Kampen om tungtvannet - kort fortalt

Vil du vite mer om historien som ligger bak TV-dramaet "Kampen om tungtvannet"? Her gir vi deg en rask innføring i noen av de viktigste begivenhetene i årene 1942-1944.

Søndag klokka 20.55 er det premiere på dramaserien "Kampen om tungtvannet" på NRK med Espen Klouman Høiner, Christian Rubeck, Frank Kjosås og Dennis Storhøy i noen av rollene.

Les også: Dette skriver pressen om "Kampen om tungtvannet".


TV-serien - med manus av Petter Rosenlund - bygger på virkelige hendelser og personer og utspiller seg ved opptakten til, utbruddet av og avslutningen av 2. verdenskrig. Vi følger historien til noen av aktørene - blant andre professor og major Leif Tronstad, som spilte en sentral når det gjaldt å hindre tyskerne fra å få nok tungtvann til sitt uranprosjekt. Per-Olav Sørensen har regien.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg

For 70 år siden: Bombingen av Herøya

Bilde
Av Tormod Christiansen
Som et ledd i den tyske økonomiske nyordningen (Grossraumwirtschaft)av det besatte Europa, skulle Herøya bli stedet for en av flere aluminiumsfabrikker. Tilgangen på aluminium var krigsviktig for den tyske rustningsindustrien, og fabrikkanleggene ble tillagt høy prioritet med både anleggsmateriell og mannskap.

Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG (NORDAG) ble stiftet i 1941 som et aksjeselskap med blant annet I.G Farben og Hydro. I Norge var det datterselskapet Nordisk Lettmetall som var ansvarlig for utbyggingen på Herøya. De første spadestikkene til Lettmetallfabrikken på Herøya ble tatt våren 1941.
Fra 1941 til sommeren 1943 arbeidet over 1500 mennesker med å ferdigstille lettmetallfabrikken på Herøya. Blant arbeiderne var det flere franske tvangsarbeidere og såkalte sovjetiske "ostarbeiter".

NORDAG hadde prosjektert at fabrikken på Herøya skulle stå ferdig høsten 1943, noe de allierte hadde fått kjennskap til. I 1943 var kampen om luftherredøm…
Les mer

Bombene over Telemark - kampen om lettmetall og tungtvann

Bilde
Et tilbakeblikk på den allierte bombingen av Herøya for 70 år siden
Av Trond Lepperød

Hvor man enn vendte øyet, møtte man nedstyrtede, veltede eller falleferdige bygninger. Gassene veltet ut over alt så man måtte bruke gassmasker for overhodet å kunne ta seg frem. Alt som het forbindelse med utenverdenen, strøm- og vanntilførsel, telefonforbindelse o.l. var gjort ubrukbart, alle slukningsredskaper, motorsprøyter. ol. var blokkert av nedstyrtede bygninger.

Slik beskrev direktør for Hydros anlegg på Herøya, Tormod Gjestland, synet som møtte ham etter det allierte bombeangrepet 24. juli 1943. Lettmetallanlegget som var under bygging var målet, men også kunstgjødselfabrikken ble hardt rammet. I alt 55 personer mistet livet, ifølge de offisielle kildene, men senere har det vært snakk om 57 omkomne.

Krigsviktig produksjon Som et industrifylke med krigsviktig produksjon under tysk kontroll, måtte Telemark betale prisen i form av allierte bomberaid og sabotasjeaksjoner under okkupasjonen. Mes…
Les mer