"De kom med sine prammer, så raskt som det gikk an"



På morgenen 20. februar 1944 la jernbaneferga D/F Hydro ut fra kai på Mæl klokka 09.45. Det var omtrent etter ruteplanen, men litt forsinket. Ferga som skulle ha med seg last og passasjerer over Tinnsjøen til Tinnoset denne dagen førte også med seg den siste forsendelsen av tungtvann fra Hydros produksjonsanlegg.


Ferga rundet Håkanesodden og satte kursen mot sørenden av Tinnsjøen.

Klokka 10.45 - idet ferga befant seg utenfor plassen Perskås i Rudsgrend midtveis til Tinnoset - hørtes et kraftig smell forut under dekk, og i løpet av tre til fire minutter krenget ferga over og forsvant i dypet av Tinnsjøen. Sprengstoffet som sabotører hadde plassert i bunnen av båten, sprengte et hull på cirka to kvadratmeter i skroget.

Da ferga forsvant i dypet, tok den med seg 14 nordmenn og fire tyske soldater. 29 mennesker om bord ble reddet. Fra gårdene i nærheten strømmet det til redningsmenn som satte prammer på vannet og fossrodde ut.

Dette var aksjonen som satte et endelig punktum for kampen om tungtvannet fra Rjukan under 2. verdenskrig.

På dagen 70 år

På dagen 70 år etter, klokka 10.45, ble det holdt en minnemarkering på parkeringsplassen ved Gravtjønn like ved stedet der ferga gikk ned og de overlevende ble brakt i land.




I overkant av 50 personer deltok i markeringen, blant dem etterkommere av noen av dem som mistet livet i aksjonen. Det ble avduket en ny minnestein på stedet, med navnene på de omkomne. Det ble holdt taler, det var kulturinnslag, og det ble holdt ett minutts stillhet til minne om de omkomne. Ute på innsjøen rodde en gruppe mennesker ut i tidsriktige klær og la ned en krans i bølgene, og på land ble det lagt ned kranser ved minnesmerket av Tinn-ordfører Steinar Bergsland og Notodden-ordfører Jørn Christensen, Anne Spånem fra Fylkesmannen, finansdirektør Eivind Kallevik i Norsk Hydro, en representant for den britiske ambassaden i Oslo og representanter for pårørende.

-All ære til Tinn som tar vare på disse tunge årene, analyserer dem, bringer historien med videre og lar oss lære og minnes, minnes de som uten skyld ble ofre for denne sabotasjen denne kalde vinterdagen i 1944, de 18 som omkom her ute i Tinnsjøen. Dette gjør vi for å hedre dem og deres minne, sa kommunikasjonsrådgiver Anne Spånem, som talte på vegne av Fylkesmannen i Telemark ved markeringen.

De frammøtte fikk også høre Tinnsjøvisa, framført av folkesangeren Unni Boksasp. Et av versene lyder slik:

De kom med sine prammer, så raskt som det gikk an
Og bergede så mange og bar de inn på land
Og opp til gården Perskås de alle sammen gikk
Av Gunleik og av Tora de god forpleining fikk



Her er noe av pressedekningen av arrangementet:







Ordren

"Godkjenner senking av ferge med IMI-last på dypt vann, helst mellom Hesleviken og Digerud".

Med disse ordene - skrevet og sendt 9. februar 1944 - ble ordren gitt om å gå til aksjon og senke jernbaneferga med tungtvannslast, ifølge boka "Professor Tronstads krig" av Olav Njølstad.  Det var hjernen bak tungtvannsaksjonen på Vemork, Leif Tronstad, som sendte beskjeden. Han var bindeleddet i England mellom britiske militærmyndigheter, Forsvarets Overkommando og Norwegian Independent Company No. 1 - bedre kjent som Kompani Linge. Ordren ble gitt til sabotørene Knut Haukelid og Einar Skinnarland, som lå i skjul i Telemark.

- Av vital betydning

Tronstad hadde i forveien fått beskjed fra britene at saken var "av vital betydning for krigføringen". Men det var med tungt hjerte han ga den avgjørende ordren. Tronstad kjente forholdene på Rjukan og  visste at en sprengning av transporten også ville ramme uskyldige mennesker.

"Mange lidelser må befryktes å bli følgen, men vi må håpe de sparer oss for verre ting", kommenterte han i dagboken.

Tidligere saker om tungtvannsaksjonene på denne bloggen:


18. april 2008: Freshman-bok i ny utgave

26. februar 2013: Her raider de Vemork på nytt

5. mars 2013: Vil ha minnemarkering også for fergesenkingen

4. april 2013: Et tilbakeblikk på 70-årsmarkeringen for Vemork-aksjonen

6. november 2013: Minnes bomberaidet for 70 år siden

19. november 2013: Bombingen i 1943: Alt om minnemarkeringen

10. januar 2014: Ferger til filmen

Dampfergen Hydro med tyske soldater om bord en gang under okkupasjonen. Bildet, som er utlånt av Rune Sørli, er hentet fra boka "Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr",  Maana forlag 1999.


De omkom i Hydros forlis i 1944

Passasjerer: Werner Anderson, Notodden. Ingeborg Anderson, Notodden. Unni Lise Anderson, Notodden. Borgny Grønaas, Notodden. Rolf Johansen, Oslo. Johnsen, Notodden. Bjørg Karlsen, Skien. Reidun Karlsen, Skien. Bjørg Moen, Rjukan. Bjørg Nordeng, Vikersund. Kåre Sidney Røed, Rjukan. Berit Welander, Rjukan. Mannskap: Ole Engebretsen, maskinist, Mæl. Halvor Grasdalen, dekksmann, Mæl. Fire tyske soldater, navn ikke kjent.

(Kilde på navneliste: "Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr" - Maana forlag 1999 og Astrid Grønskei 2014 om navnet på bestefaren; Halvor, ikke Halvard, Grasdalen)
Legg inn en kommentar

Populære innlegg

VIDEO: Notodden og bygningene som rommer verdensarvhistorien

40 år siden Vannstoffen ble revet

Arkitekt Thvorvald Astrups glemte tegninger av Vannstoffen