Innlegg

Viser innlegg fra april, 2013

Bygda som brått blei ein by

Bilde
Apropos Rjukan og Notoddens verdensarvsøknad: Kan norsk industristadarkitektur frå byrjinga av 1900-talet gi gode impulsar for byggeskikk og planlegging også i dag? Av Trond Lepperød Kanskje drøymer alle arkitektar og bygningsingeniørar om å få byggje ein by heilt frå grunnen av – langt frå etablerte byar og på jomfrueleg mark. Nokre av datidas fremste arkitektar fekk prøve seg på denne utfordringa da industrireisinga skaut fart i Noreg på byrjinga av 1900-talet og nye tettstader veks opp nær fossekrafta. Der det før hadde vore nokre få gardsbruk, kom det nye småbyar med kraftstasjon og fabrikk som livsnerver. Rjukan i Tinn kommune i Telemark, Tyssedal i Odda kommune i Hordaland og seinare Høyanger i Sogn og Fjordane er døme på slike industristader som veks opp frå ingenting og der behovet for bustader og infrastruktur måtte løysast raskt.  – Her er mange døme på god stadutforming på desse industristadene som blei planlagt frå grunnen av. Det kan vi lære noko av, seier Siri Skjo

Funkis som fenger - i Oslo og på Rjukan

Bilde
Prøvde meg som turist i egen by søndag med byvandring i regi av bymuseet og med arkitekturhistoriker Lars Roede som los. Jeg antok at temaet - funkis i Oslo - var for spesielt interesserte, som meg, men jammen var det et par hundre som halset lydhøre etter guiden, og arrangøren fortalte at bedre besøk har de aldri hatt. Så funkis fenger - 86 år etter gjennombruddet. Kronjuvelen i samlingen, Skansen på kontraskjæret , ble jo revet i 1970, men mange i følget mitt husket den. Og om arkitekt Lars Backer snur seg i graven, kan han trøste seg med at hans "amputerte klassiker" - Horngården på Egertorget står igjen - bygget som var ment å bli Norges første høyhus på 12 etasjer, men ble avspist med åtte. Tvillingårdene Storgata 10a og 12 "oppdaget" jeg først i dag, de stikker nesa fram der Skippergata munner ut i Storgata og Nygata med Folketeaterbygningen midt i mot. Arkitekt er Ole Sverre, mannen som også tegnet Steen & Strøm. Byvandringen endte foran Ove

Arkitekt Thvorvald Astrups glemte tegninger av Vannstoffen

Bilde
Interessant lesestoff om industriarkitekturen på Rjukan i Rjukan Arbeiderblad lørdag. Bjørn Iversen og Egil Stensrud bringer her hittil ukjente utkast til hydrogenfabrikken på Vemork til torgs. De er hentet fram fra glemselen hos Arkitektene Astrup og Hellern AS i Oslo. Firmaet ble i sin tid etablert av arkitekt Thorvald Astrup, som har satt omfattende spor etter seg på Rjukan. For å nevne noe: Admini, stasjonsbygningene på Rjukanbanen, bygningene på torget og Såheim kraftstasjon, "Såheimsoperaen", den siste sammen med Olaf Arneberg. Les også tidligere blogginnlegg: Høyblokka på kanten av stupet Tegningene som nå kommer for en dag viser utkast til hydrogenfabrikken eller Vannstoffen, som var navnet den gangen. Dette var høyblokka som ruvet på kanten av stupet på Vemork fra 1929 til 1977. Det var et åtte etasjer høyt betongbygg, et iøyenfallende industribygg som lyste i mørket og som i 1943 var målet for ni Linge-sabotører som på oppdrag fra London skulle stanse tungtvan

Et tilbakeblikk på 70-årsmarkeringen for operasjon Gunnerside på Vemork

Bilde
Forsvarstopper fra inn- og utland var på plass under 70-årsmarkeringen av tungtvannsaksjonen på Vemork 26. februar. Men det var den siste gjenlevende av sabotørene, Joachim Rønneberg (93), som kom sammen med kona Liv, som var den naturlige hedersgjesten. Operasjon Gunnerside var kodenavnet på operasjonen, der et lag med ni norske spesialsoldater, som hadde fått sin trening i Skottland, klarte å ta seg fram til og sprenge høykonsentrasjonsanlegget for tungtvann på Vemork. Det var fenrik Rønneberg som ledet gruppen av sabotører. De fant en klok rute ned fra sitt skjulested på fjellet og fram til målet, og de kom seg dit og i sikkerhet etterpå uten kamp. Tungtvannet som gikk tapt og produksjonsutstyret som ble ødelagt var et tilbakeslag for tyskerne, selv om de klarte å få produksjonen i gang igjen en tid etterpå og de allierte måtte til med nye aksjoner. (Artikkelen fortsetter under bildene) Alle foto: Bjørn Iversen Den opprinnelige planen for gruppen av sa

Du kan få ansvar for Ammonia og Storegut

Bilde
Det er vel en stund siden det ble lyst ut ledige stillinger på Rjukananen, 22 år etter at Hydro skrudde av strømmen og sa takk for seg, men nå skjer det. Norsk Industriarbeidermuseum, som nå har overtatt ansvaret, søker etter kulturminneansvarlig for fergene. Søknadsfristen er 10. april, og det søkes etter kulturminneansvarlig  håndverker for de to fredete  fartøyene. Arbeidsoppgavene, leser vi på Visitvemork.no , vil være kulturminneforvaltning i nær kontakt med Riksantikvar og fylkeskonservator, løpende vedlikehold, mannskapstjeneste ved behov og samarbeide med fagmiljøet på Norsk Industriarbeidermuseum. Vi  ser med spenning fram til å se søkerlista og hvem som får jobben. Rjukanbanen er Norges største teknisk-industrielle kulturminne og strekker seg fra Vemork og det gamle fabrikksporet i vest til Tinnoset i øst.