Her er coveret på ny bok om Rjukanbanen

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

Bygda som brått blei ein by

Bilde
Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri ...
Les mer

Arve Tellefsen, Arvid Fladmoe og forliset på Tinnsjøen

Bilde
- Som så mange i sin generasjon, snakket ikke far mye om sine opplevelser under krigen. Han svarte når han ble spurt, men tok ikke selv initiativ til å fortelle. I sine siste leveår skrev han ned sine minner fra fergesenkingen. For oss barna var det sterkt å lese hva han hadde opplevd. Det er tirsdag 18. februar 2014. Tordar Fladmoe står utenfor storesalen på Rjukanhuset etter endt konsert med Arve Tellefsen og Sveinung Bjelland. På fiolin og klaver har de to musikerne akkurat æret minnet etter Tordar Fladmoes far, Arvid Fladmoe, og 14 nordmenn som mistet livet da jernbaneferga D/F "Hydro" ble senket av sabotører på Tinnsjøen for 70 år siden. Datoen var 20. februar 1944. Arvid Fladmoe var en av passasjerne om bord. Han overlevde. Noter og fiolin fløt opp. To dager i forveien holdt han og pianisten Kristoffer Kleive konsert på Rjukan. Fladmoe hadde det travelt med å komme seg hjem. Kona hadde skarlagensfeber og var alene med sønnen på to og et halvt år. Sønnen var Tor...
Les mer

Bombene over Telemark - kampen om lettmetall og tungtvann

Bilde
Et tilbakeblikk på den allierte bombingen av Herøya for 70 år siden Av Trond Lepperød Hvor man enn vendte øyet, møtte man nedstyrtede, veltede eller falleferdige bygninger. Gassene veltet ut over alt så man måtte bruke gassmasker for overhodet å kunne ta seg frem. Alt som het forbindelse med utenverdenen, strøm- og vanntilførsel, telefonforbindelse o.l. var gjort ubrukbart, alle slukningsredskaper, motorsprøyter. ol. var blokkert av nedstyrtede bygninger. Slik beskrev direktør for Hydros anlegg på Herøya, Tormod Gjestland, synet som møtte ham etter det allierte bombeangrepet 24. juli 1943. Lettmetallanlegget som var under bygging var målet, men også kunstgjødselfabrikken ble hardt rammet. I alt 55 personer mistet livet, ifølge de offisielle kildene, men senere har det vært snakk om 57 omkomne. Krigsviktig produksjon Som et industrifylke med krigsviktig produksjon under tysk kontroll, måtte Telemark betale prisen i form av allierte bomberaid og sabotasjeaksjoner under okk...
Les mer