Rjukan kan bli verdensarv i 2013


I snart fire år har Tinn kommune arbeidet med å få nasjonale myndigheter til å tenne på ideen, om at Rjukan bør bli en del av verdensarven. I dette intervjuet med TA 21. februar 2008 redegjør kultursjef Øystein Haugan for hvor arbeidet står.

Les artikkelen i TA her.

Les også artikkel i Telen om Tinnosbanens rolle i verdensarv-arbeidet.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

«Et kraftig drønn» - les utdrag fra boka «Reisen med Rjukanbanen»

Bilde
Tinnsjøen, februar 2019. Denne morgenavgangen søndag 20. februar 1944 skulle være en tur som alle andre. Før avgang lå ferja klar i leiet på Mæl med varme på kjelene nede i maskinrommet. Røyken fra skorsteinen var synlig i den kalde lufta. Gradestokken viste ni minusgrader. I skinnegangen på dekket var det denne dagen kjørt om bord elleve jernbanevogner; sju ammoniakktankvogner, to il- og reisegodsvogner og to vogner lastet med 39 fat kalilut. Passasjerene var i ferd med å finne sine plasser om bord. Det var 40 passasjerer og et mannskap på sju på denne overfarten til Tinnoset. Skipsfører var den erfarne Erling Sørensen. Les utdrag fra boka «Reisen med Rjukanbanen». Klokka 09.45 la D/F «Hydro» ut fra kai på Mæl. Blant passasjerene var det flere som hadde vært på besøk på Rjukan og nå skulle tilbake. Ekteparet Werner og Ingeborg Andersson bodde på Notodden, men var begge fra Rjukan. De hadde med seg datteren Unni-Lise på fire år. De to søstrene Bjørg og Reidun Karlsen fra Sk...
Les mer

Omslynget av vannstoff - slik var rørgata fra hydrogenfabrikken

Bilde
Bjørn Iversen, lokalhistoriker med skaperkraft, har et forslag om hvordan hydrogenfabrikkens nå forsvunne rørgater mellom Rjukan og Vemork kan gjenopplives. Les teksten hans her. Rørgata som brakte hydrogen og oksygen til fabrikkene nede på Rjukan var nesten fem kilometer lang. Vannstoffens historie skal fram i lyset igjen. Da er det også på tide å fortelle, og ikke minst vise, hvor omgitt Rjukans befolkning var av industrien. Ta for eksempel rørgata som brakte «vannstoffet» (hydrogenet) og «surstoffet» (oksygenet) til fabrikkene nede i byen. Den slynget seg fra Vemork, nedover langs riksveien, forbi bolighus og over tre hengebruer. Det var en nesten 5 kilometer lang «stålorm». Den sendte av gårde intet mindre enn 30.000 kubikkmeter per time med hydrogengass etter en ombygning og utvidelse på 1950-tallet. Først med tre store rør som brakte gass ned, og ett lite, som brakte kvelstoff (nitrogen) opp, for så å bli utvidet til fire store rør til siden. Kort fortalt vil jeg rekonstruere del...
Les mer

Bombene over Telemark - kampen om lettmetall og tungtvann

Bilde
Et tilbakeblikk på den allierte bombingen av Herøya for 70 år siden Av Trond Lepperød Hvor man enn vendte øyet, møtte man nedstyrtede, veltede eller falleferdige bygninger. Gassene veltet ut over alt så man måtte bruke gassmasker for overhodet å kunne ta seg frem. Alt som het forbindelse med utenverdenen, strøm- og vanntilførsel, telefonforbindelse o.l. var gjort ubrukbart, alle slukningsredskaper, motorsprøyter. ol. var blokkert av nedstyrtede bygninger. Slik beskrev direktør for Hydros anlegg på Herøya, Tormod Gjestland, synet som møtte ham etter det allierte bombeangrepet 24. juli 1943. Lettmetallanlegget som var under bygging var målet, men også kunstgjødselfabrikken ble hardt rammet. I alt 55 personer mistet livet, ifølge de offisielle kildene, men senere har det vært snakk om 57 omkomne. Krigsviktig produksjon Som et industrifylke med krigsviktig produksjon under tysk kontroll, måtte Telemark betale prisen i form av allierte bomberaid og sabotasjeaksjoner under okk...
Les mer