En fem år gammel gutts møte med Mæl stasjon - i 1958

Jeg har lyst til å dele en historie her på bloggen om et reiseminne fra Rjukanbanen litt utenom det vanlige. Det handler om hvordan vi som barn opplever og sanser verden rundt oss, og i dette tilfellet et barn i et fremmed land.

I boka "Reisen med Rjukanbanen" fra 2010 samlet Gary Payton og jeg noen reiseminner fra vanlige passasjerer. Siden har jeg kommet over flere, og tidligere i år ble jeg oppmerksom på en historie som tysk-norske Hans-Dieter Fleger delte på nettstedet CNN iReport i januar i forbindelse med en fotokonkurranse der oppgaven var å fotografere en drøm. Fleger er en ivrig fotograf, og til denne oppgaven hadde han laget en fotomontasje der han forsøkte å synliggjøre sitt første møte med Mæl stasjon som fem år gammel Berlin-gutt i Norge. Året var 1958.

Med Flegers tillatelse har jeg oversatt teksten fra engelsk til norsk og deler den her, men først litt om Flegers bakgrunn:

Han ble født i 1953 i bydelen Weissensee i tidligere Øst-Berlin. Han besøkte Rjukan første gang sommeren 1958, altså fem år gammel. Da var han der i åtte uker på rekreasjonsopphold hos barnløse pleieforeldre. Deretter kom han tilbake - hver sommer fram til 1967 - og bodde hos det samme paret. Så i desember 1967, tre dager før jul, flyttet han fra Berlin til sine pleieforeldre på Rjukan.

Fleger sier han kan takke daværende borgermester Willy Brandt for at han havnet nettopp i Norge. Han hoppet over 7. klasse og startet i 8. klasse på Ingolfsland ungdomsskole. Deretter ble det examen artium på Rjukan gymnas i 1973. Senere flyttet han til Grenland, giftet seg og fikk tre barn med kona Rita fra Porsgrunn. Barna er i dag 38, 21 og 19 år gamle, og Hans-Dieter og Rita kan neste år feire 40 års bryllupsdag.

På spørsmål om hva som har gjort meste inntrykk i Tinn, svarer Hans-Dieter at foruten naturen med fjellene med vidda, elver, bekker og innsjøer, er det Krossobanen og Rjukanbanen med fergene.

Helt fra barnsben har Hans-Dieter Fleger hatt interesse for teknikk. Under sitt første Rjukan-opphold - fem år gammel og sammen med 3000 andre berlinbarn - bestemte han seg for å bli flyger. Det var om bord i et 4-motors PanAm DC-9 Clipper mellom Berlin og Hamburg i 1958. Etter et fall på en issvull i 1973, pådro Fleger seg en skade han har slitt med senere. På 1990-tallet måtte han kaste kortene og søke uførepensjon. Men han ga ikke opp og fant ting å gjøre. Data og foto ble den store interessen og en liten biinntekt.

Sitt første fotoapparat fikk han av sin onkel Dieter dagen før han skulle reise til Norge for første gang. Det var et Agfa Click 2, som var ladet med en 12 bilders svart-hvitt rull. - Etter det har jeg knipset mer eller mindre de siste 55 årene, forteller han. I 1999 begynte han med digital foto. Da fikk han et Fuji OX-10 0,8 megapixel kamera av en venn i Tyskland som selv oppgraderte til et 2-megapixel kamera. Siden gikk det slag i slag med digitale kameraer, og i dag fotograferer Fleger med et EOS 5D og EOS 650 D.

Bildene han la ut på iReport gir oss en fornemmelse av de sanseinntrykkene som møtte den da fem år gamle gutten på Mæl stasjon, men Flegers ord fyller ut bildet.

Her er Hans-Dieter Flegers historie om møtet med Mæl stasjon.
Jeg ble født i Øst-Berlin i 1953, og i 1956 flyttet foreldrene mine og jeg over til Vest-Berlin. Byen hadde fortsatt store ødeleggelser etter annen verdenskrig, mange hus og eiendommer var fortsatt ruiner etter den omfattende bombingen, og for en liten gutt på tre år, var det ikke mye å finne på.
Det følgende året fikk mine foreldre et tilbud fra Berlins byråd om å sende meg på en åtte ukers sommerferie til fosterforeldre i Norge, et tilbud de tok imot. I juni det følgende året dro jeg sammen med hundrevis av andre Berlin-barn den lange veien til Norge. Dette ble gjentatt de påfølgende sommerne. Jeg fikk åtte uker med ferie hos de samme fosterforeldrene på Rjukan i Telemark. Og jeg likte meg så godt i dette landet at jeg 14 år gammel ble boende for godt.
Det jeg husker best, og som jeg fortsatt drømmer om den dag i dag, er mitt første møte med Mæl stasjon og jernbanefergene på Tinnsjøen. Jeg var knapt fem år og mine fosterforeldre og jeg reiste med tog fra Rjukan til Mæl og så med ferge over Tinnsjøen til Notodden, 120 kilometer unna. Jeg kunne ikke snakke norsk, og mine fosterforeldre kunne ikke snakke tysk, så det jeg fikk var inntrykk uten ord.
Jeg hadde aldri sett noe som dette før. Selve stasjonsbygningen, tog og vogner ble stilt opp på ferga, en gammel Volvo-buss hadde parkert i nærheten, og svart røyk kom opp fra skorsteinene på ferga. Jeg husker min fostermor og jeg satt på en benk og ventet mens min fosterfar var inne på stasjonen og kjøpte fergebilletter. Alt bråket og trafikken var ganske skremmende. Men selv om det var bråkete og litt skremmende, var det også veldig spennende. Erfaringen fra første gang jeg kjørte Rjukanbanen og fergene på Tinnsjøen er brent inn i hukommelsen min for alltid.
Takk til Hans-Dieter for at jeg fikk bruke dette på bloggen. Bildet som gjengis her viser Hans-Dieter våren 1959. Det er tatt i Berlin Mariendorf, der han bodde sammen med familien etter at de hadde klart å komme seg fra øst til vest.

Kommentarer

Populære innlegg

UNESCOs sekretariat innstiller på verdensarv for Rjukan og Notodden

Sol og blide fjes på jubileumscruise

Alt om verdensarvsøknaden