Minnes bombeangrepet for 70 år siden
16. november 1943 ble Vemork bombet av B-17 og B-24 bombefly fra US 8th Airforce. Andre fly, som hadde Kjeller som hovedmål, ble omdirigert til Rjukan og Vemork på grunn av værforholdene. Hovedstyrken, 161 fly, bombet hovedmålet, kraftstasjonen og elektrolysefabrikken på Vemork, mens tolv fly som ble omdirigert også slapp bomber over fabrikkanleggene på Rjukan.
70-årsdagen for den allierte bombingen av Vemork skal markeres lørdag 16. november. Initiativet til minnemarkeringen er det Bjørn Iversen, Tormod Kristiansen og Tor Nicolaysen som står bak, mens Norsk Industriarbeidermuseum står for selve arrangementet, skriver Varden.
Se bilder og les om mediedekningen av minnemarkeringen her
20 personer ble drept i angrepet på Vemork, blant dem kvinner og barn. En av bombene traff et tilfluktsrom. Det ble utrettet store skader både på Vemork og Rjukan. Men høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann lå under sju etajer med armert betong og var fortsatt uskadd. Men det var etter denne bombingen at tyskerne bestemte seg for å flytte tungtvannsproduksjonen ut av Norge.
Bomberaidet over Vemork kom ni måneder etter Operasjon Gunnerside, der norske sabotører tok seg fram til og sprengte høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork rett foran nesa på tyskerne og uten at liv gikk tapt. Men gjenoppbyggingen skjedde raskere enn forventet. Da det ble kjent at tungtvannsproduksjonen skulle startes opp igjen, tok general Leslie Groves, leder for det amerikanske atombombeprosjektet, saken opp. Etter drøftinger med britene ble Vemork satt opp som bombemål med høyeste prioritet. Norske myndigheter hadde ikke kjennskap til angrepet på forhånd.
John Solvang, født i 1922, begynte sin karriere på Rjukanbanen under krigen og var en av dem som husket bombeangrepet i 1943. Jeg intervjuet ham til boka om Rjukanbanen i 1995. Solvang var på Rjukan stasjon og på vei ut av spisesalen da han hørte de første flyene komme over fabrikken. Han fortalte at han så de slippe en røykring for å markere bombemålet. Solvang løp til tilfluktsrommet, og der hørte han det første drønnet.
Ifølge Solvang var det også en mann som omkom på brinken mot Gausdalen under bombingen, i tillegg til de 20 på Vemork. Han var ute og hogg tømmer og skal ha fått en bombesplint som rev av ham beinet.
Solvang husket hvordan de omkomne ble brakt ned fra Vemork og at kistene ble stilt opp på Ingolfsland stasjon før transport videre.
Det siste støtet de allierte satte inn i kampen mot tunvtvannet var senkingen av ferga D/F Hydro 20. februar 1944.
Å hindre tyskerne fra å få store mengder tungtvann var avgjørende på grunn av frykten for et tysk kjernefysisk våpen.
Tinns befolkning oppfordres til å bli med på markeringen og avdukning av nytt minnesmerke ved Norsk industriarbeidermuseum, melder Radio Rjukan.
- Det begynner å bli færre og færre gjenlevende som kan fortelle om sine opplevelser. Vi må ære dem og vise dem at vi bryr oss om historien, sier Bjørn Iversen til Rjukan Arbeiderblad.
En kan fortsatt finne rester etter bombene i liene rundt Rjukan og Vemork. I begynnelsen av Hjerdalen finner man fortsatt bombekratere, skriver Morten Gustavsen på Facebook-siden om Rjukan-oppvekst i anledning 70-årsminnet.
Faktaopplysningene til denne saken er hentet fra Jens-Anton Poulssons bok "Tungtvannssabotasjen", Orion Forlag, 2006. Opplysningene fra John Solvang er nedskrevet og er blant annet gjengitt i boka "Reisen med Rjukanbanen" fra 2010.
Se bilder etter bombingen på Vemork i 1943 på Digitalt Museum her. Bildene tilhører Norsk Industriarbeidermuseum. Kopiene til denne artikkelen er hentet fra den samlingen.
Wikipedia: Norwegian heavy water sabotage
Kommentarer