En gang var det en skog av dem
Bjørn Iversen holder meg ajour om spennende prosjekter knyttet til tekniske kulturminner på Rjukan. Her en e-post jeg mottok fra Bjørn i mai:
Som dere alle sammen vet er Rjukans historie unik, og med nesten 100 år med industri har vi litt å se tilbake på. Hydro har helt klart lagt igjen spor etter seg i denne dalen. Det som en gang var ”High Tech” produksjonsutstyr ble etter hvert skrot, men ikke alt skrot ble verdiløst. I Hydrosystemet ble gamle elementer fra diverse bygg og produksjonsutstyr brukt til andre nyttige ting, som for eksempel støttemurer, til brobygging og i elveleier. I denne sammenheng nevner jeg elementer fra de mange tårnhusene som en gang dannet Rjukans ”skyline” Det var på det meste over hundre slike i henholdsvis Tårnhus 1 og Tårnhus 2.
Dessverre ble disse borte da nye metoder tvang seg frem. Men takket være en fremsynt Hydro-direktør på 80-tallet, så står det ett tårn igjen, og det er intet annet enn unikt. Datidens rakettforskning - og selv de tyske ingeniørene måtte ta av seg hatten da de besøkte anleggene tidlig for å se hvordan Hydro hadde løst oppgaven med å få kvelstffoksid i motstrøm med vann til å bli salpetersyre.
Tanken slo meg, burde vi ikke ta vare på noen av disse for så å stille de ut ved siden av det gjenlevende tårnet? Da kan turister å andre se litt av det som faktisk var inne i tårnet og hvilket arbeid som her er gjort.
Bildene Bjørn la ved mailen tyder på at det ikke bare blir med tanken. Ved hjelp fra samarbeidspatnere, er han allerede i sving...
Se også artikkel i RA 16. juni 2012 om syreslottet skrevet av Bjørn Iversen og Egil Stensrud.
Som dere alle sammen vet er Rjukans historie unik, og med nesten 100 år med industri har vi litt å se tilbake på. Hydro har helt klart lagt igjen spor etter seg i denne dalen. Det som en gang var ”High Tech” produksjonsutstyr ble etter hvert skrot, men ikke alt skrot ble verdiløst. I Hydrosystemet ble gamle elementer fra diverse bygg og produksjonsutstyr brukt til andre nyttige ting, som for eksempel støttemurer, til brobygging og i elveleier. I denne sammenheng nevner jeg elementer fra de mange tårnhusene som en gang dannet Rjukans ”skyline” Det var på det meste over hundre slike i henholdsvis Tårnhus 1 og Tårnhus 2.
Dessverre ble disse borte da nye metoder tvang seg frem. Men takket være en fremsynt Hydro-direktør på 80-tallet, så står det ett tårn igjen, og det er intet annet enn unikt. Datidens rakettforskning - og selv de tyske ingeniørene måtte ta av seg hatten da de besøkte anleggene tidlig for å se hvordan Hydro hadde løst oppgaven med å få kvelstffoksid i motstrøm med vann til å bli salpetersyre.
Tanken slo meg, burde vi ikke ta vare på noen av disse for så å stille de ut ved siden av det gjenlevende tårnet? Da kan turister å andre se litt av det som faktisk var inne i tårnet og hvilket arbeid som her er gjort.
Bildene Bjørn la ved mailen tyder på at det ikke bare blir med tanken. Ved hjelp fra samarbeidspatnere, er han allerede i sving...
Se også artikkel i RA 16. juni 2012 om syreslottet skrevet av Bjørn Iversen og Egil Stensrud.
Kommentarer