For 70 år siden: Bombingen av Herøya




Av Tormod Christiansen


Som et ledd i den tyske økonomiske nyordningen (Grossraumwirtschaft)av det besatte Europa, skulle Herøya bli stedet for en av flere aluminiumsfabrikker. Tilgangen på aluminium var krigsviktig for den tyske rustningsindustrien, og fabrikkanleggene ble tillagt høy prioritet med både anleggsmateriell og mannskap.

Nordische Aluminium Aktiengesellschaft AG (NORDAG) ble stiftet i 1941 som et aksjeselskap med blant annet I.G Farben og Hydro. I Norge var det datterselskapet Nordisk Lettmetall som var ansvarlig for utbyggingen på Herøya. De første spadestikkene til Lettmetallfabrikken på Herøya ble tatt våren 1941.
Fra 1941 til sommeren 1943 arbeidet over 1500 mennesker med å ferdigstille lettmetallfabrikken på Herøya. Blant arbeiderne var det flere franske tvangsarbeidere og såkalte sovjetiske "ostarbeiter".

NORDAG hadde prosjektert at fabrikken på Herøya skulle stå ferdig høsten 1943, noe de allierte hadde fått kjennskap til. I 1943 var kampen om luftherredømmet over Europa på ingen måte avgjort og Herøya representerte dermed en direkte trussel mot de allierte invasjonsplanene. Fra tysk hold var det kalkulert med en årlig produksjon på 12.000 tonn i det første driftsåret. Herøya havnet derfor på de allierte bombelistene over tilgjengelige mål.

Lørdag 24. juli 1943 kom 179 B-17 bombefly over Herøya. Fly fra ni forskjellige avdelinger deltok i angrepet. Klokken 13.17 falt de første bombene over stedet, flyene kom over i flere svermer og først kl. 14.14 var angrepet over. Tross det sterke luftvernet rundt fabrikken ble bare bombeflyet "Georgia Rebel" skadet, men det klarte å nødlande i Sverige etter å ha blitt skadet av luftvernet over Herøya. Et amerikansk estimat plasserte bombene fra 167 av flyene innenfor målområdet.

Bombeangrepet var med hensikt lagt mellom to vaktskift for å minske tapene hos de norske arbeiderne, likevel var det 57 nordmenn som omkom i og på Herøya. Blant de franske tvangsarbeiderne var det to mann som mistet livet under bombingen. Tyskerne mistet selv fire soldater og to sivilt ansatte.

Store deler av fabrikkanleggene lå i grus etter bombeangrepet og Eidanger Salpeterfabrikk hadde også fått store skader. Ødeleggelsene var såpass omfattende at NORDAG kort tid etterpå besluttet at Herøya ikke skulle gjenoppbygges og all drift skulle avvikles.

Innlegget er skrevet av Tormod Christiansen, bambling og historiker bosatt i Kristiansand, og gjengis med hans tillatelse på denne bloggen. Har du kommentarer eller spørsmål til innlegget, så kontakt blogginnehaver Trond Lepperød på e-post.

Les også:

Da bombene regnet over Herøya (TA, 2009)

Fant navn fra bomberegnet (TA, 2006)

Digitalt museum: Bombingen av Herøya

Tyske planer for lettmetall i Norge (Arkivverket.no)

Eight Air Force Historical Society
Legg inn en kommentar

Populære innlegg

40 år siden Vannstoffen ble revet

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Om 17. mai-slaget på Rjukan i 1914 og andre tumulter i ny bok om syndikalismen