Han som kom på å kjøpe en boltekutter i 1943

Joachim Rønneberg (til venstre) og Jens-Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød, Rjukan Arbeiderblad)

Den siste av tungtvannssabotørene – lederen for Vemork-aksjonen i 1943 – Joachim Rønneberg fra Ålesund er død, 99 år gammel. Det melder Sunnmørsposten.

En av historiene vi vil huske om Rønneberg (1919-2018), lederen for laget av ni sabotører som slo til mot høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork, er hvordan han kom på å ta med seg en stor avbitertang fra England. Han fortalte om det blant annet i et intervju med The New York Times i 2015. Den unge fenriken, han var den yngste i laget, hadde en fridag under trening i Cambridge tidlig i 1943 og gikk på kino. Helt tilfeldig, fortalte han, gikk han forbi en jernvarebutikk og så at de solgte en kraftig avbitertang, en boltekutter. Han bestemte seg for å kjøpe en, i tilfelle den skulle komme til nytte på oppdraget. Det gjorde den. Historien forteller litt om hvordan personlig initiativ og tilfeldigheter også hadde en plass i en av krigens mest berømte sabotasjeaksjoner.

Da laget på norske sabotører rykket fram mot Vemork og hydrogenfabrikken natt til 28. februar var den store saksa en del av «bevæpningen». Våpnene de hadde med – pistoler, Tommy-guns og håndgranater – ble det ikke nødvendig å bruke, men boltekutteren kom til nytte da sabotørene kom til den låste porten i enden av jernbanelinja på Vemork. Det var Arne Kjelstrup, rørleggeren på laget, som håndterte den. Kjelstrup klippet over låselenka og porten var åpen. Det var dekningsgruppa med Jens-Anton Poulsson, Knut Haukelid, Arne Kjelstrup, Claus Helberg og Hans Storhaug som først rykket inn, deretter sprengningsgruppa bestående av Joachim Rønneberg, Fredrik Kayser, Kasper Idland og Birger Strømsheim. Det er skrevet mange bøker om tungtvannssabotasjen. Jens-Anton Poulssons bok «Tungtvannssabotasjen. Kappløpet om atombomben 1942-1944» fra 2006 kan anbefales.

Rønneberg og Fredrik Kayser ålte seg inn i en kabeltunnel som ledet inn til tungtvannskjelleren. Denne kabeltunnelen kan du forresten nå se på Vemork, der tungtvannskjelleren nylig er gravd fram igjen etter å ha ligget skjult siden hydrogenfabrikken ble revet i 1977. Rønneberg og Kayser kom inn i rommet der høykonsentrasjonsanlegget sto. En norsk vaktmann så overrasket på de ubudne gjestene. Kayser passet ham opp, mens Rønneberg begynte å legge sprengladningene. Idland og Strømsheim knuste en rute i et vindu for å komme seg inn. Sprengladningene ble lagt, luntene ble kuttet til 30 sekunder. Vaktmennene - én til hadde kommet til mens jobben pågikk - ble jaget ut, luntene ble tent og sprengningsgruppa kom seg raskt ut gjennom en av dørene. Dette var de kritiske minuttene under Vemork-aksjonen, operasjon Gunnerside, i 1943.

Bred omtale av Joachim Rønnebergs bortgang i inn- og utland.


Jeg møtte Rønneberg og Vemork-sabotørene under den første sabotørmarsjen – en turmarsj til minne om aksjonen – i 1991. Karene hadde oppnådd heltestatus, men så ikke på seg selv som helter. De gjorde jobben sin som soldater, som de sa, og de var nøye med å understreke at det oppdraget de gjennomførte var avhengig av et stort apparat og en rekke hjelpere som aldri fikk noen berømmelse. Lokale hjelpere sørget for forsyninger og etterretningsinformasjon – med livet som innsats – mens sabotørene lå i skjul på fjellet, var blant disse. Jeg husker at både Rønneberg og Helberg var nøye med å understreke dette når vi journalister snakket med dem. De var seg også meget bevisst at det var andre som hadde betalt den høyeste prisen i kampen om tungtvannet, uskyldige sivile som var drept i bomberaid og senking av jernbaneferja.

Da Rønneberg var på Rjukan i 2013 i forbindelse md 70-årsmarkeringen for Vemork-aksjonen holdt han et lukket foredrag for den norske forsvarsledelsen og militære fra inn- og utland. Her understreket han igjen hvordan jobben de gjorde i 1943 ikke hadde vært vellykket uten alle som var med.

- Dette er gjort av en gruppe mennesker og ikke av enkeltindivider, understreket han.

Rønneberg sa videre at det fortsatt er viktig å jobbe for fred.
- Barn og unge må lære seg at folk har jobbet for at Norge skal være et fredelig land. Dette må det fortsatt jobbes med, frihet kommer ikke gratis, sa han blant annet.

Trond Lepperød

Oslo, 21. oktober 2018

Slik omtales Rønnebergs bortgang i inn- og utland:

Forsvaret: - En av våre aller beste

Forsvarets Forum: Sovnet stille inn

Haaretz: Resistance Fighter Who Thwarted Nazi Nuclear Ambitions Dies at 99
Spiegel Online: Joachim Rønneberg ist tot

Reuters: Man who foiled Nazi nuclear plan dies aged 99 




Slik er Joachim Holmboe Rønneberg hedret i hjembyen Ålesund. «Fred og frihet er ingen selvfølge», står det ingravert under navnet hans på sokkelen. (Foto: Trond Lepperød)


Legg inn en kommentar

Populære innlegg

75 år siden bombingen på Vemork: – Det var så skremmende

Alt om verdensarvsøknaden

Velkommen til Maana forlags nettbutikk