Solspeilet i alle kanaler


Rjukan fikk bred pressedekning på den offisielle åpningen av solspeilet onsdag 30. oktober. Her er noen smakebiter fra inn- og utland. Lenger ned i saken kan du lese om historien bak solspeilet og en mangeårig sollengsel som har gitt seg flere utslag i den vintermørke Vestfjorddalen.

Reuters: Sun mirrors lighten winter gloom in deep Norwegian valley

Australske News.com.au: Norway town Rjukan finally gets some sun thanks to mirrors on mountain

TA: Og det ble lys

Varden: Lot seg stresse av værutsiktene

TV 2 hadde direktesending fra begivenheten fra klokka 11.30

Se flere bilder og lenker til presseomtale på Facebook-siden om solspeilet her

NRK: Se sola skinne på Rjukan

CNN: How a norwegian town will make the sun shine

Metro.co.uk: Let there be light

Nettavisen: La det bli lys, og det ble lys

The Huffington Post: Rjukan, Norway, Uses Three Giant Mirrors To Direct Sunlight Onto Light Deprived Town Square

Nettavisen: Mannen som fikk sola til å stå opp i nord




Ideen om et solspeil på Rjukan - industristedet hvor sola trekker seg unna i vintermånedene - er 100 år gammel. Det var bokholder Oscar Kittilsen som først hadde ideen, og senere ble den fanget opp av Hydros og Rjukans grunnlegger Sam Eyde.

Den gangen strandet den, men rådløse var man ikke. Ett av alternativene som ble utredet og kostnadsberegnet for å bringe befolkningen opp fra vintermørket gjaldt en sporvei lik Holmenkollbanen i hovedstaden fra Krosso til Fosso og utfluktsmålene Maristien og Rjukanfossen.

Sporveisprosjektet var et hjertebarn for en av Rjukans meget driftige ingeniører, Jens Poulsson. Han var overingeniør og sjef for Rjukan Byanlæg, Norsk Hydros enhet for planlegging, bygging og drift av industristedet. Han tenkte og planla også en sporveistilknytning videre nedover dalen, forbi kirken og helt ned til knutepunktet for jernbanens persontrafikk, Ingolfsland stasjon. På denne måten ville befolkningen, i tillegg til en bytrikk, få enkel adgang til fjellet og sola i vintermånedene. Poulsson argumenterte for trikkesaken blant annet i et brev fra 1920.

Løsningen ble i stedet en taubane. Den ble åpnet 21. januar 1928 og er i full sving den dag i dag. Den bringer deg opp fra bydelen Krosso til Gvepseborg ved innsteget til Hardangervidda, nesten 900 meter over havet. Banen var en gave fra Norsk Hydros selskap A/S Rjukanfos til befolkningen. Driften av Krossobanen var lenge et ansvar som ble skjøttet av Rjukanbanen.


Kommentarer

Populære innlegg

UNESCOs sekretariat innstiller på verdensarv for Rjukan og Notodden

Alt om verdensarvsøknaden

Sol og blide fjes på jubileumscruise