Kampen om tungtvannet - kort fortalt

Vil du vite mer om historien som ligger bak TV-dramaet "Kampen om tungtvannet"? Her gir vi deg en rask innføring i noen av de viktigste begivenhetene i årene 1942-1944.

Søndag klokka 20.55 er det premiere på dramaserien "Kampen om tungtvannet" på NRK med Espen Klouman Høiner, Christian Rubeck, Frank Kjosås og Dennis Storhøy i noen av rollene.

Les også: Dette skriver pressen om "Kampen om tungtvannet".


TV-serien - med manus av Petter Rosenlund - bygger på virkelige hendelser og personer og utspiller seg ved opptakten til, utbruddet av og avslutningen av 2. verdenskrig. Vi følger historien til noen av aktørene - blant andre professor og major Leif Tronstad, som spilte en sentral når det gjaldt å hindre tyskerne fra å få nok tungtvann til sitt uranprosjekt. Per-Olav Sørensen har regien.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg

VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien

Bilde
Kjenner du deg igjen på bildet over? Et kjent motiv - fra en ukjent synsvinkel, vil jeg tro. Det var på Notodden Norsk Hydros industrieventyret med kunstgjødselproduksjon startet - med kraft fra Tinfos I og deretter Svelgfoss. I dag er Hydroparken fredet og inngår som en del av Rjukan og Notoddens verdensarv. En rekke bygninger forteller sin historie, og Notoddens «skyline» er fortsatt preget av industriarkitekturen fra den gangen. Boligområder som Grønnebyen med utsikt over fabrikkområdet og Norsk Hydros administrasjons- og representasjonsbygg like ved er en del av helheten og historien.

VIDEO: Bjørn Iversen, verdensarvildsjel og nevenyttig lokalhistoriker, har nylig vært inne bak dørene på noen av byggene i næringsparken på Notodden - blant annet hydrogenfabrikken. I denne videoen ser du noen av hans bilder fra omvisningen. 



Da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden for produksjon av kunstgjødsel, ble også fabrikkanleggene på Notodden bygget om, og nye bygg hadde kommet til, blant d…
Les videre

40 år siden Vannstoffen ble revet

Bilde
21. juni 2017 er det 40 år siden Vannstoffen, hydrogenfabrikken på Vemork, ble jevnet med jorda. «Vemork sprengt for siste gang» var overskriften i Rjukan Arbeiderblad onsdag 22. juni. 2468 ladehull måtte til for å få sprengt kolossen. Ladningene ble fordelt i de 4-5 nederste etasjene. Ved detonasjonen raste bygningen sammen som et korthus.

Høyblokka på kanten av stupet ble bygget i 1929 da Norsk Hydro la om til ammoniakkmetoden, og den var i mange år en viktig arbeidsplass og et ruvende symbol på den nye tid. Frithjof Hansen jobbet på  Vannstoffen fra 1962 til det var slutt på å sende hydrogengassen i rør til Såheim. Han forteller levende om oppvekst og yrkesliv på Vemork i Bjørg Johansens bok, «Min verdensarv» fra 2015.
Frithjof Hansen forteller i boka at faren reiste til Rjukan i 1944 og at familien kom etter i frigjøringsåret 1945. Da var Frithjof ett år gammel. Broren hans, Oddgeir, ble født på Rjukan. Han husker familien hadde to soverom, vask oppe og toalett i kjelleren i huset p…
Les videre

Arkitekt Thvorvald Astrups glemte tegninger av Vannstoffen

Bilde
Interessant lesestoff om industriarkitekturen på Rjukan i Rjukan Arbeiderblad lørdag. Bjørn Iversen og Egil Stensrud bringer her hittil ukjente utkast til hydrogenfabrikken på Vemork til torgs. De er hentet fram fra glemselen hos Arkitektene Astrup og Hellern AS i Oslo. Firmaet ble i sin tid etablert av arkitekt Thorvald Astrup, som har satt omfattende spor etter seg på Rjukan. For å nevne noe: Admini, stasjonsbygningene på Rjukanbanen, bygningene på torget og Såheim kraftstasjon, "Såheimsoperaen", den siste sammen med Olaf Arneberg.

Les også tidligere blogginnlegg: Høyblokka på kanten av stupet

Tegningene som nå kommer for en dag viser utkast til hydrogenfabrikken eller Vannstoffen, som var navnet den gangen. Dette var høyblokka som ruvet på kanten av stupet på Vemork fra 1929 til 1977. Det var et åtte etasjer høyt betongbygg, et iøyenfallende industribygg som lyste i mørket og som i 1943 var målet for ni Linge-sabotører som på oppdrag fra London skulle stanse tungtvannspr…
Les videre