Gjensyn med Rjukanbanen og M/F Storegut

Sveinung Kløften og Klaus Paetow gjør klar til avreise fra Rjukan stasjon.

Tirsdag fikk jeg et hyggelig gjensyn med Rjukanbanen igjen, 25 år etter at banen ble lagt ned. Diesellok RjB20 sto der nyoverhalt og skinnende på Rjukan stasjon med to passasjervogner og fikk brakt oss ned til Mæl stasjon, der 60-åringen M/F Storegut ventet for de som også ville ha med seg et cruise på Tinnsjøen med Einar Gabrielsen og hans mannskap.

Les også: Gratulerer med dagen, Storegut!

Min venn og forfatterkollega Gary Payton var med på turen, og det samme var Frida (10) og Halvor (7), som syntes det var kult å kjøre gammelt tog og ikke minst få klatre opp i førerhuset på dieselloket og se inn.

Rjukanbanen

Knut Lurås, Hans Braathen, Sveinung Kløften, Klaus Paetow og de andre ildsjelene fikk oss trygt fram til Mæl og tilbake, og på fergekaia var det åpen stasjon med nysmurte smørbrød, is, vafler og kaffe. Vertinne på stasjonen var Hilde Widwey, og hennes gjeng tok godt vare på de reisende mens de ventet på Mæl.

Vertinnen på Mæl

Tilbudet om sommerturer med Rjukanbanen tirsdager og fredager i juli er ikke viden kjent, for godkjenningen kom sent, men billettene går unna. Om tilbudet finnes neste år, er ikke godt å si. Vil du gjenoppleve en reise med Rjukanbanen, bør du altså svinge deg rundt nå. Du finner informasjon om billetter her.

For oss som står utenfor verdensarvarbeidet er det vanskelig å fatte omfanget av den innsatsen og investeringene som ligger bak når gamle tog og ferger får nytt liv igjen. Gamle veteraner på Rjukanbanen, sammen med nye ildsjeler, har virkelig tatt et krafttak for å vekke denne transportåren til live igjen som museumsjernbane.

Kaffepause på Mæl stasjon
Passasjervogn
Mæl stasjon
Fra menyen på Mæl stasjon
Knut Lurås
Ammonia

Da Rjukanbanen ble fredet i 2014, var det første gang rullende materiell ble fredet i Norge. Rjukanbanen var Norsk Hydros og Rjukan-samfunnets livsnerve fra 1909 til 1991. Det handler om å ta vare på noe av det anlegget som sørget for frakt av industriprodukter og personer. Rjukanbanen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste 5. juli 2015 som del av Rjukan-Notodden industriarv, og mange vil regne banen og fergene som rosinen i pølsa. Fra åpningen til nedleggelsen ble det transportert rundt 30 millioner tonn gods på banen, noe som ga synlig utslag også på den den nasjonale transportstatistikken. Persontrafikken på Rjukanbanen ble nedlagt i 1970, mens det var persontrafikk på fergene til 1985. Mange har ennå minner om reisen med Rjukanbanen, og jeg tipper flere av dem vil benytte anledningen nå til å gjenoppleve dette.

Les også: Retrokiosken på Rjukan vekker minner

Under Rjukan-besøket tirsdag har vi også sørget for ny forsyning med bøker til utsalgsstedene på Rjukan. Bjørg W. Johansens bok "Min verdensarv" finner du nå også på Mæl stasjon, og du kan også spørre etter den på Rjukan Libris, Rjukan turistkontor og på Vemork. Gary Payton og min bok fra 2010, "Reisen med Rjukanbanen", skal også være lett å få tak i. Du kan blant annet svinge innom Mæl stasjon og kjøpe den der.

Vil du bestille bøker direkte fra Maana forlag og få dem tilsendt i posten, klikk på denne lenken og fyll ut bestillingsskjema. Du kan også ringe meg på tlf 412 92 612.

Trond Maana forlag ANS

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

For 100 år siden: «Troen på partipolitikkens betydning er norsk naivitet»

Med dressin og fiskestang på Tinnosbanen