av medsoldater og venner.
Kommentarer