Rjukan på verdensarvlista?

Tinn kommune jobber for å få Rjukan på UNESCOs verdensarvliste, industrihistorien og Rjukanbanen er selvsagt blant kronargumentene. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) stilte seg positiv i et møte med en Rjukan-delegasjon i mai. Les omtalen i Varden her.

Populære innlegg

Kan arkeologer grave fram tungtvannsfabrikken?

Bilde
Denne vinteren vil NRK sende sin storsatsing på dramasiden, Kampen om tungtvannet . Før Rjukan og aksjonen i 1943 igjen settes i søkelyset, lanserer lokalhistoriker og verdensarvildsjel Bjørn Iversen forslaget om å grave fram kjelleren der høykonsentreringen av tungtvannet foregikk den gangen. Se bildene fra innspillingen av TV-serien Det var i kjelleretasjen på den såkalte Vannstoffen, den høye fabrikkbygningen som fram til 1977 ruvet på kanten av stupet foran Vemork kraftstasjon, at de dyrebare dråpene med tungtvann ble framstilt. Det var her sabotørene tok seg inn - foran nesa på tyske vakter - og la sin sprengladning. Tungtvannssabotørene Joachim Rønneberg og Jens Anton Poulsson på Vemork i 1991. (Foto: Trond Lepperød/Rjukan Arbeiderblad) Da fabrikken ble revet i 1977 forsvant også en bit av historien om kampen om tungtvannet, men nå har Bjørn Iversen vunnet gehør for tanken om å spore og eventuelle grave fram denne grunnmuren igjen. Hva som er igjen under bakken, e...
Les mer

Bombene over Telemark - kampen om lettmetall og tungtvann

Bilde
Et tilbakeblikk på den allierte bombingen av Herøya for 70 år siden Av Trond Lepperød Hvor man enn vendte øyet, møtte man nedstyrtede, veltede eller falleferdige bygninger. Gassene veltet ut over alt så man måtte bruke gassmasker for overhodet å kunne ta seg frem. Alt som het forbindelse med utenverdenen, strøm- og vanntilførsel, telefonforbindelse o.l. var gjort ubrukbart, alle slukningsredskaper, motorsprøyter. ol. var blokkert av nedstyrtede bygninger. Slik beskrev direktør for Hydros anlegg på Herøya, Tormod Gjestland, synet som møtte ham etter det allierte bombeangrepet 24. juli 1943. Lettmetallanlegget som var under bygging var målet, men også kunstgjødselfabrikken ble hardt rammet. I alt 55 personer mistet livet, ifølge de offisielle kildene, men senere har det vært snakk om 57 omkomne. Krigsviktig produksjon Som et industrifylke med krigsviktig produksjon under tysk kontroll, måtte Telemark betale prisen i form av allierte bomberaid og sabotasjeaksjoner under okk...
Les mer

Omslynget av vannstoff - slik var rørgata fra hydrogenfabrikken

Bilde
Bjørn Iversen, lokalhistoriker med skaperkraft, har et forslag om hvordan hydrogenfabrikkens nå forsvunne rørgater mellom Rjukan og Vemork kan gjenopplives. Les teksten hans her. Rørgata som brakte hydrogen og oksygen til fabrikkene nede på Rjukan var nesten fem kilometer lang. Vannstoffens historie skal fram i lyset igjen. Da er det også på tide å fortelle, og ikke minst vise, hvor omgitt Rjukans befolkning var av industrien. Ta for eksempel rørgata som brakte «vannstoffet» (hydrogenet) og «surstoffet» (oksygenet) til fabrikkene nede i byen. Den slynget seg fra Vemork, nedover langs riksveien, forbi bolighus og over tre hengebruer. Det var en nesten 5 kilometer lang «stålorm». Den sendte av gårde intet mindre enn 30.000 kubikkmeter per time med hydrogengass etter en ombygning og utvidelse på 1950-tallet. Først med tre store rør som brakte gass ned, og ett lite, som brakte kvelstoff (nitrogen) opp, for så å bli utvidet til fire store rør til siden. Kort fortalt vil jeg rekonstruere del...
Les mer