Er verdensarv noe å skilte med?


Verdensarv-ildsjel Bjørn Iversen har gjennom flere prosjekter - som gatelykter, brannhydranter og gangbuer - bidratt til at detaljene også får oppmerksomhet når det gjelder Rjukans industrielle og arkitektoniske arv. Et av de siste prosjektene gjelder gamle emaljeskilt som en gang var å se på Rjukan fabrikker. Nå hentes noen av dem fram fra glemselen igjen, gjennom tålmodige arbeidstimer, skrubbing med Jif skurekrem og bruk av barberblad, forteller Iversen til RjB-bloggen.

- Verdensarven består ikke bare av de store tingene, men også av slike skjøre, men informative emaljeskilt, slår han fast.

Alle foto: Bjørn Iversen


Som kjent; tidligere i år sendte den norske regjeringen ved miljøvernminister Tine Sundtoft søknaden til UNESCO om verdensarvstatus for industribyene Rjukan og Notodden. UNESCO tar i løpet av 2015 stilling til hvilke nye steder som skal få plass på verdensarvlista. Prosjektene Bjørn Iversen har hatt fingrene tror vi er med å styrke Telemarks aksjer hos UNESCO.

Les også: Alt om verdensarv-søknaden

Og la det ikke være noen tvil: Bysamfunnene Rjukan og Notodden er et av komponentene i verdensarvsøknaden. Om Rjukan heter det blant annet:
Rjukan bærer alle kjennetegn på en «modellby» eller «company town», og er som sådan den første planlagte industriby i Norge.
Om bysamfunnene heter det videre i søknaden:
Byene Rjukan og Notodden er levende bysamfunn. Den foreslåtte verdensarven omfatter fysiske strukturer og objekter som er vitnesbyrd om en industriell pionerperiode, der avgrensing i tid for alle fire komponenter tar utgangspunkt i Norsk Hydros etablering.





Søknaden beskriver områdene som omfattes av verdensarvsøknaden slik:
Industriarven som foreslås innskrevet utgjøres av et ensemble av kraftstasjoner, fabrikker, transportsystem og byer som ble skapt for å produsere kunstgjødsel av luftas nitrogen og levere det til verdensmarkedet, alt i regi av selskapet Norsk Hydro som ble etablert på grunnlag av denne ideen. Området består av sentrale deler av industristedene Notodden og Rjukan, og omfatter vassdraget med anlegg for hydroelektrisk kraftproduksjon fra demningen på Møsvatn ovenfor Rjukan til utløpet i Heddalsvatnet ved Notodden, samt transportsystemet på land og innsjø mellom industristedene.

Det blir spennende å se hva de høye herrer og kvinner sier neste sommer. Det er nemlig på sitt sommermøte UNESCO fatter sin beslutning.

Trond 

PS: En etterlysning til slutt. Bjørn har  som dere ser et blikk for detaljene som forteller en del av historien om Rjukan. Kanskje har du også det. Sitter du på bilder - gamle eller nye - som viser noen av disse detaljene - det kan være skilt, arkitektoniske detaljer, gjenstander  - så er jeg interessert i å høre fra deg. Denne bloggen er en del av Maana forlags virksomhet, og til  et kommende bokprosjekt er slike motiver av interesse. Ta kontakt med meg  via epost på maanaforlag@hotmail.com  hvis du har noe å melde.


Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Kryss av i kalenderen! Ottar Jakobsen gjester Rjukan bibliotek

Heltene fra Carl Berners plass

Tungtvannskjelleren fram i lyset igjen: «Det er som om tida har stått stille her»